Høyre: – Arbeiderpartiet har satt seg komfortabelt i baksetet
LUKK

Høyre: – Arbeiderpartiet har satt seg komfortabelt i baksetet

Av Lina Christensen

Publisert 1. desember 2023 kl. 08:57

– Selv om Senterpartiet har statsråden, så betyr det ikke at Arbeiderpartiet kan melde seg ut av forskningsdebatten, sier Kari-Anne Jønnes i Høyre.

Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth savner at Arbeiderpartiet er mer aktive i forskningspolitikken. Han mener partiet ikke er synlige nok sammenlignet med den forrige rødgrønne regjeringen, og at regjeringen ikke satser nok på de aller beste miljøene.

– Dette får vi ta som et velmenende råd fra en som vil oss godt, svarte Ap-nestleder Jan Christian Vestre i et intervju med Forskerforum onsdag.

Annonse

Kari-Anne Jønnes, Høyres forskningspolitiske talsperson på Stortinget, mener Stenseth setter fingeren på noe viktig.

– Hittil har kritikken kommet mest mot Senterpartiet. Derfor er det bra at kritikken også rettes mot Ap, som det største partiet i regjeringen, kommenterer hun.

Ap kan ikke melde seg ut av debatten

At Ap deler statsrådposter med Sp, fraskriver dem ikke ansvar i forskningspolitikken, ifølge Jønnes. Hun kaller det trist at partiet ikke tar mer tak.

– Ap har satt seg komfortabelt i baksetet og lar et Sp uten ambisjoner ture fram. For så lenge Ap er til dels usynlig – vi har i alle fall ikke sett noen ambisjoner i det offentlige rom – så er det Sp som definerer forsknings- og utdanningspolitikken. Og det mener jeg er synd, sier Jønnes.

– Er det ikke naturlig at Sp er mer synlige så lenge de har statsråden?

– Selv om Sp har statsråden, så betyr det ikke at Ap kan melde seg ut av debatten. Ap er og vil være et styringsparti. Det er viktig at de satser på det og er tydelige på hvilke mål de har med forsknings- og utdanningspolitikken, sier Jønnes.

Et distriktspolitisk virkemiddel

Høyre-politikeren er spesielt kritisk til at regjeringen gjør universiteter og høyskoler til «et distriktspolitisk virkemiddel».

– Jeg er fra Innlandet, så jeg vet at distriktspolitikk er viktig. Men hvis forskning og høyere utdanning blir distriktspolitikk, så svekkes kraften i forskning og utdanning.

På spørsmål om hvorfor hun mener Sp mangler ambisjoner, viser Jønnes til et utsagn fra den tidligere Sp-politikeren Anne Tingelstad Wøien. «Vi må også forstå at flertallet av våre institusjoner og fagområder ikke kommer til å bli verdensledende», sa Wøien i 2017.

Utsagnet dreide seg om prestisjeordningen Sentre for fremragende utdanning, men Jønnes mener holdningen er typisk for Sp.

– Sp var imot de fremragende miljøene. Det har forsknings- og utdanningsmiljøene motbevist til gagns, sier Jønnes.

– Det er i stort bred politisk støtte for forskningspolitikken, så jeg mener Høyre overdramatiserer, sier Marit Knutsdatter Strand i Sp. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet og første nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, avviser Jønnes påstand om at Sp er uambisiøse. Hun sier at forskning og utdanning ikke bare skal være «fremragende der Høyre ser behovet», men på områder Stortinget og institusjonene selv peker på.

– Jeg har erfart at Høyre sliter med å forstå at mangfold er en verdi og en styrke, og at ulike utdanningsinstitusjoner tjener forskjellige formål for ulike fag og regioner. Senterpartiet og regjeringen har tydelige ambisjoner for økt tilgang på høyere utdanning og forskning. Det kreves for å takle omstillingen vi står i, skriver Strand i en e-post.

– Høyre hadde levert bedre på langsiktighet

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning peiler ut norske forskningsambisjoner i et tiårsperspektiv, men revideres hvert fjerde år. Da regjeringen la fram den siste planen i fjor, fulgte det for første gang ikke penger med. Regjeringen skyldte på den økonomiske situasjonen og sa at planen må løses innenfor de ordinære budsjettene. Det er ingen god forklaring, mener Jønnes.

 – Det betyr at forskning nå styres fra år til år gjennom budsjettene. Siden forskning har små poster i alle departementene, er postene veldig sårbare. Det betyr at vi trenger en regjering som har en bevisst holdning til forskning. Hvis ikke blir det lett at forskningen kuttes i, sier Jønnes.

– Den økonomiske situasjon er annerledes enn da Høyre styrte. Er du sikker på at en Høyre-regjering hadde lagt fram en plan med økonomiske forpliktelser?

– Ja. Det gir ingen mening å styre forskningen fra år til år. Forskningen er langsiktig. Høyre hadde levert bedre på langsiktighet. Det viste vi i de to langtidsplanene vi la frem, svarer Jønnes, som her viser til at det fulgte med økonomiske forpliktelser til langtidsplanene Høyre la fram i 2014 og 2018.

Jønnes forstår heller ikke hvorfor regjeringen foreslår å flytte penger fra de søknadsbaserte ordningene under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og over til universitetene og høyskolene. Det betyr at forskningsmiljøene får færre midler å søke på, men at universitetene og høyskolene til gjengjeld får mer penger å rutte med.

– Institusjonene er selv tydelige på at ordningene er nødvendige for å jobbe med kvalitet, sier Jønnes.

– Ingenting kan vokse inn i evigheten

– Forskningspolitikken er kjent for konsensus. Hvordan kan du være sikker på at Høyre ville vært mer synlige eller ført en annen politikk enn dagens regjering?

– Det var en tydelig og bevisst satsing når Solberg-regjeringen overtok, sier Jønnes.

Hun viser til at forskningsbevilgningene steg jevnt og trutt fra 2005 da Jens Stoltenberg var statsminister og gjennom Erna Solbergs første periode. Nivået flatet imidlertid ut i 2018.

– Det var en ganske bratt økning. Jeg mener det er bevis på at Høyre er et parti som tar på alvor enigheten om at pengene i oljefondet skal brukes til å investere i framtiden.

– Men nivået flatet ut mens Høyre styrte?

– Det flatet ut på et stabilt høyt nivå. Ingenting kan vokse inn i evigheten. Men det var stabile og forutsigbare vilkår for forskningen. Det savner vi nå, sier Jønnes.

  • Les også: