Forskningsrådets krise er ikke over
LUKK

Underskudd også i kommende år:

Forskningsrådets krise er ikke over

Av Asle Olav Rønning

Publisert 21. november 2022

Store underskudd er fortsatt ikke dekket, og kommende utbetalinger må reduseres.

Forskningsrådet har vedtatt store kutt, men det betyr ikke at Forskningsrådet er ute av de økonomiske brottsjøene.

I en fersk budsjettanalyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) slås det fast at Forskningsrådet fortsatt er pålagt å arbeide for å få ned det som omtales som «negative avsetninger». Negative avsetninger er i realiteten underskudd som skyves framover i tid.

Annonse

Ingen plan for å fjerne underskudd

Bakgrunnen er at Forskningsrådet hadde bygd opp store underskudd, og forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes krav om en økonomisk ryddesjau. I juni vedtok styret i Norges forskningsråd omfattende kutt for å spare penger, blant annet å avlyse tildeling av frie midler gjennom Fripro-ordningen. Totalt skulle kuttene i sommer spare inn 1,4 milliarder kroner.

NIFUs analyse er basert på forskningsbevilgningene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

I budsjettforslaget for 2023 er det ikke satt av noen friske penger til å dekke opp for underskudd, samtidig som det heter at det vil mangle 350 millioner kroner ved utgangen av neste år. Underskuddet er betydelig større om man legger sammen underdekningen på de ulike postene.

Det er ikke presentert noen plan for hvordan underskuddene skal dekkes opp, utover at nye tildelinger og søknadsrunder må tilpasses den økonomiske situasjonen.

− Må tildele mindre enn de får

− Det kommer ikke noen bevilgninger som kan nulle ut de negative avsetningene. Det betyr at Forskningsrådet må tildele mindre enn de får bevilget. Det er det motsatt av det de har gjort de siste åra, sier forskningsleder Espen Solberg i NIFU til Forskerforum.

NIFU anslår at regjeringens forslag innebærer en realnedgang (justert for prisvekst) på om lag 4 prosent i bevilgningene neste år. Denne reduksjonen omfatter ikke kutt i bevilgningene til Forskningsrådets egen drift, som kommer i tillegg.

Forskningsrådet har i år fått økt fleksibilitet til å sjonglere med bevilgninger mellom ulike poster. Kunnskapsdepartementet foreslår at Stortinget skal gi Forskningsrådet lov til å gjøre det også neste år.

Det skal bidra til en «myk landing», men gir ikke mer penger til å dekke opp underskudd i det lange løp.

Utsetter, løser ikke

«Flytting av midler mellom poster er (…) en utsettelse og ikke en løsning av problemet», heter det i NIFUs budsjettanalyse.

Forskerforum har tidligere skrevet at et av bidragene til dagens økonomiske problemer er at Forskningsrådet i 2020 bevilget mer penger enn planlagt til nye Sentre for forskningsledet innovasjon (SFI).

NIFU peker i sin analyse på at dette alene kostet mer enn en halv milliard kroner i framtidige forpliktelser.

Vedtaket ble gjort av styret i Forskningsrådet, og har i ettertid blitt kritisert for å bryte med prinsippene om habilitet i offentlig forvaltning.

Må redusere eller kutte

Det er særlig på Kunnskapsdeparetmentets post for langsiktig og grunnleggende forskning, posten for sektoroverskridende og strategiske satsinger og på posten for nasjonal forskningsinfrastruktur at det er store underskudd.

På posten for langsiktig og grunnleggende forskning bevilget Forskningsrådet i 2020-2022 950 millioner kroner utover rammen. Til infrastruktur ble det bevilget 240 millioner mer en rammen i 2020 alene.

NIFU peker på at Forskningsrådet ikke fulgte regelverket for budsjettstyring.

«Eventuelle varige omprioriteringer vil bety at andre planlagte aktiviteter må reduseres eller utgå for å dekke opp de negative avsetningene på disse postene, og vil med det betale noe av prisen for Forskningsrådets reglementsstridige disposisjoner,» heter det i analysen.

Forskerforum har spurt Kunnskapsdepartementet om hvordan Forskningsrådets økonomiske utfordringer skal løses på sikt, men svaret har foreløpig ikke kommet.

Fallende andel til FoU på statsbudsjettet

Forskningsrådet får hvert år om lag en fjerdedel av de offentlige bevilgningene som Norge bruker på forskning og utvikling (FoU). NIFU presenterer i sin analyse også tall for omfanget av den samlede offentlige FoU-innsatsen.

Tallene viser at bevilgninger til FoU som andel av statsbudsjettet i forslaget til 2023-budsjett er på det laveste siden 2012.

NIFU skriver at en årsak til at andelen synker er at staten planlegger å bruke mye penger på ekstraordinær strømstøtte neste år. Dersom strømstøtten holdes utenfor, blir FoU-andelen av utgiftene på statsbudsjettet 3,9 prosent. Det er det laveste siden 2016.

Les også: