Aktuelt intervju | Fotball-VM
Publisert 11. juni 2026 kl. 12:12
Fotball-VM i USA, Mexico og Canada er i gang, og Norge er tilbake i mesterskapet for første gang på 28 år. Men visste du at Drillo-generasjonen måtte vente mye lenger på å delta i VM? Eller at fotball egentlig startet som en slags virkelighetens rumpeldunk? Vi har snakket med arkivar og fotballhistoriker Espen Andersen.
– Du har doktorgrad i idrettshistorie med en oppgave om starten på norsk fotball. Men hvor kommer fotballen opprinnelig fra?
– Som mye annet i vår verden kommer den fra Storbritannia. Moderne fotball oppsto som en slags kostskolesport for bedrestilte engelske gutter. Det ble dyrket frem som noe som lærte dem ettertraktede egenskaper som lagånd, disiplin og hardhet. Så den moderne fotballen oppsto der fra 1820-30-tallet og utover, med universitetslag og etterhvert en egen liga.
– Jeg har tenkt på fotballen som arbeiderklasseidrett, men det stemmer altså ikke helt?
– Kort sagt så ble det populært å se på fotball. I engelske industrisamfunn innførte man etter hvert en halv lørdag fri – og det ble tidspunktet for å se fotball. Kampene begynte klokken tre på lørdag, så da fikk arbeidere fri til å gå på fotballbanen eller på puben. Så vokste det.
– Når og hvordan kom den hit?
– Rundt samme tid som dette skjedde ble sporten eksportert til Norge, i 1885, men fortsatt som overklasseaktivitet. Det begynte med noen unge norske menn som hadde vært i England. Den ene stiftet av den første norske fotballklubbene i 1885, Christiania Football Club. Så spillte de med gymnasiaster i Oslo Vest, som dannet de første lagene. Men det var ikke populært, heller ikke blant overklassen. Guttene som begynte med det gjorde det nærmest som et ungdomsopprør, mot sin foreldregenerasjon. Det er først på 1920-tallet at fotball blir en stor folkelig idrett i Norge.
– Hvorfor denne motstanden?
– Da fotballen kom til Norge hadde du andre typer idrett, ski, turn og gymnastikk, med veldig strenge krav til stil. Rak rygg var et ideal, for eksempel. Mens fotball var unyttig og litt brutalt. Ryktet som fulgte fotballen handlet om mye stygge skader, at man sparket hverandre og ikke hadde rak rygg.
– Når fikk vi et eget landslag og hva var oppslutningen rundt det?
– Det var ganske stor interesse når vi kommer nærmere 1920. Men Norge vant jo aldri, de var kjempedårlige. Sverige og Danmark var noen av verdens beste lag. I den første landslagskampen i 1908 tapte vi 11-3 mot Sverige. Så går det 10 år før første seier.
–Det minner om sånn det har vært på 2000-tallet frem til nå…
– Ja, absolutt. I starten var det et veldig fokus på at de skulle lære. De hadde en strategi som het «Gjennom nederlag til seier».
– Den er god!
– Ikke sant? Det første landslaget hadde tenkt å melde seg på OL i London i 1908, og så testet de med å spille mot Sverige, for å se hvor landet lå. Etter det bestemte de seg for at det ikke var noe vits å sende et lag til London.
– Når oppstår det et eget VM i fotball?
– Første gang er i Uruguay 1930. Da hadde fotball i Sør-Amerika vokst voldsomt, og Uruguay og Argentina var de beste. Uruguay vant OL i 1924 i Paris og i Amsterdam i 1928.
– Og nå begynner Norge også å gjøre det bedre?
– Ja, det er på 20-tallet at det begynner å bli svært. Og så tar Norge OL-bronse i Berlin i 1936. Da slår Norge Tyskland i kvartfinalen og går videre til en semifinale. De taper semifinalen, men vinner bronsefinalen.
– Det er det beste resultatet noen gang, er det ikke?
– Jo, det er det. Og de slo Tyskland 2-0 med Hitler til stede. Den eneste fotballkampen Hitler så i sitt liv, visstnok.
– Oi!
–Han gikk ut før den var ferdig. Han ble sur da.
– Og det er siste topp.
– Ja, de var med i VM i Paris i 1938, men ble slått ut av Italia i gruppespillet. Så da gikk det helt til 94 igjen, i USA.
– Drillo og hans forskningsbaserte fotball skapte noe unikt på 90-tallet, og nå er fotballfeberen over oss igjen. Det snakkes mye om en gyllen generasjon og spillere med unike egenskaper. Sett med dine historikerbriller; har det vært tatt noen spesielt viktige grep?
– Det må helt sikkert være sammensatt. Men noe jeg tror er veldig viktig, over tid, er at vi begynte å bygge kunstgressbaner og ballbinger. Det tror jeg må ha fått betydning for at norske spillere er mye bedre teknisk nå enn da jeg vokste opp. Fotball har blitt en helårssport på en annen måte enn det var før.
– Hva tror du folk vil finne i arkivene hos dere om VM i 2026 om nye 100 år?
– De vil nok finne mest hos Nasjonalbiblioteket som digitaliserer alle avisene. Men hvis for eksempel Norges fotballforbund leverte sitt arkiv til oss, så ville vi hatt det her. Men det har de ikke gjort. Så det må de gjerne gjøre.
– En liten oppfordring der. Hva tror du selv? Våger du å spå noe om VM?
– Jeg håper Norge kan gå langt. Men det skal veldig mye til å vinne. Frankrike er jo veldig gode. Så i utgangspunktet holder jeg på Frankrike. Jeg håper ikke, men jeg tror det.
– Du er også tillitsvalgt for Forskerforbundet – har dere fremforhandlet noen egne VM-avtaler her på Nasjonalarkivet?
– Nei, det har vi dessverre ikke. Man kunne jo tenkt seg en avtale om å sove litt lenger. Men vi har en god fleksitidsordning, så vi kan absolutt avspasere. Det planlegger jeg kanskje etter den Senegal-kampen som er ferdig klokken fire. Men at det kommer til å gå utover søvnen de neste ukene, det er helt sikkert.
