Av Julia Loge
Publisert 3. april 2024 kl. 11:57
– Det er forholdet til yrkestilværelsen som er problemet, ikke kvaliteten på studieprogrammene.
Som et ekko av slagordet «Nå er det arbeidstakernes tur» står Klaus Mohn foran hovedorganisasjonen Unios inntektspolitiske seminar og sier «Nå er det arbeidsgivers tur».
Klaus Mohn, rector at the University of Stavanger, says that universities have done all they can to recruit nurses and teachers and now it’s up to employers to make these jobs more attractive. He therefore used the slogan ‘It’s the employers’ turn now’ during a seminar arranged by the Confederation of Unions for Professionals recently. According to Mohn, young people want jobs with good career prospects, a supportive environment and a salary that reflects their hard work. The lack of applicants for teaching and nursing degrees is not due to the quality of the study programmes, he claims.
Klaus Mohn er rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) og dermed også arbeidsgiver for en god andel av Unios organiserte i for eksempel Forskerforbundet. Men han er ikke invitert som arbeidsgiver, og han mener selvsagt ikke at det er arbeidsgivernes tur til å tjene bedre. Budskapet er at nå er det arbeidsgiverne som må gjøre en innsats for å få tak i flere lærere og sykepleiere.
Universitetene bidrar allerede med alt det de kan, mener han. Som eksempel viser han til at UiS allerede tilbyr så mange studieplasser i sykepleie at det er like før alle i regionen som vil studere sykepleie, får studere sykepleie. Lærerutdanningene har også ledige plasser.
– Hvis søkerne ikke står i kø, så hjelper det ikke så mye hva vi gjør.
Når søkerne flokker til nyopprettede studier som juss eller toll- og grensehandel, er det fordi yrkene oppfattes som attraktive. Kvaliteten på studieprogrammene vet de ingenting om, siden ingen har gått der før. Det går et gisp gjennom salen når Mohn sier at de hadde nesten 16 førstevalgssøkere til hver studieplass i toll, vareførsel og grensekontroll i 2023.
Sykepleieutdanningen i Stavanger fikk 1,5 førstevalgssøkere per studieplass og måtte begynne semesteret i høst med tomme stoler, for antallet som møtte opp, var færre enn antallet studieplasser. Ifølge Mohn har universitetet jobbet for å få opp søkertallene, og han nevner både studentambassadører og reklamekampanjer for å få flere gutter til helsefagene og jenter til teknologifag.
– Det er grenser for hva vi kan utrette. Universiteter er ikke utdanningsfabrikker der man kan trykke på en knapp og så kommer det flere av de ønskede kandidatene, sier han til Forskerforum.
– Pekefingeren har i for stor grad vært rettet mot utdanningsinstitusjonene for å løse et problem som egentlig ligger på arbeidsgiversiden. Vi kan ikke ta ansvar for at yrkene ikke er attraktive.
Ifølge Mohn ønsker ungdommer seg yrker med framtidsutsikter, karriere- og utviklingsmuligheter og å føle seg ivaretatt gjennom god personaloppfølging. I økende grad ønsker ungdommene også fleksibilitet og god balanse mellom jobb og fritid, ifølge Mohn.
– Og de ønsker seg lønn for strevet, sier Mohn og utløser spontan applaus fra fagforenings-forsamlingen.
Han mener de i større grad enn før er opptatt av materielle goder, og at en ekstra innsats skal gi uttelling i form av bedre lønn.
– Hvis man skal mobilisere arbeidstakere til å flytte inn i helsesektoren, blir det veldig, veldig krevende hvis man ikke kan bruke lønn som virkemiddel, sier han.
Men Mohn vil ikke prioritere mellom virkemidlene, det overlater han til partene i arbeidslivet.
Like før Mohn skal på scenen og snakke om rekruttering av lærere og sykepleiere foran fagforeningene til lærerne og sykepleierne, er det fristende å spørre om ikke fagforeningene, gjennom stadig å snakke om dårlig lønn og vanskelige arbeidsforhold, bidrar til å skremme vekk potensielle studenter. Mohn er overhodet ikke enig.
– Jeg vil ikke skylde på fagforeningene. Det kan hende enkelte tar litt hardt i, men de historiene som florerer i mediene, kommer ikke ut av ingenting, svarte han til Forskerforum.
– Man kan selvsagt trekke fram flere gode historier, men man kan ikke trekke det for langt før det bare er spinn, utdypet han like etter i innledningen sin.
I salen satt også nestlederen i Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon, Kristoffer Andreas Haugen. Han er enig i mye av det Mohn sier, men ikke alt.
– Mohn sier mye om å fylle studieplassene, men ikke så mye om å beholde studentene, sier Haugen.
Haugen har permisjon for å være tillitsvalgt, men går egentlig siste av tre år på sykepleierutdanningen i Stavanger og har sett hvordan hans kull stadig har krympet. UiS opplyser at 309 studenter møtte til oppstart, og at 235 av dem fortsatt er aktive. Det vil si at 22 prosent har sluttet. De offisielle frafallstallene regnes først ut når studiet er ferdig, men allerede ligger Haugens kull over landsgjennomsnittet for sykepleie, som er 15 prosent for kullet før hans og tett oppunder gjennomsnittlig frafall for hele landet, som er 25 prosent for 2020-kullet, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning.
– Det er mye man kan se på – er det noe i innholdet som er årsaken til frafallet?
Haugen forteller om et fag der de ikke hadde ordinær undervisning, men bare et digitalt opplegg som UiS kjøpte inn. Han trekker også fram at på tross av rammeplaner er det store forskjeller mellom studiestedene i oppbygning, fokusområder og kvalitet.
På fredag kommer en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, der blant annet rekruttering og dimensjonering av lærer-, ingeniør-, helse- og sosialfagutdanningene inngår.
– Det hjelper ikke å skru opp kapasiteten på sykepleie hvis ungdommen ikke søker det, sier Mohn.
Han tror heller ikke det hjelper med færre studieplasser på andre studieprogrammer for å få flere inn i helsefagene.
– Det blir litt som å skyve et tau, at man skal presse folk så de ikke skal studere fransk, så kanskje de velger å studere sykepleie. Nei, det har jeg ikke tro på.