Bransjekrangel om fastpris for lærebøker i høyere utdanning
LUKK

Ny boklov:

Bransjekrangel om fastpris for lærebøker i høyere utdanning

Av Lina Christensen

Publisert 23. november 2022

Forleggere og bokhandlere er uenige om hvem som skal bestemme prisen på pensumbøkene.

– Fra en forfatters synspunkt, er det absolutt en fordel at lærebøker for høyere utdanning omfattes av bokloven, sier Gunn Imsen, pedagogikkprofessor og forfatter av lærebokklassikeren «Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi» som har kommet i seks utgaver siden den første utgivelsen i 1984.

– Som forfatter ligger det mye arbeid i ei bok. Det er hyggelig å få noe igjen for arbeidet. Det går med mye fritid og helger, sier hun.

Annonse

Regjeringen er i gang med arbeidet med en ny boklov, som skal regulere forholdet mellom forlag, bokhandel, bibliotek, forfatter og leser. Høringsfristen gikk ut 18. november.

Et av de viktigste forslagene i loven er å innføre obligatorisk fastpris på bokutgivelser. I høringsnotatet foreslår Kultur- og likestillingsdepartementet at fastprisen beregnes fra utgivelsesdato og løper en fast periode, enten i tolv eller atten måneder.

Så langt er det uklart om bokloven skal inkludere «fagbøker for profesjonsmarkedet» og «lærebøker for høyere utdanning». I dag er disse bokgruppene regulert av en frivillig bokavtale mellom forleggere og bokforhandlere, der fastpris gjelder i bokens utgivelsesår og fram til 1. mai året etter.

Fakta
Boklov

Regjeringen har sendt et forslag til ny boklov på høring.

Målet er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur.

Et av forslagene i loven er å innføre obligatorisk fastpris de første tolv eller atten månedene fra utgivelsen.

Høringsnotatet skisserer to løsninger for fagbøker for profesjonsfag og lærebøker for høyere utdanning. I det ene forslaget er disse bokgruppene omfattet av loven, i det andre forslaget holdes bøkene utenfor.

To alternative lovforslag

Kulturdepartementet har lagt fram to alternative forslag for akademiske fagbøker og lærebøker i høringen:

  • Forslag 1: Bøkene er omfattet av lovens virkeområde. Her kan akademiske bokhandlere fortsatt selge lærerbøker til studenter med fastpris, enten i tolv eller atten måneder.
  • Forslag 2: Bøkene er ikke omfattet av lovens virkeområde. Da blir det opp til forhandleren å sette prisen.

Forleggere og bokhandlere er splittet i synet på fastpris for fagbøker i høyere utdanning. Forleggerforeningen mener fastpris ikke er hensiktsmessig ettersom bøkene i økende grad erstattes av digitale læremidler. Frie priser kan gjøre det enklere for digitale læremidler på norsk å konkurrere med engelskspråklige alternativer, argumenterer Forleggerforeningen. Bokhandlerforeningen mener derimot at en fastpris er avgjørende for å opprettholde de akademiske fagbokforhandlerne. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) kommenterer at fastpris bidrar til at «det kan skrives bøker på norsk i alle fag» og at «prisen på pensumbøker ikke blir styrt for mye av hvor mange studenter som faktisk tar faget».

– For studentene er det en fordel med billige bøker, lærerbøker kan bli dyre, sier Gunn Imsen, som likevel mener det er et viktig poeng at en fastpris sikrer like vilkår for små og store fag.

– Det er en fordel med stabil pris, slik at bøkene ikke dumpes på billigsalg, sier hun.

NSO: Ønsker bokhandlere på campus

Imsen får støtte av leserne av lærebøkene, altså studentene. Ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO) er det en fordel for de akademiske fagbokforhandlerne rundtomkring på universiteter og høyskoler at pensumbøker inkluderes i bokloven.

– En fastprisløsning vil gi de mindre forhandlerne den forutsigbarheten de trenger for å drive bokhandel så nær studentene som mulig, sier leder Maika Marie Godal Dam.

Forskerforbundet, som viser til at de har mange medlemmer som virker som forfattere, mener at en boklov med fastprisregime bør inkludere all litteratur. Fagforeningen argumenterer for at dette er med på å beholde og videreutvikle det norske fagspråket.  

Universitets- og høgskolerådet (UHR), en interesseorganisasjon for universiteter og høyskoler, foretrekker også lovfesting, forutsatt at «multimediale læremidler unntas fra bokloven». De mener at fastpris kan bidra til å sikre forutsigbare rammevilkår for forskere som publiserer forskning i bokformat.

Maika Marie Godal Dam i NSO mener fastpris for lærebøker er gunstig for campusbokhandlere. Foto: Lina Christensen

Universitetsbibliotek: Ønsker ikke fastprisordning

Universitetsbibliotekene ved NTNU og UiT – Norges arktiske universitet skriver derimot i sine høringssvar at de foretrekker at fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning holdes utenfor bokloven. Sigurd Eriksson, biblioteksjef ved NTNU, mener en lovfestelse kan hindre utviklingen av norske digitale lærings- og forskningsressurser. Han viser til at den fysiske lærerboka brukes av stadig færre: I 2021 kjøpte NTNU inn færre enn 10 000 nye bøker. Samme år lånte de ut rundt 80 000 fysiske bøker, mot 120 000 bøker i 2018.

– En tredjedel av det fysiske utlånet har forsvunnet i denne relativt korte perioden. Samtidig har bruken av digitale ressurser økt mer. Det er ikke det at det leses mindre, men at det er færre fysiske bøker, sier Eriksson.

– Men studentene sier de ønsker fysiske bøker?

– Det er ikke sånn at det er et mål i seg selv med null fysiske bøker, men vi ønsker gode løsninger for digital tilgang, slik utenlandsk litteratur har. Det ønsker også studentene. For norske fagbøker er det ingen gode løsninger for digital tilgang i dag, sier Eriksson.

Et tiltak for å bevare norsk fagspråk

Universitetsbibliotekets hovedargument er at norske pensumbøker bør være minst like tilgjengelig digitalt som utenlandske bøker. Slik er det ikke i dag, mener Eriksson.

– Vi mener dette er et tiltak for å bevare norsk fagspråk, sier Eriksson.

Lederen i NSO er imidlertid uenig i argumentet om at bokloven kan gå på bekostning av utviklingen av digitale læremidler.

– Studentene ønsker pensum i fysisk format. Det er ikke noe i veien for å tilby pensum på ulike måter, for eksempel digitalt, men det må også være et fysisk tilbud. Derfor er det viktig å bevare campusforhandlerne, som er der studentene er, og som vet hva studentene lurer på, sier Maika Marie Godal Dam.

Gunn Imsens erfaring er at forlagene ivaretar sine egne interesser og at disse ofte sammenfaller med forfatterens interesser.

– For mitt eget vedkommende spiller nok dette ikke så stor rolle. Forlaget mitt fastsetter prisen. Det tillater så langt heller ikke digitalisering av bøkene mine, med unntak av lydbøker for synshemmede, sier Imsen.

  • Les også: