Publisert 24. februar 2022
– Noen ganger må vi bruke flere år før forskeren sier ja, sier Hege Munch Gundersen, forlagssjef i Universitetsforlaget.
Hun snakker om å skrive lærebøker for høyere utdanning. Forlaget jobber tett med fagmiljøene for å kartlegge hva som mangler av pensumlitteratur. Men ifølge Gundersen får de oftere nei enn før. Problemet er at lærebokskriving tar tid fra meritterende aktiviteter, som å publisere vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
– Begrunnelsen vi møter er at de føler seg forpliktet, enten fordi de eksplisitt er pålagt å skaffe tellekantpoeng til institusjonen, eller indirekte ved at det vektlegges i alle instituttrapporter og oversikter, forteller Gundersen.
– Men det er ikke så rart. Insentivsystemet er satt i verk for å virke, og det må vi bare fastslå at det gjør.
Men ikke alle er vonde å be. Noen gjør som Gunn Imsen og vier livet sitt til å skrive lærebøker. Da får det være det samme med tellekantene.
– Imsen! Den kjenner vi!, utbryter en bibliotekar på Deichman bibliotek, filial Tøyen.
Forskerforums journalist er på utkikk etter ei bok, men den står ikke der nettsiden sier den skal stå. Det er da den oppmerksomme bibliotekaren kommer til unnsetning, og vi får framført vårt ærend: læreboka Elevens verden.
La oss begynne med en presentasjon: Innføringsbok i pedagogisk psykologi, brukt som pensum for lærer- og pedagogikkstudenter siden utgivelsen i 1984, og har siden blitt revidert fem ganger, sist i 2020.
– Jeg pleier å si at hvis lærerutdanningen er dårlig, så har jeg en del av skylden, sier bokas forfatter Gunn Imsen på telefon fra Trondheim, når journalisten etter flere forsøk har funnet seg et ledig eksemplar.
Kanskje har hun rett, for boka har vært på markedet i snart 38 år.
– Den har nok solgt et sekssifret antall eksemplarer, sier Imsen, som er professor emerita i pedagogikk ved NTNU.
En av grunnene til at boka fortsatt brukes mye, mener professoren, er at hun har gjort noe som ikke er så vanlig i lærebøker om psykologiske temaer:
– Jeg har satt teoriene inn i en samfunnsmessig sammenheng. Jeg skriver også om skolepolitiske temaer, og om hvordan barn og unge har det i dag.
Det hele begynte med at det var dårlig med pensumbøker for lærer- og pedagogikkstudenter, og at den delen av faget som hadde med læring å gjøre, ifølge Imsen, var i ferd med å forsvinne. I 1980 fantes det visstnok én aktuell lærebok, men den var tunglest og på et «konservativt nynorsk». Dette løste Imsen ved å lage et kompendium for egne studenter, som kollegaer i Tromsø fanget interessen for:
– Jeg fikk en dytt i ryggen til å skrive en hel lærebok. Uten denne oppmuntringen hadde jeg nok ikke satt i gang.
I tre år tilbragte hun helger og kvelder på kontoret for å skrive ferdig boka.
– Det må man, for det er ikke satt av arbeidstid til å skrive lærebøker.
I 1984 skrev hun boka for hånd. Deretter renskrev hun den på en IBM kulehodemaskin, en slags elektrisk skrivemaskin. Siden har skrivemaskinen blitt byttet ut med pc, skolevesenet har blitt reformert flere ganger (i 1987, 1997, 2006 og 2020), og boka har kommet i ytterligere fem reviderte utgaver. Bøkene har ifølge Imsen hatt feite og magre perioder:
– Jeg pleier å si at boka har en bibelsk syklus på sju år.
Det er to viktige grunner til at hun må oppdatere boka:
– Det ene er faglige innspill og ny forskning. Det andre er nye skolereformer.
Selv om hun ikke lenger skriver for hånd, er det fortsatt fritiden som har gått med, de gangene hun har revidert boka:
– Du får ikke St. Olavsmedalje for å skrive lærebok. Men det er ingen som hindrer deg i å gjøre det, hvis du får ryddet tid, sier hun og fortsetter:
– Det er ikke det som verdsettes høyest på universitetet, men det verdsettes høyt av studenter både i universitetsstudiene og i lærerutdanningen. Det betyr mye for meg.
– Første gangen jeg snakket med deg sa du at man ikke får noe igjen for å skrive en lærebok. Men det gir du blaffen i, sa du?
– Jeg har gjennomført mange forskningsprosjekter, redigert antologier, skrevet artikler og holdt et stort antall foredrag. Men det er lærebøkene jeg har blitt mest kjent for. Det kommer an på hva man legger vekt på. Uttelling for meg er like mye alle de positive tilbakemeldingene fra studenter.
Les flere intervjuer med lærebokforfattere:
