Nyheter | Fremtidens studenter
Publisert 03. september 2026 kl. 13:48
Studenter er dårligere studieforberedt når de kommer rett fra videregående, fikk vi høre fra forelesere og professorer som gruet seg til studiestart. Rammene for «studiespes» og hva det vil si å være studieforberedt har ligget relativt uendret gjennom mange år. Nå skal hele retningen revideres.
Hilde Gunn Slottemo sitter i rådet som skal støtte Utdanningsdirektoratet i arbeidet som skal føre til ny struktur, fag- og timefordeling for de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående skole fra 2030. De ønsker innspill til ny struktur og nytt innhold, og Slottemo inviterer forskere og undervisere til å komme på banen med erfaringer, ønsker, advarsler og alle gode råd.
– Hvordan jobber dere frem mot innspill – og så høringsrunden?
– Vi har hatt noen møter og utover høsten blir det flere. Her sitter en ganske stor gruppe med folk som er opptatt av videregående utdanning, fra UHR og Lektorlaget til Skolelederforbundet med flere.
– Hva er det viktigste i denne fasen?
– Det viktigste for Forskerforbundet er at folk må skjønne at det er nå de må komme på banen, i stedet for om to år. Det er et viktig poeng. Det er våre medlemmer som tar imot dem som kommer fra videregående, og som ser hva de trenger og hva de mangler. Så det er viktig at folk engasjerer seg, fordi nå legges noen føringer som vil ha betydning i mange år framover.
– Hvorfor trenger vi en revidering av studieforberedelsen i videregående?
– Mange som tar imot ferske studenter i UH-sektoren peker på problemer med at folk ikke er studieforberedt nok. Og så er det litt åpent om det er videregående opplæring eller andre ting som er problemet: for eksempel sosiale medier, digitalisering, at de ikke har lest bøker, eller har evne til konsentrasjon. Jeg håper diskusjonen ikke blir for snever. Er det noe annet som bør gjøres samtidig – i tillegg til en reform for videregående utdanning? Slik sett er dette en brikke i et større puslespill. Men det er en viktig brikke.
– Man har jo hørt studenter som kaller studiestedet for «skolen», for eksempel? Er det ditt innrykk at unge ser på høyere utdannings som en videreføring av det samme de kommer fra?
– Gjennom offentlig debatt ser vi at dette er diskusjoner som blomstrer opp med ujevne mellomrom, senest nå på slutten av sommeren. Flere opplever at studentene er mindre konsentrert, stillere, tar lite ordet, deltar lite i debatt og møter ikke på campus. På UiO opplevde de for noen år siden at det var vanskelig å få studentene til å lese lengre tekster. Så de satte i gang tiltak som gikk på leseseminarer, der studentene satt konsentrert i lag, la bort mobilene og PC-ene og leste fagtekster for å øve opp evnen til konsentrasjon. Det viser at høyere utdanning tar grep for det de opplever som manglende studieforberedte studenter. Dette er et forslag for å flytte debatten tilbake til: Hva er det i videregående opplæring som må endres?
– Ja, hva er det i videregående opplæring som må endres?
– Vi er der i dag at når du går grunnskole og har videregående opplæring som i praksis er gjort obligatorisk, så er det noe med at motivasjonen kanskje forsvinner litt. Du vet ikke helt hvorfor det er viktig – hva skal jeg med det? Hva er fremtiden som møter deg?
– Så svaret er ikke bare bedre skole?
– Personlig er jeg veldig tilhenger av at de skal ha hatt mulighet til å ha gjort noe annet i en periode også. For eksempel var det ofte sånn at man jobbet et år etter videregående, gikk på folkehøgskole og andre ting. Kanskje kan det skape større engasjement, indre driv og motivasjon? Det tror jeg er element som man må jobbe litt med, og et spørsmål vi også må stille.
– Du heier på friåret som modningsprosess?
– Folkehøgskole, jobbe i et år eller to, reise til utlandet, finne din indre motivasjon. Komme frem til at «Jeg ønsker å studere dét fordi det er viktig for meg». Den driven må du finne i deg selv, og den finner du kanskje ikke ved å sitte enda flere år på skolebenken.
– Udir har presentert ideer om å finne sterkere kobling mellom videregående og høyere utdanning. Det ble nevnt forskningslære som et eksempel på fag hvor man drar høyere utdanning litt ned i videregående?
– Ja, det har jo vært en diskusjon. I tidligere utkast har denne blitt kalt mini-bachelor. Det har vært møtt med mye motstand, og jeg er personlig litt kritisk til det, for jeg tenker at nettopp forskning er UH-sektoren sin oppgave.
–Skal man ikke ha en nivåøkning i videregående?
– Gjerne, men det er nettopp det vi må spørre folk om – hva er våre medlemmer egentlig opptatt av? Hva er de bekymret for? Det er poenget, vi ønsker å få innspill for å høre fra dem som faktisk underviser og tar imot studenter.
– Hvordan kan medlemmene komme med innspill?
– Det vi primært ønsker er at våre medlemmer tar kontakt med sitt lokallag. Det blir sendt ut invitasjon til innspillsrunde til våre lag i sektoren. Det er det ryddigste og enkleste. Samtidig er det noen som ikke har lokallag eller som ønsker å henvende seg direkte til oss, og det er også mulig. En kan også levere direkte til Udir.
– Hva tror du personlig er det viktigste å satse på i fremtidens videregående opplæring?
– Jeg har veldig tro på lesing, og håper det er noe som både grunnskole og videregående satser mer på. Både skjønnlitteratur og romaner, ikke bare fag. Du lærer så mye av å lese og forstå litteratur. Det skaper en dybde i deg selv, du får sett andre verdener, og du får språkforståelse i tillegg. Det er mitt personlige hjertebarn.
– Bokklubben inn i skolen?
– Skap leseglede og faglyst og nysgjerrighet. Lyst til å lære. Det er kjempeviktig. Hvordan får vi til det? Det ønsker jeg meg innspill på.
