Publisert 21. november 2022 kl. 12:00
I oktober la regjeringen fram sitt første forslag til statsbudsjett. Hvis budsjettet blir vedtatt i Stortinget, kan 2023 by på drastiske nedbemanningsprosesser for både Folkehelseinstituttet (FHI) og Forskningsrådet.
For FHI betyr regjeringens budsjettforslag et kutt på 300 millioner kroner i 2023 sammenlignet med 2022. Dette kommer i tillegg til kuttet på 100 millioner kroner vedtatt i revidert budsjett i mai. FHI anslår at de kan miste 300 årsverk.
Det er ikke første gangen FHI har vært gjennom store kutt- og nedbemanningsprosesser. Men til Dagens medisin sier direktør Camilla Stoltenberg at hun aldri har opplevd en lignende sitasjon i løpet av sine 20 år i FHIs ledelse.
– Situasjonen er spesiell. Det samlede kuttet og omstillingsbehovet er stort og må gå fort, utdyper Stoltenberg til Forskerforum.
Dette innebærer at ansatte som slutter naturlig ikke blir erstattet og at de fleste på midlertidige kontrakter ikke får forlengelse. På grunn av det store omfanget må også noen faste gå, forteller Stoltenberg.
– Midlertidige kontrakter avvikler vi i stor grad, men ikke postdoktorer og stipendiater, som er finansiert utenfra.
FHI fikk tilført ekstra midler under pandemien for å overvåke viruset og en god del av dette gikk til å øke antall ansatte. FHI var derfor forberedt på at midler knyttet til oppgaver de har sluttet med, slik som smittesporing, ville falle bort. Men i tråd med regjeringens koronastrategi som ble lagt fram i april, skal FHI fortsatt overvåke viruset og sørge for at situasjonen er under kontroll. I regjeringens budsjettforslag, ryker imidlertid de meste av disse midlene.
– Vi hadde fått signaler om et stramt budsjett, og at mye skulle ned, men vi var ikke forberedt på at pengene ville bli borte mens oppgavene fortsatt er der.
– Strategien varer til juni neste år, så vi vet ikke hvor mange oppgaver vi må videreføre etter det, men det blir antagelig en god del, sier Stoltenberg.
Nå er hun redd for at mange av de med kompetanse til å gi smittevernråd og til å overvåke viruset må slutte.
– Dette er oppgaver som krever spesifikk kompetanse, og vi kan for eksempel ikke uten videre flytte forskere fra andre fagfelt som psykisk helse og rus, inn i et statistikkmiljø som gjør modellerings- og analysearbeid på smittevernfeltet, sier Stoltenberg.
Kari Alver er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved FHI. Hun er bekymret for evnen til å ta gode, faglige beslutninger når de både må kutte flere hundre millioner kroner og komme i budsjettbalanse allerede i 2023. Hun frykter for arbeidsmiljøet, og for at viktig kompetanse kan gå tapt.
– Selv om FHI prøver på en strategisk styrt nedbemanning, så er det vanskelig å få til dette når det skal gjøres så fort. Det kan bli tilfeldig, sier Alver.
Hun forteller at FHI allerede henger etter med en del oppgaver på grunn av pandemien.
– Når FHI i tillegg har fått nye varige oppgaver innen overvåking og beredskap kan belastningen bli større på de som blir igjen, sier Alver.
Forskningsrådet slipper heller ikke unna regjeringens sparekniv. Først kastet forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) det sittende styret som følge av budsjettrot. På tampen av året har regjeringen foreslått å kutte 63 millioner kroner av virksomhetskostnadene neste år.
Administrerende direktør Mari Sundli Tveit beskriver situasjonen som «tøff og krevende» for medarbeiderne og at dette kommer på toppen av et allerede «vanskelig år». Kuttet betyr at de må legge om måten de jobber med kjerneoppgaver.
– Vi blir nødt til å prioritere mye hardere, og vi kan ikke ta på oss nye oppdrag som ikke er betalt. Når vi nå legger om disse prosessene, så gjør vi dette med tanke på å fortsatt kunne levere på samfunnsoppdraget, men hurtigheten i gjennomføringen av disse kuttene medfører stor risiko både for leveransene og arbeidsmiljøet, skriver Sundli Tveit i en e-post.
I likhet med FHI må Forskningsrådet gjennomføre kuttene raskt. Statsbudsjettet gjelder fra 1. januar og da må utgiftene ned så fort som mulig for at de skal nærme seg budsjettbalanse ved utgangen av neste år.
– Gitt situasjonen vi er i nå, så vil kuttene innebære at ansatte som ellers ville ønsket å jobbe her, blir sagt opp, sier Lillian Baltzrud, tillitsvalgt for Forskerforbundet i Forskningsrådet.
– Det lammer hele organisasjonen. Vi har ikke kommet så langt i prosessen at det er klart hvem som faktisk blir oppsagt, og derfor går alle rundt og frykter at det kan være seg selv. Alle føler på en stor usikkerhet, sier Baltzrud.
Akkurat hvor mange årsverk som må vekk, og hvilke avdelinger som rammer, er ikke avklart.
– Men vi skjønner at det er snakk om en betydelig andel, sier hun og viser til størrelsen på kuttet.
Ledelsen og fagforeningene i Forskningsrådet jobber nå med å avklare hvor mange ansatte som må sies opp, og hvilke deler av organisasjonen som rammes.
– Vi vil at færrest mulig skal sies opp, og så er vi opptatt av dette medfører konkret reduksjon av arbeidsoppgaver, slik at de som er igjen, ikke ender opp med å måtte løpe fortere, sier Baltzrud om fagforeningenes krav.
Hun mener det er Forskningsrådets rådgivning til departementene som foreløpig rammes mest, men at også arbeidet med utlysninger, søknader og prosjektoppfølging fort vil merke kuttene.
– Det tar mye ressurser fra organisasjonen. Vi bruker mange timesverk til å lage dokumenter, til utregning og til å rigge prosessen som vi går inn i. Det gjør at vi for tiden er utrolig innadvendte som organisasjon, sier Baltzrud.
Ved FHI er store deler av forskningen finansiert av eksterne midler og ikke over grunnbevilgningen. Forskningen som er finansiert av andre kilder, vil være den delen av virksomheten som rammes minst, sier Camilla Stoltenberg.
– Forskningen vil rammes, fordi institusjonen rammes. Mange funksjoner vil være preget av betydelig nedbemanning, og at vi ha svært lite driftsmidler i 2023.
– Hvilke avdelinger vil bli mest skadelidende?
– Det kan jeg ikke si noe om ennå. Vi har ikke standpunkt til det. Vi må se på dette de nærmeste månedene, før det blir avklart, sier Stoltenberg.
Det hadde vært enklere hvis budsjettkuttet ble fordelt over flere budsjettår, ifølge Stoltenberg.
– Ja, for da kunne vi ha benyttet naturlig nedbemanning i større grad. Vi kunne hatt en ordentlig prosess for å omstille FHI, og vi kunne tatt beslutninger på et sikrere grunnlag. Nå må vi beslutte hva som skal kuttes i en fase der mye er uavklart, sier Stoltenberg.
Lengre tid ville også hjulpet Forskningsrådet, mener Lillian Baltzrud.
– Vi får ikke mulighet til å gjøre en bred vurdering og involvering, når det skal gjøres så fort. Vi får ikke tatt en grundig risikovurdering på hvilken kompetanse som er viktig å beholde, sier Baltzrud, som mener man da hadde unngått en «sjokkeffekt» med masseoppsigelser.
Forskerforum har spurt regjeringen om hvorfor det er nødvendig med så store budsjettkutt, så fort. Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet viser til at «budsjettet blir strammere på alle områder».
– Gitt den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, er handlingsrommet begrenset framover. Det betyr harde prioriteringer, skriver han i en e-post.
– Regjeringen har signalisert at tilleggsbevilgningene knyttet til håndtering av covid-19-pandemien er midlertidig, noe bevilgningsforslaget for 2023 reflekterer.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet mener Forskningsrådet fortsatt har romslig økonomi.
– Forskningsrådet har, med regjeringens forslag, fortsatt et høyt nivå på sitt driftsbudsjett som er på 744 millioner kroner i 2023. Denne rammen gir rom for at vi fortsatt skal ha et sterkt Forskningsråd, skriver Hoel i en e-post.
Han begrunner kuttet med regjeringens instruks om å øke tilslagsraten i noen av Forskningsrådets utlysninger.
– Forskningsrådet er i ferd med å gjennomgå store omstillinger av egen organisasjon og drift som vil frigjøre tid fra søknadsbehandling. Dette vil de også kunne spare store beløp på.
