Nyheter | Kong Harald V 1937-2026
Publisert 28. august 2026 kl. 12:40
Kong Harald døde fredelig på Rikshospitalet tidlig fredag morgen. Haakon ble i samme øyeblikk Norges nye konge.
«Det er med dyp sorg vi meddeler at Hans Majestet Kong Harald i dag gikk bort. Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag 28. august, klokken 6.35», opplyste Slottet klokken 8.35 fredag morgen.
Ikke lenge etter begynte minneordene å strømme ut, også fra universiteter og andre deler av vitenskapssamfunnet. Mange av dem minnes både kongens engasjement for kunnskap og besøkene hos dem.
«Det norske vitenskapssamfunnet er i sorg sammen med kongefamilien og resten av folket i Norge», skriver Vitenskapsakademiet.
Kong Harald var først æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og siden ærespreses fra han ble konge i 1991.
«Kong Harald fylte tittelen som ærespreses med reelt engasjement», står det i minneordet.
Vitenskapsakademiet minnes også kongens deltakelse på Akademiets arrangementer, som årsmøtet og Nansen minneforelesning, og kongen mottok jevnlig preses og generalsekretær til audiens på Slottet.
«I alle disse møtene uttrykte kongen både faglig engasjement og menneskelig klokskap, og han bidro ofte med humørfylte betraktninger. De som har møtt Kongen ved Akademiets arrangementer, husker en mann med genuin nysgjerrighet – en som ikke bare representerte, men lyttet, spurte og satte seg inn i forskningen han fikk presentert. Det var denne interessen for medlemmene og deres arbeid, mer enn den formelle tittelen, som ga rollen som ærespreses sitt innhold. Kongen forlot alltid Akademiet med et smil», skriver Vitenskapsakademiets preses Annelin Eriksen og generalsekretær Marit Westergaard.
«Hans betydning for norsk grunnforskning kan vanskelig overvurderes. Ved personlig å dele ut Abelprisen, verdens høyest rangerte matematikkpris, i Universitetets Aula år etter år, løftet han fagfelt som sjelden når allmennheten. Han ga dermed et sterkt signal om at kunnskap uten umiddelbar praktisk nytte har en selvstendig verdi for samfunnet. Det samme gjaldt hans mangeårige rolle ved utdelingen av Kavliprisen innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap i Oslo Konserthus, der han møtte noen av verdens fremste forskere og satte norsk vitenskapsformidling på det internasjonale kartet.»
«I kong Haralds rike var det alltid plass til flere, og han gjorde rommet for å være norsk større», åpner rektor Tor Grande i NTNUs minneord.
«Gjennom årene har han vist et ekte engasjement for forskning, kunnskap og betydningen dette har for samfunnet.»
Også NTNU minnes kong Haralds besøk, blant annet ved åpningen av Realfagbygget på Gløshaugen, og i rollen som Norges Tekniske Vitenskapsakademis høye beskytter. I desember i fjor åpnet Kongen Nasjonalforeningens demensforskningssenter ved NTNU.
«Gjennom Kavli-prisene har han bidratt til å løfte frem og synliggjøre betydningen av grunnforskningen. Flere vitenskapelig ansatte ved NTNU har gjennom årene mottatt kongens fortjenstmedalje og St. Olavs orden for sin innsats og sine bidrag til samfunnet. Og enda flere har hatt gleden av å møte kongen i kraft av sin rolle som forskere eller som engasjerte studenter. Vi er takknemlig for den innsatsen han har lagt ned for å fremme kunnskap og vitenskap. Både her hjemme i Norge, men også internasjonalt. Kongen har vært en viktig stemme og støttespiller, og på vegne av NTNU ønsker jeg å rette en stor takk», skriver Grande.
«UiT Norges arktiske universitet minnes en sterk forsvarer av den åpne samtalen, der vi lytter til hverandre med et ekte ønske om å forstå de som lever og tenker annerledes enn vi gjør selv».
I løpet av sine 35 år på tronen besøkte kong Harald UiT en rekke ganger, først ved UiTs 25-årsjubileum i 1993 og sist ved 50-årsfesten i 2018. UiT legger særlig vekt på kongens betydning for det samiske Norge.
«I Sápmi vil Kongen bli husket for ordene på åpningen av Sametinget i 1997, der han erkjente og beklaget statens urett mot de samiske befolkningene gjennom en hard fornorskningspolitikk, og han slo fast at «den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer». Mange av UiTs ansatte opplevde et løft i oppgaven med å revitalisere svekket og tapt språk, kultur og samfunnsliv av Kongens ord om at den norske staten har et ansvar for å legge til rette for sterke, levedyktige samiske samfunn», skriver UiT på sine nettsider.
UiT trekker også fram at kong Harald likte seg godt i det maritime miljøet og ledsaget andre lands statsoverhoder om bord på forskingsskipet FF Helmer Hanssen.
«Fra UiT hilser vi nå Norges nye konge, Kong Haakon, og Dronning Mette-Marit, velkommen til sine gjerninger og nye oppgaver. Den nye Kongen har allerede vist interesse og engasjement for arktiske miljø. Som Kronprins brukte han rollen til å spre kunnskap og vekke ansvar for klimaendringer i nordområdene, blant annet som deltaker på UiTs formidlingsekspedisjon over Grønlandsisen i 2022», skriver UiT.
«For Universitetet i Oslo har kong Harald vært viktig», skriver UiO. UiO fremholder: «I mer enn tre tiår har Kong Harald V vært med å forme Norge med vidd, klokskap og varme.»
De minnes at kongen la ned grunnsteinen til det nye Universitetsbiblioteket på Blindern i 1997, tildelinger av Hans Majestet Kongens gullmedalje til yngre forskere, og at kongen var til stede sammen med Hennes Majestet Dronning Sonja og Hennes Majestet Dronning Margrethe av Danmark da UiO fylte 200 år i 2011, og da det islandske presidentparet gjestet Norge i 2017
«Slik ble de lange linjer i kunnskapens historie og de sentrale sammenhenger over landegrensene markert (…) I alle slike sammenhenger har Universitetet møtt en konge som satte vitenskapen høyt, som var opptatt av studentenes læring og deres ve og vel, og som så verdien av den frie forskning.»
UiB skriver i et minneord: «Universitetet i Bergen minnes Kong Harald V med dyp takknemlighet. Kong Harald Vs interesse for kunnskap, respekt for ungdommens muligheter og evne til å romme et stadig mer mangfoldig norsk samfunn har satt dype spor i nasjonen. »
UiB har også hatt kong Harald på besøk ved flere anledninger, senest ved UiBs 75-årsjubileum i 2021.
«Markeringen var nøyaktig 75 år etter at hans farfar, Kong Haakon 7, la ned universitetets grunnsten. Kong Harald Vs enorme arbeidsmoral og forståelse for kunnskapens kraft har inspirert oss alle.»
«Våre tanker går til kongefamilien og de nærmeste. Vi hilser Norges nye konge, som med stort ansvar går inn i kongsgjerningen. Fred over Kong Harald Vs minne», skriver rektor Margareth Hagen. Hun uttrykker: «Med Kong Harald V har Norge mistet en folkekonge.»
Det skal flagges på halv stang ved alle statlige virksomheter fra og med fredag og til etter kong Haralds gravferd, skriver Regjeringen.
Aktiviteter og arrangementer av faglig karakter vil bli gjennomført som planlagt, men det vil legges vekt på at arrangementer i perioden har en verdig ramme og at det markeres at landet er i sorg.
Alle sosiale arrangementer som ikke har en arbeidsmessig tilknytning avlyses eller utsettes.
