Av Asle Olav Rønning og Julia Loge
Publisert 5. april 2024 kl. 15:53
– Gjennom en lang utvikling har erfaringskunnskapen kommet for mye i bakgrunnen for den forskningsbaserte kunnskapen, sier forsknings- og høyere utviklingsminister Oddmund Hoel.
Fredag la regjeringen frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, det vil si lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningene.
Regjeringen oppsummerer hovedpunktene med at den vil:
De to statsrådene i Kunnskapsdepartementet, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel deltok begge under presentasjonen av meldingen på Universitet i Oslo fredag.
– Profesjonsmeldingen handler om noen av de viktigste utdanningene i samfunnet, sa Nordtun da hun presenterte meldingen.
Med meldingen ønsker hun å oppnå at studentene skal lære mer om det de møter i arbeidslivet, i klasserom, sykehus og næringsliv. Nordtun sa at mange studenter opplever et praksissjokk når de er ferdige med utdanningen.
– Det må vi gjøre noe med, sa Nordtun.
Ifølge Kunnskapsdepartementet har det har vært en tydelig tilbakemelding i arbeidet med meldingen at erfaringsbasert kunnskap fra utdanning, helse eller andre fagfelt i dag er for lite vektlagt i forhold til forskningsbasert kunnskap.
Nå skal det for eksempel bli lettere å ansatte folk med bakgrunn fra yrkesfeltet inn i stillinger som førstelektor eller dosent.
– I dag er det krav om forskning knyttet til de to kategoriene. Da avgrenser man seg veldig fra folk med lang fartstid fra yrkesfeltet. Det mener vi er uheldig, sier Hoel til Forskerforum.
Han understreker at profesjonsfagene også trenger den forskningsbaserte kompetansen, og framstiller de nye tiltakene som en justering etter en lang periode der akademisk basert kunnskap har vært på frammarsj.
– Det skjer mye mer forskning i profesjonsutdanningene. Det er mange flere som har doktorgrad. Det er flere professorer. Og det er veldig positivt, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Regjeringen har allerede lagt fram på høring en ny ansettelsesforskrift, som vil endre kompetansekravene for førstelektor og dosent. I stortingsmeldingen skriver regjeringen at de vil reindyrke dosentstigen til å bygge på yrkeserfaring og pedagogisk erfaring, til forskjell fra professorstigens forskningsorientering.
Regjeringen foreslår også å endre kravene til fagmiljøer som gir masterutdanninger med obligatorisk praksis, slik at ansatte med førstekompetanse og ansatte i delte stillinger til sammen skal utgjøre minimum 50 prosent av det samlede fagmiljøet. Dette betyr at personer med delte stillinger mellom praksisfelt og forskning til en viss grad kan erstatte personer med førstekompetanse.
«En av utfordringene er at noen fagmiljøer oppfyller kravet på bekostning av en mer variert sammensetning av undervisere», står det om dagens krav til 50 prosent førstekompetanse, og regjeringen nevner også at en del institusjoner ikke får tak i tilstrekkelig antall førstekompetente innenfor fagmiljøet, og dermed må ansette andre som har doktorgrad, men innenfor et mer perifert fag.
«Samlet sett har utviklingen ført til en akademisering av profesjonsutdanningene, og universitetsambisjonene til en del høgskoler har forsterket dette», står det i meldingen.
Hoel sier at kravene som er stilt til førstekompetanse har fått negative konsekvenser for hvem som blir ansatt i profesjonsutdanningene. Trusselen om å bli avskiltet og miste akkreditering har ligget tungt over mange profesjonstunge universiteter.
– Det har gjort at når en har slitt med å oppfylle kravene og det er en ledig stilling, så ansetter du noen med en doktorgrad, uavhengig av erfaring fra yrkesfeltet, sier Hoel.
Han mener at dette har ført til en gradvis endring i mange fagmiljøer fra å ha mange lærere med yrkesbakgrunn, til mer rendyrkede akademikere.
– For eksempel må du kanskje i en sosionomutdanning i stedet for å tilsette en erfaren sosialarbeider, tilsette en sosiolog med doktorgrad. De har også mye viktig å tilføre, men når du gjør det gang etter gang fordi du må oppfylle kravene, har det vært en driver bak akademisering av utdanningene, sier Hoel.
– I mange tilfeller kan en ansatt ved en lærerutdanning tjene mye mindre en erfaren underviser i skoleverket. Det samme gjelder for andre profesjoner. Hva vil dere gjøre med det?
– Om du er en erfaren lærer som kvalifiserer til førstekompetanse vil du få en del høyere lønn enn om du har universitets- eller høgskolelektorstilling. Det vil gjøre institusjonene mer konkurransedyktige på lønn. Om du er så erfaren at du oppfyller de nye dosentkravene, kommer du jo enda bedre ut lønnsmessig, sier Hoel.
Et annet forslag som er presentert fra før, er at det skal bli enklere for vitenskapelige høgskoler å bli universitet, ved at de bare trenger ett doktorgradsprogram, mot dagens krav om fire. Regjeringen vil også fjerne kravet om fire doktorgradsprogrammer for å bli universitet, og redusere det til ett eget program og eventuelle samarbeid mellom flere institusjoner om doktorgradsutdanning.
«Å etablere så mange doktorgradsprogrammer som mulig bare for å oppfylle et formelt krav har ingen nytte», står det i meldingen.
I tillegg vil regjeringen foreslå flere grep for å korte ned utdanninger, som at PPU kan tas i en integrert master på to år, mot dagens ekstraår, en erfaringsbasert PPU, og forsøk med felles utdanningsløp for 1.-10. trinn, mot dagens todelte programmer. For sykepleieutdanningen foreslås forsøk med kvalifisering fra fagbrev, samt krav om relevant arbeidserfaring for enkelte av masterutdanningene.
Profesjonsutdanningene er styrt av rammeplaner, og regjeringen vil fjerne forskriftsfesting av rammeplan for de treårige ingeniørutdanningene. De vil også vurdere omfanget av praksis i helse- og sosialfagutdanningene og vurdere fordelingen av praksis i lærerutdanningene, samt fjerne kandidatmålene for helse- og lærerutdanningene.
Mange av tiltakene skal skje innenfor de eksisterende budsjettrammene. Det gjelder utprøving og evaluering av tiltak, universiteter og høyskolers utgifter til å utvikle veilederkompetanse i privat sektor.
To andre tiltak skal regjeringen komme tilbake til i budsjettprosessene, nemlig økt kapasitet og kvalitet i praksis, og tiltak for å få flere høyt utdannede personer ut i distriktene.
