Nyheter | Lærebøker
Publisert 08. juni 2026 kl. 14:01
Det er ikke ubetydelig på hvilket språk man skal lære et fag, som matematikk. Ikke minst hvis man skal lære det videre. Når læreren står i klasserommet og skal forklare algebra, bør de vite at uttrykket heter boolsk på norsk, ikke boolean som på engelsk. Da trenger de også lærebøker på norsk.
Men når lærerstudenten skal kjøpe pensumbøker, koster det norske læreverket alfa nesten 2500 kroner. Det er heller ikke mye å spare på å kjøpe de tre bøkene som e-bøker, eller ved å lage en pakkepris. Det forklares av det røde klistremerket med på bokens forside: «Fastpris bok i hht norsk bokavtale».
Om det er prisen som blir tungen på vektskålen er vanskelig å si. Men dagsferske tall fra Forleggerforeningen viser at i fjor kjøpte en gjennomsnittlig student 1,5 norske lærebøker.
Forleggerforeningens statistikk går tilbake til 1997. Studentene den gang var en bokglad gjeng som kjøpte 5,8 norske bøker i snitt per år.
Siden den gang har det stort sett gått én vei:
Salget av norske lærebøker for høyere utdanning holdt seg ganske stabilt på rundt 700.000 i året helt siden årtusenskiftet, selv om antallet studenter økte med rundt 5000 i året.
Så gjorde læreboksalget et hopp i pandemitiden, da flere tok utdanning og biblioteker var stengt. Men de siste årene går salget én vei. 650.000 solgte bøker i 2022. 560.000 bøker i 2023. 470.000 i 2024. Og de nyeste tallene: 464.000 lærebøker i 2025. I 2023 bikket boksalget for første gang under to bøker i året per student. I 2024 var forlagenes omsetning på lærebøker omtrent lik som i 1997, målt i kroner og uten å ta hensyn til prisveksten ellers i samfunnet.
– Når markedet imploderer sånn som det gjør nå, når ingen kjøper bøker, så kommer ikke folk til å produsere dem heller. Så enkelt er det, sier Trine Skei Grande til Forskerforum.
Ifølge Trine Skei Grande, som nå er direktør i Den norske forleggerforening, har antall forlagsansatte som jobber med akademiske bøker gått ned med 40 prosent de siste årene.
Fra 2024 til 2025 var det en markant nedgang i antall nye lærebøker, antallet nye titler faller for første gang under 200.
Det har skjedd mye med tilgang på kunnskap siden 1997. For 30 år siden måtte internett ringes opp over en telefonlinje. Det var både dyrt og tregt. Web-epost kom i 1996. Google ble grunnlagt i 1998. De første smarttelefonene kom i 2000, Wikipedia i 2001 og først det året hadde over halvparten av norske husstander internett hjemme. Diskettstasjonene ble borte rundt 2003. Samtidig fikk UiO trådløst internett. Fram til 2008 hadde Studentsamskipnaden i Oslo fortsatt hybler uten internett. Mye som før måtte være på papir, kan nå like gjerne være digitalt.
– Jeg er ikke så veldig opptatt av den fysiske boken. Du kan godt ha digitale læremidler. For hva er læreboken i sin grunnleggende form? Jo, det er en redigert, kuratert og helhetlig framstilling av et fag. Vi må ikke miste kurateringen. Læreboken er broen mellom forskningen og de som vil lære av den. Den broen kan ikke erstattes, sier Grande.
På Akademikas bokhandel på OsloMet fyller lærebøkene for lærere halve lokalet. De aller fleste er på norsk, og de færreste har fastpris-klistremerket.
Men likevel mener Grande at disse bøkene ikke lenger vil bli produsert om fem år. Selv om det er store kull, har de få egne fellesfag. Det er et begrenset marked og mange av bøkene er for smalere spesialiseringer enn matematikk.
– Det språklige eksperimentet med å ikke formidle akademia på morsmålet til folk, det har vi prøvd så mange ganger at der har vi ganske mye erfaring og empiri, sier Grande, og hun legger ingenting mellom for å skildre effekten:
– Da blir folk dumme, sier Grande.
Studiene blir i hvert fall vanskeligere. Grande forteller om lærerstudenter på Grønland som brukte dobbelt så lang tid som studentene i Danmark, fordi de ikke fikk undervisning på morsmålet sitt. Og om studenter i Sverige som medgår at de forstår mer omtrentlig på engelsk enn svensk.
En svensk rapport viser at selv om forelesningene er på svensk, og studentene kan skrive eksamener på svensk, så får de et ekstra lag med utfordringer når de må oversette kunnskapen fra engelskspråklige bøker.
Noen fag kan overleve på norsk, ifølge Grande. Juss kommer til å bli gitt ut på norsk fordi lovene er nasjonale. Noen standardverk på sykepleie kan også overleve, mener hun, fordi sykepleiestudiene har store kull med nasjonale læreplaner.
Grande er ikke i tvil om hvor problemet ligger:
– Et av problemene er at det er fast pris på læremidler, sier den tidligere kunnskapsministeren.
Da den nye bokloven kom i 2023 fikk lærebøker fast pris i 12 måneder, mens de tidligere kunne slippe unna med minimum fire måneder, avhengig av utgivelsestidspunkt.
Det var mange som ønsket denne fastprisen. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Norsk Studentorganisasjon (NSO) fryktet store prisforskjeller mellom bøker for de små og de store fagene, eller på ulike studiesteder. NFFO mente også det var viktig for å sikre norsk fagspråk. På den andre siden sto for eksempel Universitetsbibliotekene NTNU og UiT som fryktet at fastpris hindrer utvikling av digitale ressurser og abonnementspakker.
Det har vist seg at fastprisordningen gjør det umulig å inkludere nye lærebøker i elektroniske abonnementstjenester, på grunn av fastprisperioden.
Grande bruker sykepleiestudentene som eksempel. Mange steder har de en omfattende bok om anatomi på pensum første semester. Men mange av studentene kjøper heller et digitalt tilbud som har videoer og øvingsoppgaver. Forlaget som lager anatomiboken har også et oppgavehefte, men de kan ikke selge begge to til en pakkepris.
– Hvis du lager en sykepleierbok med en digital løsning, så kan du ikke pakketere det og si: ‘Hallo, sykepleiestudent. Hvis du betaler så mye per måned, skal du få tilgang på alle lærebøkene på ditt felt.’ Det er ikke lov. Hvis du har noe nytt inni der, så skal du da ha fast pris for den nye delen. Det gjør det vanskelig å lage gode pakketilbud for studenter.
Universitets- og høyskolerådet (UHR) var blant dem som var for fastpris da bokloven var på høring.
– Standpunktet vårt har ikke endret seg siden 2022. Fastpris kan bidra til å sikre forutsigbare rammevilkår for forskere som publiserer forskning i bokformat, og dette er grunnen til at vi støttet dette den gang, skriver Nina Sandberg i en epost til Forskerforum.
Da bokloven ble vedtatt for tre år siden ba Stortinget om en utredning om fastprisen på lærebøker og digitale læringstjenester. Den utredningen kommer i sommer.
UHR har ikke konkludert på forhånd.
– Samtidig er vi åpne for en utredning som kan bringe nye momenter inn i diskusjonen. Vi kommer lese denne utredningen med interesse når den foreligger, skriver Sandberg.
Siden 2009 har alle elever på videregående skole hatt gratis skolebøker. Nå har Norsk Studentunion vedtatt at det samme bør gjelde for høyere utdanning, at pensum skal omfattes av gratisprinsippet.
Forleggerforeningen har lagt merke til NSOs vedtak.
– Det er et veldig rart system: Vi gir gratis bøker til alle elevene helt til de kommer til det punktet i livet der de garantert har dårligst råd. Da syns vi at de skal lære seg å begynne å betale for bøker. Det er jo en litt krevende pedagogisk oppgave, sier Grande.
