Publisert 29. november 2023 kl. 09:43
«Kunnskap trumfer alt» sa Jens Stoltenberg i sin nyttårstale 1. januar 2010.
Da Stoltenberg noen år senere åpnet norsk hjerneforskningssenter i Trondheim, snakket han om hvor lite vi vet om hva vi skal leve i av i framtiden. Det eneste vi med sikkerhet vet, er at det vil handle om kunnskap, sa den tidligere Ap-statsministeren.
– Det er et så fantastisk perspektiv! sier biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Nils Chr. Stenseth, som allerede har lagt bak seg en hel arbeidsdag når Forskerforum møter han på Blindern ved halvti-tiden.
Han anser forskningspolitikken til Stoltenbergs rødgrønne regjering som en kontrast til den i dagens regjeringskonstellasjon. Særlig er han skuffet over at Arbeiderpartiet har latt Senterpartiet kontrollere forskning og høyere utdanning.
– Jeg har alltid stemt på venstresiden på Stortinget, ofte Arbeiderpartiet. Men nå må jeg si at Høyre har en langt mer ansvarlig holdning til forskning og kunnskap. Og det sier jeg ikke med lett hjerte, sukker Stenseth, som legger til:
– Men Arbeiderpartiet tvinger meg til å tenke slike tanker.
Forskerforum har forelagt Ap kritikken. Les svaret fra næringsminister og Ap-nestleder Jan Christian Vestre og forskningspolitisk talsperson Lise Selnes her.
Midler fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) henger høyt. Da rådet tidligere i høst delte ut midler fra sin «synergy grant»-pott, hentet seks norske forskere hjem flere titalls millioner. Utlysningen egner seg for forskningsideer som er så ambisiøse at man ikke kan løse det alene eller sammen med sin vanlige forskningsgruppe. «Tidenes norske ERC-resultat» skrøt Forskningsrådet. Et resultat av tidligere regjeringens meget gode forskningspolitikk, ifølge Stenseth.
– Uttellingen kom fordi opptrappingen har vært god. Det har blitt støttet opp under grunnleggende, solid, nysgjerrighetsdreven forskning, sier Stenseth, som sammen med tre forskere fra britiske og franske forskningsinstitusjoner har fått 10 millioner euro (118 millioner kroner) til å forske på pestutbrudd i Europa og Asia mellom år 1300 og 1900.
Stenseth mener grunnen til Norges gode resultat i ERC-utslyngingen er Fripro og Sentre for fremragende forskning (SFF), ordninger der man kan søke om midler til et fritt forskningstema. Over tid har ordningene gjort det mulig for unge, talentfulle forskere å få seg jobb i stimulerende miljøer etter doktorgraden, og for utlendinger til å søke seg til Norge. Det har bidratt til å bygge opp gode forskningsmiljøer, mener forskeren.
– Det legges ingen føringer. Vi kan gjøre hva som helst av forskning, så lenge den er solid og blir høyt rangert internasjonalt. Dette har vært en tradisjon, sier Stenseth, som mener Solberg-regjeringen videreførte det han anser som en ansvarlig forskningspolitikk, nemlig satsing på langsiktig grunnforskning.
Statsbudsjettene byr sjelden på forskningsoverraskelser. Men etter at Støre-regjeringen tiltrådte har forskertilværelsen blitt mer usikker, ifølge Stenseth. Han har fortsatt ikke kommet over at regjeringen i fjor satt Fripro på vent og reduserte støtten til Sentre for fremragende forskning. Forskningsrådet hadde brukt mer penger enn de hadde, og de måtte en periode gå på sparebluss. Men etter et turbulent halvår for norske forskere, satte regjeringen strek ved å bevilge 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet.
– Dette er et eksempel på usikkerhet. 1,6 milliarder fyker ut av statsbudsjettet og så kommer det inn igjen. Det er bare tilfeldigheter!
Daværende forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) proklamerte at regjeringen sørget for en «rask og varig løsning for norsk forskning etter en periode med mye usikkerhet» da de la 1,6 milliarder på bordet. Stenseth er uenig i premisset.
– Det er en sannhet med mange modifikasjoner. De ble presset av Stortinget til å bringe det tilbake.
Stenseth er ikke fremmed for å ringe mektige regjeringsmedlemmer eller departementstopper for å invitere til middag for å få det som han vil. Han forteller om intens lobbyvirksomhet i kulissene for at forskingsmidlene skulle føres tilbake.
– Det bidro til at 1,6 milliarder kroner kom tilbake til de frie forskningsprogrammene, sier Stenseth, som tror lobbyismen fra ham selv og andre toppforskere fikk politikerne til å se alvoret i saken.
– Hvis Forskningsrådet har økonomiske problemer, er ikke det mest ansvarlige en regjering kan gjøre å rydde opp?
– Ja, det er helt riktig. Jeg kjenner ikke detaljene. Men man kan ikke rydde opp på en slik måte at man setter den solide grunnforskningen på vent i ett eller to år. Og det viste seg at de hadde pengene, sier Stenseth.
– Dette er ett år siden. Hvorfor trekker du fram dette nå?
– Fordi jeg synes at ERC er et glimrende eksempel – nesten et bevis – på at vi er gode i Norge. Den fantastiske norske uttellingen kommer ikke ut av det blå. Det kommer som et resultat av den gode forskningspolitikken som Norge har hatt i lang tid. Fram til nå.
Da Stenseth for noen år siden samarbeidet med en gruppe etiopiske forskere, gjenoppdaget de en ulv som inntil da hadde blitt betraktet som en sjakal. Hvorfor er det viktig? Jo, fordi det ikke er hver dag man oppdager et nytt pattedyr, forklarer Stenseth. Samarbeidet ble sponset av Norpart, et program som støtter akademisk samarbeid mellom institusjoner i Norge og i det globale sør. Men nå ønsker regjeringen å skrote programmet. I neste års budsjett foreslår de å fjerne 339 millioner kroner fra tilskuddsordninger under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. I stedet for å søke om penger, skal universitetene og høyskolene forvalte pengene selv.
– Vi skader oss selv, og vi bidrar mindre enn hva vi burde til kunnskapsutviklingen i den tredje verden. Ja, globalt. Vi er del av en internasjonal kunnskapsallmenning, og vi plikter å bidra, sier Stenseth.
Han har ingen tro på at færre arenaer å konkurrere om penger, til fordel for større grunnbevilgning, kommer de beste miljøene til gode.
– Jeg er overbevist om at det vil svekke Norge som forskningsnasjon. Det er ikke alle forskningsmiljøene som er like gode.
Han minner Ap og Sp om at Norge må regnes som et distrikt på den internasjonale forskningsarenaen.
– Vi er i utkanten, sier han.
Selv om han kan «ingenting om sport», drar han en parallell til toppidretten:
– Det slår meg at hvis man skal sette sammen et lag for de olympiske leker, så tenker man ikke først og fremst på distriktsrepresentasjon. De tenker på de beste talentene, og de gir de beste talentene gode muligheter til å videreutvikle seg. Det burde regjeringen også gjøre med forskningspolitikk.
Hvis forskning hadde fungert som sport, burde midlene fordeles etter uttellingen på de konkurransebaserte arenaene de siste årene, slik at de som har hentet inn mye forskningsmidler også får tildelt mer midler fra departementet, mener han.
– Det ville vært en reell hjelp til å videreutvikle de gode miljøene.
I januar 2013 ble regjeringens nyttårsmiddag holdt i Det Norske Videnskaps-Akademi, der Stenseth tidligere var preses. I stedet for velkomstdrink, holdt Stenseth en tale om grunnforskningens betydning. Han snakket blant annet om at vitenskap ikke uten videre gir det folk flest og politikere vil ha, men det samfunnet må ha. Talen falt i god jord hos Stoltenberg, påstår Stenseth. Senere fikk han invitasjon fra Ap-politiker og daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen om å holde et lignende innlegg i Fiskeri- og kystdepartementet.
– Jeg skulle gjerne gitt den samme talen for nåværende regjering, sier Stenseth.
– Jeg tror at Arbeiderpartiet ønsker å legge forholdene bedre til rette for norsk forskning. Men det virker ikke som de ønsker det hardt nok. Jeg synes det er underlig at Støre ikke har holdt på forskningsministeren.
– Hva kunne Ap gjort annerledes?
– Sett fra mitt perspektiv så burde de ha flagget den grunnleggende forskningen. De burde ha ført videre tradisjonen fra Jens Stoltenberg.
Stenseth har et eksempel: Da Jonas Gahr Støre kommenterte budsjettforliket i Stortinget i 2022, ble ikke forskning nevnt med et ord – til tross for at Stortinget noen dager tidligere hadde plusset på 1,6 milliarder kroner til fri grunnforskning.
– For meg er det underlig, og et klart tegn på at Støre ikke synes toppforskning er viktig og noe å flagge, sier Stenseth.
Slik svarer Arbeiderpartiet:
