Av Julia Loge og Asle Olav Rønning
Publisert 25. november 2022 kl. 12:00
I nysalderingen av statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet.
– Vi sikrer med dette en rask og varig løsning for norsk forskning etter en periode med mye usikkerhet. Uten disse pengene hadde Forskningsrådet vært nødt til å redusere utlysningene til nye forskningsprosjekter med om lag 60 prosent neste år, på tross av et omtrent uendret bevilgningsnivå fra Stortingets side, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
– Gjennom et kraftig engangsgrep balanserer vi de fleste budsjettpostene til norsk forskning gjennom Forskningsrådet, og sikrer aktiviteten til norsk forskning uten ytterligere kutt. Det gir oss alle muligheten til igjen å se fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
– Jeg er svært glad for at vi nå sikrer kontinuitet og muligheter for våre mest talentfulle og unge forskere, gjennom å tildele midler allerede i 2023, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
– Det gjør vi for å ikke gå glipp av våre dyktigste forskere i starten av karrieren, sier Støre.
Dette enkelttiltaket har vært det mest etterspurte av en samlet sektor i etterkant av problemene i Forskningsrådet.
Nå kan Fripro for yngre forskere lyses ut tidlig i 2023 og tildeles til høsten, bekrefter Forskningsrådet. Men den neste ordinære Fripro-utlysningen utsettes fortsatt slik at tildelingen først blir i 2024.
− Dette er en gledens dag! Det er et stort gjennomslag for oss og våre medlemmer, sier leder Guro Lind i Forskerforbundet.
Lind sier at dette er et noe forbundet har jobbet hardt for. Regjeringen beregner at tildelingen til yngre forskere vil utgjøre om lag 240 millioner kroner neste år.
− Jeg er dessverre i København. Hvis ikke skulle jeg kommet innom Stortinget med blomster og kake. All ære til SV som har løftet dette i forhandlingene om budsjettet. Det er også grunn til å rose Ap og Sp som nå har lyttet til sektoren, sier forbundslederen.
− Nå finnes det midler for unge forskere å søke på også i 2023, og det er viktig for hele norsk forskning, sier Lind.
Hun ser nå framover mot langtidsplanen for forskning for den kommende fireårsperioden. Denne planen ble lagt fram av regjeringen i høst, men det fulgte ingen penger med.
− Jeg håper at vi kan få et tilsvarende tverrpolitisk løft for langtidsplanen for forskning som skal behandles på Stortinget på nyåret, sier Lind.
Sunniva Whittaker, som er styreleder i Universitets- og høgskolerådet vil takke regjeringen for å lytte til signalene fra en samlet sektor om å styrke norsk forskning.
Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai varslet regjeringen Stortinget om store uregelmessigheter og utfordringer i Forskningsrådets budsjetter. Forskningsrådet vedtok en rekke sparetiltak som har vekket stor bekymring i forskningsmiljøene.
Med dette håper regjeringen å sette punktum, står det i pressemeldingen.
Både DFØ, KPMG og Riksrevisjonen har pekt på at Forskningsrådet har brutt bevilgningsreglementet og ikke hatt tilstrekkelig økonomistyring. Det har bidratt til å sette norsk forskning i en svært vanskelig situasjon.
– Det har vært et stort behov for å rydde opp i dårlig virksomhetsstyring, engangskutt fra Solberg-regjeringen og omfattende brudd på økonomi- og bevilgningsreglement. Det har vi nå gjort. Vi har satt inn et nytt styre, og vi har gitt Forskningsrådet mer fleksibilitet og tid til å rydde opp. Nå foreslår vi å bruke 1,64 milliarder ekstra for å bringe økonomien i balanse. Med disse pengene unngår vi en katastrofe for norsk forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Forskningsrådet har gått kraftig i minus, fordi det over tid har brukt mer penger enn de har vært dekning for. Samlet overforbruk er estimert til om lag 3,5 milliarder kroner. Før dette grepet har Forskningsrådet selv justert ned aktivitetsnivået tilsvarende 1,9 milliarder kroner.
– Jeg er veldig glad for disse pengene og tilliten som regjeringen med dette viser Forskningsrådet. Det har tidligere vært for dårlig kontroll og styring med det samlede tildelingsnivået. Dette er nå historie. Dette er en svært god dag for norske forskningsmiljøer, sier styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen.
De tiltakene som Forskningsrådet har vedtatt, vil selv med dette måtte gjennomføres med unntak av utsatt utlysning av fri prosjektstøtte til unge forskertalenter.
– At en engangsbevilgning på 1,64 milliarder i kombinasjon med nedjustert aktivitet i Forskningsrådet på om lag samme beløp ikke gir rom for ytterligere vekst i aktivitetene, understreker alvoret i situasjonen vi har måttet håndtere. Fremover vil jeg legge stor vekt på god virksomhets- og økonomistyring i Forskningsrådet, slik at lignende situasjoner ikke skal oppstå igjen. Norsk forskning fortjener forutsigbarhet og et jevnt og høyt aktivitetsnivå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
«Med dette slettes det resterende underskuddet i Forskningsrådet, og det vil ikke være behov for nye innstrammingstiltak i forskningsfinansieringen fremover», skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
– I løpet av seks måneder har regjeringen løst et stort problem for norsk forskning som er bygd opp over flere år. Nå kan vi se framover, sier en lettet Halvorsen.
Også administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er svært fornøyd.
– Dette engangsgrepet fra regjeringen er helt avgjørende for fremtiden til forsknings-Norge og sektoren. I dag har vi alle en god anledning til å feire, sier Sundli Tveit.
Det siste året har vist at Forskningsrådets økonomiske situasjon er svært krevende å sette seg inn i. «Negative avsetninger» er uttrykket som er brukt om at Forskningsrådet har lovet bort mer penger i åra som kommer enn det har vært dekning for.
Kunnskapsdepartementet bekrefter Forskningsrådets framstilling av at disse negative avsetningene nå vil bli historie.
De ulike departementene har ulike poster for bevilgning av penger til Forskningsrådet, men Kunnskapsdepartementet er desidert størst. Kunnskapsdepartementet har også det overordnende ansvaret for Forskningsrådet.
Kunnskapsdepartementet opplyser til Forskerforum at de nyeste prognosene, før dagens ekstrabevilgning, viste negative avsetninger på 1,59 milliarder kroner på Kunnskapsdepartementets poster til Forskningsrådet ved utgangen av 2023.
Nå skal dette hullet i Forskningsrådets budsjett være tettet, i tillegg til de øvrige underskuddene på andre budsjettposter.
− Med en bevilgning på 1,64 milliarder kroner vil det dermed ikke lenger være negative avsetninger aggregert sett og heller ikke på KDs kapittel 285, skriver departementet i en epost til Forskerforum.
Kunnskapsdepartementet opplyser at tiltakene som Forskningsrådet allerede har satt i verk har en beregnet innsparingseffekt på 1,5 milliarder kroner ved utgangen av 2025 og totalt 1,9 milliarder kroner. Til sammen skal dette dekke pengebehovet, som ifølge forslaget til statsbudsjett for 2023 var på 3,1 milliarder kroner ved utgangen av neste år.
Forskningsrådet er i ferd med å innføre et nytt budsjettmodell, som kan gi bedre kontroll med framtidige utgifter og inntekter.