Publisert 23. januar 2024 kl. 15:31
Spesielt, stas og et stort spørsmål å ta stilling til. Det var det som slo Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) da han for et par dager siden fikk spørsmålet om å rykke opp fra statssekretær til forsknings- og høyere utdanningsminister.
– Jeg er glad for å ha fått spørsmålet og for å stå her i dag, sier han når Forskerforum møter han etter nøkkeloverrekkelsen på sitt nye kontor.
– Jeg har vært sentral i politikkutformingen i to år. Politikken ligger fast. Sektoren vil sannsynligvis ikke merke den store forskjellen, sier Hoel.
Det er bare litt over fem måneder siden forrige gang alt som kan røre seg av norsk presse samlet seg i det lille kontoret for å overvære statsrådskiftet mellom Ola Borten Moe og Sandra Borch. Etter at det ble oppdaget plagiat i Borchs masteroppgave fra 2014, har kontoret nok en gang fått ny bruker.
– Det er ganske uvanlig at statsråder skiftes ut såpass ofte. Er det pinlig for Senterpartiet?
– Jeg har ikke behov for å karakterisere det på noe som helst vis. Når det oppstår sånne situasjoner, må det håndteres der og da. Det har partilederen og statsministeren gjort her.
Før Hoel ble statssekretær i 2021, var han professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.
– Har du sjekket doktorgraden for tekstlikhet en ekstra gang?
– Nei, det slapp jeg, for den jobben fikset NRK for meg. Jeg har ikke sjekket den på nytt.
NRK opplyser om at de ikke har funnet plagiat i doktorgradsavhandlingen i historie som Hoel leverte ved NTNU i 2009. Statsminister Jonas Gahr Støre avviste at de selv har undersøkt Hoels avhandling da NRK spurte om dette på pressekonferansen tirsdag.
– Vi har ikke foretatt en egen språksjekk av avhandlingen hans. Jeg legger til grunn at den er i tråd med det han har sagt, sa Støre.
Også helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er i hardt vær på grunn av tekstlikheter i hennes masteroppgave fra 2021. Hun er imidlertid fredet inntil Nord universitet har vurdert oppgaven på nytt.
Hoel er ikke enig i at statsrådenes plagiatsaker er et symptom på mastergradssyke, slik sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen uttalte til Klassekampen tirsdag.
– Vi har behov for folk med master, og vi har behov for flere med master. Det norske utdanningsnivået er ikke spesielt høyt i internasjonal sammenheng, hvis vi ser på OECD-snittet. Det viktigste vi investerer i, er kompetanse, sier han før han legger til:
– Men vi skal framover ha en nyansert tilnærming til hva som er behovene. På enkelte felt skal vi kanskje ha flere med master, på andre felt er det kanskje større behov for flere med fagskoleutdanning.
I løpet av våren kommer to stortingsmeldinger, en om profesjonsstudier og en om opptak til høyere utdanning. På kontaktkonferansen i forrige uke understreket Sandra Borch at universiteter og høyskoler må satse på studier som samfunnet har behov for. Rektor ved Universitetet i Stavanger Klaus Mohn, kontret med at det ikke er studieprogrammene som er problemet, men karriereutsiktene og rammevilkårene i de aktuelle yrkene.
– Lønn og arbeidsforhold er en utfordring i læreryrket, for eksempel. Hva kan universiteter og høyskoler stille opp med hvis det er attraktiviteten til yrket som er problemet?
– Vi tror at rekrutteringsutfordringene til læreryrket først og fremst dreier seg om forhold i yrket og ikke forhold i utdanningene. Men det er likevel ting vi kan gjøre i utdanningene nå – som vi jobber med i profesjonsmeldingen, sier Hoel, som har følgende mål for de yrkesrettede studiene:
– Det skal være yrkesnære og jordnære utdanninger som forbereder studentene godt for yrkeslivet som møter dem etterpå. Vi har også behov for mer fleksibel tilnærming til lærerutdanningene, men det her kommer det til å komme mye om, sier Hoel.
I tillegg til den varslede profesjonsmeldingen skal Hoel og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om ikke lenge legge fram en strategi for lærerrekruttering.
– Den ser i sammenheng – nettopp det du peker på – at det både dreier seg om utdanningene og attraktiviteten til læreryrket. Det kommer en lang rekke tiltak, så det er bare å glede seg, sier Hoel.
Les også:
