Nyheter | Kunstig intelligens
Publisert 03. september 2026 kl. 08:53
– Her er det lov å bruke KI helt uhemmet, sier fysikkprofessor Anders Malthe-Sørenssen.
Han er omtrent 20 minutter uti årets første forelesning om elektromagnetisme. Først har han introdusert fagets muligheter: Haisanser, lyn, målinger av hjerneaktivitet.
Nå handler det om emnets arbeidsmåter: Forelesninger, grupper og seminarer. Pensum, oppgaver og et større essay.
– KI kan gjøre programmeringen hvis dere vil, men dere må dokumentere det. Skriv «nå brukte jeg KI til å skrive dette programmet», sier han.
Når forelesningene etter hvert penser over på selve faget, er beskjeden motsatt. Legg bort notatene, skru av skjermen og forklar til en medstudent det Malthe-Sørenssen nettopp gikk gjennom.
Grunnen til at det er ekstra interessant å høre hvordan Malthe-Sørenssen bruker kunstig intelligens (KI) i undervisningen sin, er at han leder det offentlige utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning. Utvalget ble oppnevnt i mars 2025 og skal levere sine anbefalinger innen 6. november.
Da er det fire år siden språkmodellen ChatGPT ble lansert og skapte tilnærmet panikk i høyere utdanning.
Malthe-Sørenssen merket fort at en av undervisningsmetodene hans havarerte. Før pleide han å be studentene forklare for hverandre og så rekke opp hånden og presentere svaret. I stedet for å prøve å finne svarene selv, begynte de å spørre språkmodellen. Resultatet ble raske svar, men lite læring.
– Da er det språkmodellen som har blitt god i fysikk, ikke du, og den har ikke blitt noe særlig bedre, sier Malthe-Sørenssen til studentene.
Malthe-Sørenssen kaller metoden «pugging i plenum». Det kan være helt enkelt, som at han stiller et spørsmål og bruker mentometer for å la dem svare, eller litt mer avansert, som at han introduserer en formel eller en utregning, og så skrur av skjermen.
– Så ber jeg alle lukke igjen læreboken, skrive ned det de husker og prøve å forklare til personen ved siden av seg det konseptet som jeg akkurat introduserte. Så det er ikke store ting, sier han da Forskerforum møter ham på kontoret etter forelesning.
Like tydelig som han forklarer at de kan bruke KI i essayet sitt, må han forklare at de ikke skal bruke KI i disse oppgavene, for da kortslutter de prosessen der kunnskap skal gå fra arbeidsminnet til langtidsminnet.
– Jeg kan ikke vite om de gjør det, men hvis en del av studentene rundt deg lukker igjen boken, så er det litt pinlig ikke å gjøre det. Det er et sosialt press til å gjøre ting som er litt vanskelig, og som du trenger litt hjelp til å komme over terskelen for å gjøre, sier han.
Studentene i salen er stort sett på tredje året. Mange av dem gikk på videregående da språkmodellene kom, og de har aldri studert uten å ha en språkmodell i sidesynet. En av studentene er Tobias Horn. Han begynte å studere før språkmodellenes inntog, og har sett hvordan KI kan gi en illusjon av læring.
– Jeg har sett mange studenter bli litt sviktet, særlig da KI var nytt. Hvis man sliter med stoffet, særlig i matte, så bruker man KI og føler at man får det forklart, men så tror jeg at man mister en viktig del av læringsprosessen som kommer fra å stå litt fast.
– Men hvis man er flink, så tror jeg KI kan gjøre deg sterkere. Det forsterker den situasjonen du er i. Det blir et klasseskille, sier han til Forskerforum.
Horn er fortsatt glad i den tradisjonelle pensumboken og leseplassene på biblioteket.
– KI kan bli en boble, men hvis man er nysgjerrig og har fokus på å oppnå noe, så er det et kjempeverktøy. Jeg har alltid vært glad i å søke på internett og lese mye. KI er litt det samme, bare på steroider. I stedet for å google, kan KI gi deg personlig tilrettelagte svar på akkurat det du vil, forteller Horn.
Medstudent Mona Nor opplever at svarmaskinen like gjerne kan hindre ekstrainnsatsen.
– Nå får du svarene på akkurat det du lurte på. Før måtte du gjøre masse research og lese mye, gjøre et kritisk utvalg for å finne det du trenger og så skrive det sammen i en tekst. Nå føler jeg at jeg har mistet den ferdigheten, frykter Nor.
Malthe-Sørenssen ser det samme: God bruk av KI kan skape superstudenter. Dårlig bruk av KI kortslutter læringsprosessen. Så hva gjør han for å få mer av det første, mindre av det siste, og uten å snyte studenter som Nor for mestringsfølelsen fra større oppgaver?
For det første er en stor del av den første forelesningen viet ulempene med KI.
– Jeg har blitt mer bevisst på å snakke med studentene om de kognitive ulempene, forklarer Malthe-Sørenssen.
Fysikken må altså vente litt. Malthe-Sørenssen snakker om «Å lære å lære 2.0». I fjor undersøkte selskapet Antropic hvordan studentene bruker språkmodellen deres, Claude. Selv Antropic ble bekymret for at studentene overlater det kognitivt krevende arbeidet til språkmodellene, fordi studentene bruker KI til å skape og analysere, altså de mest krevende kognitive oppgavene. De bruker KI i mye mindre grad som verktøy for å huske eller forstå, der det kan hjelpe mer og gjøre mindre skade. Kjært barn har mange navn, som kognitiv overgivelse, kognitiv latskap eller kognitiv avlastning.
Til studentene forklarer han:
– Hvis dere til enhver tid har Chat åpen på skjermen, og så spør Chat hver gang noe er vanskelig, da kortslutter dere læringen og gjør dere selv en bjørnetjeneste.
Studentene har nok fått høre mange ganger at de ikke skal la KI skrive teksten for dem, men Malthe-Sørenssen advarer også mot KI i andre deler av skrivingen.
– Jo tidligere de bruker KI, jo mindre lærer de. Hvis de slipper KI løs helt fra de skal lage disposisjonen, så går det dårlig.
Mona Nor forteller at hun ofte bruker KI når hun skal løse regneoppgaver og ikke får det til.
– Jeg spør hva jeg gjør galt, og om det er en bedre måte å gjøre det på. KI har lært meg noen skikkelig gode triks som jeg også har brukt på eksamen, sier hun.
Sånn sett er hun en ideal-student for Malthe-Sørenssen. Det er dette han vil at de skal bruke KI til, heller enn å få ferdigtygde løsninger. Nytt av året er derfor et tilbud til studentene om en pensumbot og en oppgavebot, som er instruert til å forklare og lage eksempler, men ikke løsninger. Malthe-Sørenssen har skrevet pensumboken, og notatene har han matet inn i UiOs egne språkmodeller.
– Bottene har fått instruksjoner som gjør at hvis studentene bruker dem, så får de en mer pedagogisk bruk av KI-modellen enn hvis de bare bruker KI direkte, forteller han.
Enn så lenge ser han at andelen studenter som bruker vanlige språkmodeller i seminarundervisningen har gått litt ned til fordel for hans modeller.
Tobias Horn har testet begge modellene, men synes selv disse bottene gikk for langt i å tilby ferdige svar. Han kaller språkmodellene for «people pleaser».
– Nesten uansett hvordan jeg formulerte spørsmålet mitt, gikk den rett til fasit. Jeg ba om litt mer subtil hjelp og så ga den meg hele koden til et fullt program. Men den fungerte jo til det.
Hvis Tobias Horn velger å bruke programmet botten ga ham, er beskjeden fra Malthe-Sørenssen klar: Fortell hvor og hvordan du har brukt KI og hvordan du har evaluert resultatet.
Studentene samler poeng gjennom deltakelse på seminarer og innleveringer av både et større essay og ukentlige småoppgaver. Småoppgavene rettes av Malthe-Sørenssens botter, med mindre studentene ber om menneskelig tilbakemelding.
Essayet skal de presentere muntlig foran en gruppe medstudenter. Studentene får ikke karakterer, fordi det viktigste ikke er hvor høyt nivå presentasjonen er på.
– Det er et arbeidskrav at de skal ha deltatt og gjort den muntlige presentasjonen. Det er viktig å få erfaringen med å presentere noe faglig i en kontekst som gir litt stress, fordi det er andre studenter rundt.
Presentasjonen er også en effektiv avsløring av om studentene har tatt for mange snarveier med kunstig intelligens. Der står studentene stødig.
– Vi har ikke observert noen klar endring i at studentene er dårligere forberedt eller forklarer fysikken dårligere i den situasjonen, sier Malthe-Sørenssen.
Malthe-Sørenssens emne har også et fullt sett med mini-forelesninger og tilhørende oppgaver som studentene kan jobbe med helt på egen hånd. Men det kan fort bli ensomt, akkurat som at det blir mer ensomt når studentene diskuterer med språkmodellen heller enn medstudentene og faglærerne.
Derfor må studentene samle poeng gjennom deltakelse og innleveringer.
– Jeg gir dem ikke poeng for å møte opp på forelesninger, men de får poeng for alle de andre tingene. Det er ut fra hva jeg tenker bidrar mest i læringen deres, og hvor det er viktigst at det er andre studenter til stede. På forelesningene er det ikke så viktig at det er mange andre studenter til stede. Men når vi har seminar hvor alle sitter sammen og jobber, så er det viktig at de andre studentene er der. For da bygger man et studiemiljø, sier Malthe-Sørenssen.
Når KI kan brukes uhemmet, opplever Malthe-Sørenssen at en liten gruppe bruker språkmodellene til å gå utenfor pensum. Han kaller dem studenter 2.0. De bruker KI til å utvide mulighetene for hva de kan løse, heller enn å erstatte den vanskelige læringen.
– Vi ser en liten endring i at noen prosjekter nå blir mer avanserte. Det er litt enklere for studentene å jobbe med mer avanserte problemstillinger fordi de kan få hjelp med litt av kodingen eller tilbakemeldinger utenfor pensum.
– Hvis jeg spoler tilbake til pre-chat, så var det mange flere studenter som valgte oppgaver som var mye nærmere våre eksempler. Mens nå velger de litt friere. Plutselig har jeg en student som er interessert i hvordan elektriske gitarer virker. Men det er nok en liten trendendring. Det er ikke sånn at alle plutselig har gått og blitt mer kreative, forteller Malthe-Sørenssen da Forskerforum møter ham på kontoret etter forelesning.
Før forelesning summet det i Store fysiske auditorium. Studentene småpratet om sommeren og emner som kolliderer. Etter hvert vil det tynnes i rekkene. Det er helt greit for Malthe-Sørenssen.
– Hvis dere skal gjøre alt, gå på forelesningene, lese pensum og se miniforelesninger på nett bruker dere for lang tid. Gjør bare nok til at dere kan gjøre oppgavene, oppfordrer han.
Det er uansett ikke forelesningene de lærer mest av. For de som faktisk møter opp, vil han fortsette å skru av skjermen og be dem huske selv.
Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover.
Dette hjelper også oss med å nå ut til flere lesere som er interessert i uavhengig journalistikk om forskning og høyere utdanning.
