Forskningsbevilgninger har stått på stedet hvil i fem år
LUKK

FoU-bevilgninger i 2023:

Forskningsbevilgninger har stått på stedet hvil i fem år

Av Asle Olav Rønning

Publisert 1. november 2022

Årets kutt i bevilgninger til forskning og utvikling kommer etter fem år uten vekst.

I forslaget til statsbudsjett for neste år er det satt av 43,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en realnedgang på 1,1 prosent fra i år, ifølge tallene i statsbudsjettet.

I kroner og øre tilsvarer det en reduksjon på 476 millioner kroner.

Annonse

Samtidig faller FoU som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) kraftig, som følge av at Norge tjener godt på høye olje- og gasspriser.

Budsjettforslaget ligger nå i Stortinget og regjeringen vil helst ha budsjettforlik med SV. Partiets forskningspolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård, sier til Forskerforum at SV ønsker å øke bevilgningene til forskning. Partiet har ikke pekt på forskning og høyere utdanning som et spesielt viktig område, men kan komme til å blinke ut noen enkeltsaker fra sektoren i forhandlingene.

Utflating siden 2018

I praksis har de offentlige bevilgningene til FoU stått på stedet hvil siden 2018. Kuttene på 2023-budsjettet passer inn som del av en lengre trend.

− Det har vært en utflating siden 2018. Noen ville kanskje trodd at det ble kuttet enda mer, sier Espen Solberg, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Han mener at 2023-budsjettet totalt sett ikke framstår som en dramatisk endring, men heller kan beskrives som et hvileskjær. Hvileskjær er uttrykket som ble brukt om et av budsjettene til Kunnskapsdepartementet under Stoltenbergs rødgrønne regjering.

Espen Solberg, forskningsleder i NIFU, sier at forslaget om nedgang på neste års statsbudsjett kommer etter år med utflating i forskningsbudsjettene. (Foto: NIFU)

Solberg legger til at det er overraskende at forskning kommer såpass svakt ut når det samlede budsjettopplegget for 2023 ble mindre stramt enn mange hadde spådd.

− Det er på godt og vondt overraskende at det ikke er gjort noen dramatiske grep. Ut fra det som var sagt på forhånd hadde jeg forventet merkbare omprioriteringer, slik at det ble ryddet plass i budsjettet for nye satsinger, legger han til.

Langtidsplan uten penger

Sammen med budsjettet la regjeringen også fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Den har hittil ikke fått noen konsekvenser i form av flytting av penger. Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har varslet at han ikke ønsker å videreføre de tidligere opptrappingsplanene for bevilgninger til prioriterte sektorer i langtidsplanen.

Solberg tolker budsjettet som at regjeringen forventer at forskningsmiljøene følger opp planene innenfor dagens budsjettrammer. Samtidig reduseres Forskningsrådets rolle.

− Det er flere sentrale bevilgninger til Forskningsrådet som kuttes, inkludert driften av rådets virksomhet. Det som lanseres i langtidsplanen ser man ikke noen budsjettmessige spor av. Det forventes at forskningsmiljøene følger opp planen innenfor eksisterende rammer, mens Forskningsrådets rolle tones ned, sier han.

Egentlig ser det ut som om langtidsplanene har oppløst seg selv

Å ha en egen langtidsplan for forskning ble foreslått av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2012. Det ble seinere realisert og fulgt opp gjennom flere rulleringer fram til nå. Solberg spekulerer i om langtidsplanen nå er i ferd med å gå tom for damp.

− Det som kanskje er verdt å merke seg er at den nye langtidsplanen avvikler alt som ligner på budsjettmessige forpliktelser i den neste fireårsperioden. Samtidig skyves systemiske endringer framover til en egen stortingsmelding om forskningssystemet. Egentlig ser det ut som om langtidsplanene har oppløst seg selv, sier han.

Stopp i vekst

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om utgifter til FoU sier at forskning finansiert over grunnbevilgningene til universiteter og høgskoler ble nesten doblet fra 9,4 milliarder kroner i 2011 til 18,1 milliarder kroner i 2019. Så har veksten stoppet opp.

Det er ikke bare de offentlige bevilgningene til FoU som har flatet ut, men bildet er mer sammensatt. SSBs tall viser at samlede utgifter til FoU i Norge har ligget flatt siden 2019, målt i faste 2015-kroner. Disse tallene omfatter også FoU utført av næringslivet.

SSB-tallene sier at universitets- og høgskolesektoren har hatt nullvekst siden 2018, mens næringslivet hadde vekst fram til 2020. Pandemien kan ha påvirket nivået på FoU i næringslivet. Instituttsektoren hadde nedgang i 2020, men vekst i 2021.

BNP-vekst = 33 år med FoU

Det har lenge vært et mål om at FoU skal utgjøre 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) og at offentlige utgifter skal stå for 1 prosent av BNP. 1-prosentmålet ble nådd i 2015 etter opptrapping gjennom flere år. I år og neste år blir dette umulig å nå.

Fakta
Norske myndigheter har som mål at utgifter til forskning og utvikling (FoU) skal økes til 3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
Det offentlige skal stå for 1 prosent av BNP, og næringslivet for resten.
Høye olje- og gasspriser betyr at Norges BNP har vokst kraftig i år. Offentlig finansiert FoU som andel av BNP faller derfor til 0,76 prosent, ifølge regjeringens anslag. Om skatterefusjonsordningen SKATTEFUNN regnes med, blir andelen 0,82 prosent av BNP.
I 2021 var tallene 0,98 prosent uten SKATTEFUNN og 1,07 prosent med.
(Kilde: Statsbudsjettet)

Årsaken er den veldig sterke økningen i Norges inntekter fra eksport av olje og gass. Regjeringens anslag er at Norges BNP øker med nesten 1500 milliarder kroner i 2022. Mye av dette skyldes økte olje- og gassinntekter.

BNP-veksten i år tilsvarer alene hele 33 år med FoU-bevilgninger på dagens nivå.

Derfor faller FoU-andelen. Den blir i år på 0,76 prosent av BNP, det laveste siden 2008. Regjeringen legger til grunn at oljeprisen holder seg høyt på 91 dollar fatet neste år. Da vil BNP holde seg på samme høye nivå, og FoU-andelen i 2023 er beregnet til 0,77 prosent.

Bekymret for unge forskere

Kyrre Lekve er tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet og nestleder ved forskningsinstituttet Simula. Han er også forfatter av boka «Kunnskapsdebatt på villspor,» som kom ut tidligere i høst.

Der tar han for seg debatten om forskningsfinansiering og kritiserer flere av rektorene ved de største norske universitetene for å ha presentert et for svartmalt bilde av den økonomiske virkeligheten for norsk forskning siden 2000.

Kyrre Lekve, tidligere statssekretær for SV og nå nestleder i Simula, advarer mot kutt for unge forskere. (Foto: Bård Gudim / Simula)

I stedet for å formilde at sektoren har vært gjennom en omfattende vekstperiode, mener Lekve at det er presentert et uriktig bilde av nedskjæringer. Det gjør det ifølge ham vanskelig å argumentere for mer penger når det faktisk skjer reelle kutt.

− Sektoren har også vært lite dyktige til å skaffe seg alliansepartnere og venner utenfor egen sektor. Det merker de nå, skriver Lekve i en epost til Forskerforum.

Lekve mener at kuttene i budsjettforslaget for 2023 ikke er overraskende. Han er mindre opptatt av totalsummen til forskning enn de konkrete tiltakene.

− Der mener jeg kuttene og utsettelsene av Fripro er det som virkelig har en negativ effekt. Mangelen på denne typen midler å søke på, gjør det mye vanskeligere for de mest lovende, unge forskerne våre å starte karrieren sin i Norge. Det er negativt for norsk forsknings framtid, mener han.

Artikkelen er endret 04.11. klokka 12.30. I en tidligere versjon sto det at realnedgangen i offentlige bevilgninger til FoU i budsjettforslaget for 2023 etter Forskerforums egen utregning var 467 millioner kroner. Det korrekte tallet skal være 476 millioner kroner, se også Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett 2023 tabell 5.1.

  • Les også: