Publisert 28. oktober 2022 kl. 14:36
Universitets- og høgskolerådet, Akademiet for yngre forskere, Akademikerne og Forskerforbundet har bedt Stortinget om å bevilge 200 millioner kroner til Fripro, Forskningsrådets store program for fri forskning. De argumenter for at utlysningen er særlig viktig for forskere tidlig i karrieren.
Men hva mener politikerne?
Det er SV som sitter med forhandlingskortet, og som er regjeringens foretrukne budsjettpartner. Partiet har allerede uttalt at de vil frede gratisprinsippet for de utenlandske studentene fra land utenfor EØS-området. Men vil de gå med på en ekstrabevilgning til Fripro på 200 millioner kroner i tillegg?
Freddy André Øvstegård, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier at SV holder på med å lage sitt alternative budsjett nå, og at han derfor ikke kan forskuttere noe.
– Det vi generelt kan si er at vi vil øke bevilgningene til forskning, sier Øvstegård.
SV-politikeren legger til at Forskningsrådet står i en krevende situasjon, og at han deler bekymringen for de unge forskerne. Forskningsrådet må nemlig spare inn i tildelingene sine og har sagt at de ikke kan dele ut Fripro-midler i 2023.
Da Forskerforbundet deltok i komitehøringene på Stortinget spurte stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Elise Waagen, om Fripro er det eneste som kan hjelpe de unge forskerne.
– Nå går vi i forhandlinger med SV. Dette er det vi har lagt fram som utgangspunkt for statsbudsjett, og så må vi se hvor det bærer hen, utdyper Waagen til Forskerforum.
– For vår del, er det kjempeviktig at vi klarer å bevare de unge forskerne. Det å ha en langsiktighet, og sørge for at vi nå går gjennom finansieringssystemet for forskningen, og at det også er med det for øye, er viktig for oss.
– Deler dere bekymringen for de unge forskerne?
– Det er kjempetydelig og alvorlig tilbakemelding. Det må vi ta på største alvor, sier Waage.
Marit Knutsdatter Strand er stortingspolitiker i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet – partiet som har statsråden for forskning og høyere utdanning.
– Jeg må viser til forhandlingene, og da kan ikke jeg forskuttere hva som kommer ut av det. Men du hører jo stemmingen på hvordan vi har det og tar det, sier Strand, og viser til diskusjonen i komitehøringene.
– Hvordan tar dere det da?
– Det er mange tøffe kutt og prioriteringer i et budsjett, i lyst av tøffe tider. Det er det alle har fått med seg. Hva som kommer ut av forhandlingene, er for tidlig å si.
– Men er Fripro noe dere ønsker å prioritere?
– Det er SV som har forslagsmakta inn i forhandlingene, vi har lite vi skulle ha sagt på initiativ der.
Kari-Anne Jønnes fra Høyre vil heller ikke svare på om de vil kjempe for en ekstra Fripro-bevilgning. Også hun viser til at deres alternative statsbudsjett ikke er ferdig enda.
– Fripro er viktig, særlig for de unge forskerne, sier Jønnes.
– Nå jobber vi med vårt alternative statsbudsjett, der har vi stort fokus på at handlingsregelen skal brukes riktig, og at vi gjør riktige prioriteringer som sikrer Norge for framtiden, sier Jønnes, som her viser til at handlingsregelen ikke bare anbefaler hvor mye penger som skal brukes i statsbudsjettet, men også til hva, som for eksempel forskning og utdanning.
Abid Raja er Venstres representant i utdannings- og forskningskomiteen og har tidligere gått hardt ut mot Ola Borten Moes innsats som forsknings- og høyere utdanningsminister. Men siden Raja for øyeblikket befinner seg i USA, svarer Alfred Bjørlo i Næringskomiteen i stedet. Bjørlo sier at Venstre er svært uroet over regjeringens håndtering av forskningssektoren. I midten av november vil partiet legge fram sitt alternative budsjett, og der vil de gjøre plass til Fripro, lover Bjørlo.
– Jeg kan allerede nå si at vi der kommer til å prioritere mer penger til forskning – ikke minst i form av frie forskningsmidler. Venstre støtter kravet om mer midler til Fripro i statsbudsjettet for 2023, og kommer til å legge fram forslag om det, skriver Bjørlo i en e-post.
