Av NTB/Julia Loge
Publisert 5. april 2024 kl. 10:49
– Det er særs lite samfunnsøkonomisk fornuftig å ha insentiv for å forsinke studiestart, sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Derfor foreslår regjeringen nå å senke grensen for hvor mange tilleggspoeng søkere til høyere utdanning kan få. I dag får man maksimalt 14 tilleggspoeng, for blant annet alder, folkehøyskole og fremmedspråk i videregående. Hoel forklarte at dagens søkere i ordinær kvote i gjennomsnitt har 7 tilleggspoeng.
Disse poengene foreslår regjeringen å fjerne, slik at man maksimalt kan få 3 tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste og realfag i videregående.
Regjeringen foreslår også i stortingsmeldingen som blir lagt fram senere i dag, å avvikle karakterkrav for sykepleierutdanning.
– Flere universiteter og høyskoler melder at de må avvise mange gode og motiverte søkere på grunn av karakterkravene for å komme inn på sykepleiestudiet. Når det samtidig er stor mangel på sykepleiere, må vi ta grep, sier ministeren.
I tillegg foreslås det å åpne for dispensasjon fra karakterkrav til lærerutdanningene.
Muligheten for å ta opp fag for å forbedre karakterer etter at man er ferdig på videregående videreføres, og det innføres ikke nasjonal opptaksprøve.
– Å gjøre det umulig for unge folk å forbedre karakterer, ville etter vårt syn skapt flere problemer enn det hadde løst. Det er viktig å ha et system som gir folk flere sjanser.
I dag kan man få ekstrapoeng når man søker visse studier der man ønsker å få opp andelen studenter av et bestemt kjønn. Regjeringen foreslår å fjerne disse kjønnspoengene, og erstatte dem med kvoter for å sikre minst 20 prosent av hvert kjønn på studiene.
De fleste endringene vil tidligst gjelde fra 2027, men noen kan likevel komme tidligere. Særlig endringer i opptakskrav til sykepleier- og lærerutdanningene ønsker regjeringen å få på plass raskt, står det i et notat NTB har fått.
Hoel sa at universiteter og høyskoler har gitt samstemt støtte til å endre opptakskravene til sykepleie, men at det også finnes andre stemmer. Blant dem er Unio, sammenslutningen av fagforeninger som Sykepleierforbundet og Forskerforbundet. Unio er enig i endringene for tilleggspoeng, men sterkt kritiske til å fjerne karakterkravet til sykepleierutdanning.
– Jeg la merke til at statsråd Oddmund Hoel sa at det er viktigere hva studentene kan når de går ut av utdanningen, enn når de kommer inn. Har virkelig statsråden ikke skjønt sammenhengen mellom de to? Jeg tviler sterkt på at utdanningsinstitusjonene vil ha flere inn i studiene uten å for eksempel kunne grunnleggende matematikk, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en uttalelse.
– Jeg synes også det er et tankekors at det nettopp er en kvinnedominert profesjon som regjeringen nå vil senke kravene til. Det gir meg assosiasjoner til gammeldagse oppfatninger om at «alle» kan pleie pasienter, barn og unge. I alle fall alle kvinner, sier Lied.
Norsk studentorganisasjon (NSO) er raskt på banen med å si at de forventet mer, og kaller de foreslåtte endringene «småjusteringer».
– Tiden er forbi for å bare legge karakterer til grunn for å vurdere om enkeltmennesket har en plass i høyere utdanning eller ikke. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å ta et krafttak for opptak til høyere utdanning, og det er synd at de lar sjansen løpe fra seg, sier NSO-leder Oline Sæther i en pressemelding.
Regjeringen har ikke foreslått en alternativ vei inn i høyere utdanning for de som ikke mestret alle fagene på videregående. NSO mener at det finnes bedre løsninger enn at elever må bruke flere tusen kroner på å ta opp fag, eller må vente flere år før de kvalifiserer seg til høyere utdanning. En alternativ vei inn burde vektlegge arbeidserfaring, motivasjon og personlige egenskaper.
– 700.000 mennesker står i dag utenfor arbeidslivet, mens samfunnet skriker etter kompetanse. Slusene må åpnes og vi må finne nye måter å rekruttere til høyere utdanning. NSO hadde håpet regjeringen ville foreslå en alternativ vei inn i høyere utdanning hvor motivasjon og erfaring skal bety minst like mye som en femmer i gym, sier Sæther.
– Jeg er stolt av at regjeringen tar tak i problemene med dagens opptakssystem, skriver Elise Waagen, som er utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, til NTB.
Hun mener at dagens opptaksregler fører til at for mange unge bruker for lang tid på å komme i gang med studiene, og hun peker blant annet på alderspoeng som et hinder.
– Verken samfunnet eller de unge er tjent med et system som holder unge i en ventesone før de kan komme inn på drømmestudiet. Jeg er glad for at dette ryddes opp i, sier Waagen.
Fremskrittspartiet utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, forteller at han er fornøyd med at regjeringen i stor grad ikke foreslår flere av forslagene fra Opptaksutvalget. Utvalget foreslo mer eller mindre å snu opptaksreglene på hodet fra dagens system, blant annet ved å skrote muligheten til å forbedre karakterer fra videregående.
– Det kan være en rekke årsaker til at enkelte trenger å bedre enkelte karakterer, og det er derfor viktig at privatistordningen bevares, sier Gulati.
Likevel er han sterkt kritisk til at regjeringen foreslår å opprettholde kjønnskvoter og fjerner karakterkravet for sykepleierutdanningen.
– I et yrke der pasientbehandling og korrekt dosering av medisiner er svært sentrale bestanddeler, er språkforståelse og god tall- og matematikkforståelse svært viktig, mener Gulati.
