Språklærer: Utfordrende å lære norsk til fulltidsforskere
LUKK

Norsk fagspråk:

Språklærer: Utfordrende å lære norsk til fulltidsforskere

Av Lina Christensen

Publisert 26. september 2024 kl. 12:08

For mange utenlandske forskere er norsktimen den eneste språktreningen de har, sier Marit Krogtoft ved Oslomet.

På pulten til førsteamanuensis Marit Krogtoft ligger en haug med legoklosser. Hun kommer rett fra språkundervisning med en gruppe forskere ved Oslomet.

Fra neste høst kan det bli flere studenter på Krogtoft. Da må stipendiater og postdoktorer som ikke kan noe særlig norsk fra før, gjennom obligatorisk språkopplæring. Men Forskerforum har snakket med tre stipendiater som mener det er å kreve mye av utenlandske forskere i midlertidig stillinger.

På Krogtofts undervisningsplan i dag stod adjektivbøyning – særdeles vanskelig for de utenlandske akademikerne, ifølge språklæreren.

– Det er veldig spesielt at vi har en dobbeltbestemthet. Når vi har holdt på med legoklosser i dag, så sier vi «en rød kloss», men «den røde klossen», sier Krogtoft, og viser til at både «den» (substantivet) og «røde» (adjektivet) har bestemt form.

«Vil du ha pose?»

Etter mange år som språklærer, har hun gjort seg følgende erfaring: Vær fulltidsstudent i ett år og du kan lære deg et språk ganske bra. Men de fleste på Krogtofts kurs er fulltidsforskere, språkopplæringen blir en bigeskjeft. Hun bekrefter at fravær er et problem for progresjonen.

– For mange foregår alt de gjør på jobben på engelsk. De utveksler tekster med andre forskere på engelsk, og de er på møter der alt skjer på engelsk. Da er kanskje den eneste treningen de får i norsktimen, sier Krogtoft.

– Jeg bruker å spørre om de snakker norsk på butikken, og da sier de at de forstår spørsmålet «vil du ha pose?». Så de snakker ikke så mye på butikken heller. Det kan være vanskelig å finne rom og tid til å praktisere.

En demokratisk utfordring

For øvrig applauderer hun regjeringens satsing på det norske fagspråket.

– Som offentlig ansatt har jeg en forpliktelse overfor samfunnet som betaler lønnen min til å formidle fag til andre enn kollegaene mine. Det har også andre forskere, sier Krogtoft.

Hun ser på den utbredte bruken av engelsk som en demokratisk utfordring.

– For de som ikke leser engelsk eller har høy utdanning vil det være en bøyg å komme seg inn i de tekstene. Da er det universitetets jobb å gi informasjon til folk uansett hva slags utdanningsnivå de har eller hvor gode de er i engelsk, sier Krogtoft.

– Men obligatorisk – er det nødvendig?

– Hvis man tenker at dette har jeg ikke bruk for, så er sjansen for å få det til dårligere, sier Krogtoft.

Les også: