Publisert 30. mai 2024 kl. 13:58
Fra og med mandag trappes streiken i staten kraftig opp. På universiteter og høyskoler rammes spesielt lærer- og sykepleierutdanningene. Det merkes særlig ved Høgskolen i Østfold, der totalt 187 ansatte er i streik fra neste uke. Blant dem er 85 organisert i Forskerforbundet.
Når Forskerforum ringer informasjonssjef Tore Petter Engen torsdag formiddag, råder en viss stresset stemning.
– Det har vært hektisk på den måten at vi har vært nødt til å sette oss ned å prate med alle berørte fakulteter. Det er så enkelt, og så vanskelig som det. Men det er klart konsekvensene kan bli store, når Unio tar ut 187 i streik, sier Engen.
Etter at varselet om streikeuttaket kom onsdag kveld, har en arbeidsgruppe jobbet på spreng for å få oversikt over hvordan streiken vil slå ut.
– Vi skal lage en informasjonsplan til studentene om hva slags konsekvenser dette får, sier Engen, som ønsker å være forsiktig med å uttale seg om mulige effekter før informasjonsplanen er på plass.
– Vi har en del eksamener etter mandag. Nå analyserer vi hva som skjer med dem, sier Engen, som legger til at målet er å gjøre studentene minst mulig skadelidende.
Fra mandag tar Forskerforbundet ut 28 personer ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger. Det merkes på lærerutdanningen, ifølge instituttleder Lars Rune Waage, som for øvrig selv er i streik.
– Det kan gå utover muntlig eksamen og mastersensurer, og på lengre sikt kan det gå utover rekrutteringen, sier Waage, som her viser til at en del stillinger skal besettes for å få kabalen til å gå opp før kommende studieår.
Men streikereglene, er tydelige. Hvis en sensor er tatt ut i streik, kan ikke oppgaven gis til noen andre.
– Dette må til. Det er en del av spillereglene, og det er en god sak, sier Waage, som synes det er verdt å kjempe for en egen tariffavtale.
Fra og med mandag, er også Waages leder, dekanen på fakultetet, tatt ut i streik.
– Da har han ikke mulighet til å gå inn å ta over oppgavene til sånne som meg.
– Får det noe effekt for studentene som skal ut i jobb etter sommeren?
– Jeg vet ikke om jeg er den rette til svare på det, med de får ikke vitnemål som vanlig, men først når sensurere er på plass, hvilket blir seinere. Hvis sensuren mangler, så vil vi jo ikke kunne skrive ut et fullstendig vitnemål.
Ørjan Hjortland er leder i Unio stats streikekomité. Forskerforum ringer ham for å høre hvorfor de særlig ønsker å ramme lærer- og sykepleierutdanning.
– Vi ønsker ikke å ramme noen særlig, vi ønsker å avslutte streiken. Det er veldig viktig å være tydelig på det. Her har staten satt oss i en umulig situasjon, det vet staten, og derfor er vi i streik, svarer Hjortland.
– Men dere har uansett gjort en prioritering, og dere varslet på forhånd at det spesielt vil gå utover lærer- og sykepleierutdanning?
– Det er todelt. Vi har mange medlemmer i disse departementsområdene og studieretningene, sier han, og fortsetter:
– Men så er det heller ikke ukjent at dette er en ansattgruppe som faktisk har hatt en dårligere lønnsutvikling i staten. De representerer mye som er sentralt i denne konflikten.
Han viser til at undervisere på lærer- og sykepleierutdanningene tjener dårligere enn om de hadde tatt seg jobb i skoleverket eller helsevesenet, enten det gjelder i privat sektor eller andre steder i offentlig sektor.
– Staten ser ikke ut til å anerkjenne at store grupper høyt utdannede har en dårligere lønnsutvikling og tjener dårligere sammenlignet med andre sektorer.
– Hva tenker du om at streiken går utover studentene?
– Jeg synes det er fryktelig leit. Men det er også viktig at de skjønner at vi streiker for dem – kanskje aller mest for dem. De skal ut i jobb, og vi vil at de skal jobbe i staten, men da må de ha lyst til det, sier Hjortland.
Les også:
