– Hvis du sikrer deg et Fripro-prosjekt, så har du god sjanse til å klare deg i akademia
LUKK

Statsbudsjettet 2023:

– Hvis du sikrer deg et Fripro-prosjekt, så har du god sjanse til å klare deg i akademia

Av Lina Christensen

Publisert 1. november 2022

Halvparten av de midlertidige forskerne ser på det som lite realistisk at de får fast jobb i akademia.

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i oktober, åpnet de opp for å gi Forskningsrådet fullmakter til å overføre midler mellom ulike poster i budsjettet sitt. Det er bra, mente mange, fordi det gjør at det ikke lenger er behov for ytterligere tiltak. Fleksibiliteten sikrer også at Forskningsrådet kan utlyse Fripro-midler våren 2023, med tildeling i 2024.

Men det forhindrer ikke at det varslede hvileskjæret på et år består, slik Forskningsrådets styre vedtok i mai. Det betyr at summen som utdeles til frie midler til grunnforskning (Fripro) neste år er 0, og at forskerne har 1 milliard kroner mindre å søke på.

Annonse

Nå har Universitets- og høgskolerådet (UHR), Akademiet for yngre forskere, Akademikerne og Forskerforbundet bedt Stortinget om å bevilge 200 millioner kroner til en ekstra Fripro-utlysning. De er særlig bekymret for forskerne tidlig i karrieren.

– Nåløyet for å få stillinger i akademia blir trangere og trangere. Prosjektmidler som Fripro, har typisk vært en viktig vei inn for mange, sier leder i Akademiet for yngre forskere (AYF), Nils Hallvard Korsvoll.

Litt over halvparten tror det er urealistisk med fast jobb

«Vitenskapelige karriereutsikter i Norge i 2022 er cirka 0» skriver en som har svart på Forskerforbundets ferske medlemsundersøkelse om hvor attraktivt forskeryrket er.

«Det har vært så mange kutt i midler, og så mange endringer til det verre i forsknings- og utdanningspolitikken, at framtiden ser mørk ut» kommenterer en annen.

Dette er noen av funnene:

Fakta
Forskerforbundets undersøkelse

• Forskerforbundet har sendt ut en undersøkelse om forskeryrkets attraktivitet, og hvorfor noen velger å forlate akademia, til 13 800 medlemmer.
• 4306 vitenskapelig ansatte ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak har svart på undersøkelsen.
• 79,9 prosent av de som har svart, er fast ansatt, 19,5 prosent er midlertidig ansatt.
  • 30 prosent av de faste forskerne under 40 år, og 40 prosent av de midlertidige er misfornøyde med framtidige karriereutsikter.
  • 30 prosent av unge, midlertidige ansatte er uenig i at en vitenskapelig karriere er attraktiv. Fire av fem postdoktorer vil ikke anbefale unge en karriere innen forskning og høyere utdanning.
  • Flertallet av de midlertidig ansatte (71 prosent) sier at de ønsker seg en videre karriere i akademia, men over halvparten (56 prosent) ser på det som lite realistisk å få en fast eller trygg jobb.

Nils Hallvard Korsvoll sier funnene samsvarer med en undersøkelse AYF gjennomførte i 2018, der halvparten av de unge forskerne som svarte sa at de ville anbefale unge å starte på en forskerkarriere. Når forskningspolitikken utsettes for kutt, så slår det ekstra ille ut for forskerne tidlig i karrieren, mener Korsvoll.

En unik mulighet til å bygge forskerkarrieren

– Det er på mange måter en vinn-eller-forsvinn-situasjon for mange unge forskere. Hvis du klarer å sikre deg et slikt prosjekt, så har du en god posisjon til å klare deg i akademia, sier Erik Knudsen, medieforsker ved Universitetet i Bergen.

Fakta
Banebrytende forskning (Fripro)

• Lyses ut årlig av Forskningsrådet, men i 2023 blir utlysningen satt på pause.
• Forskningsrådet lyste opprinnelig ut 970 mill. kroner til Fripro i 2022, men måtte redusere tildelingen med 20 prosent.
• Utlysningen finansierer grunnleggende, fremragende forskning innen alle fagområder, hvor ideene kommer fra forskerne selv.
• Midlene lyses ut gjennom søknadstypen Forskerprosjekt, med de tre utlysningene Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for unge talenter og Treåring Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.

Han kaller Fripro-utlysningen en viktig «livbøye», både for sin egen forskerkarriere og for andre unge forskere.

– Fripro er muligheten for på den ene siden sikre seg selv finansiering, og på den andre siden gjøre viktig forskning som øker sjansen for å få en fast jobb i akademia senere, sier Knudsen.

Knudsen fikk tilslag på Fripro-midler i fjor – altså året før Forskningsrådet måtte gjennom store budsjettkutt. Pengene gikk til å forske på om såkalte nyhetsanbefalingsalgoritmer, som man gjerne kjenner fra Twitter eller Facebook, har negative eller positive følger for demokratiet. For Knudsen, som har en fast forskerstilling, var prosjektet helt nødvendig for å finansiere sin nåværende stilling.

Nå har han et et stort forskningsprosjekt på CVen, og han kan vise til at han har erfaring med prosjektledelse tidlig i forskerkarrieren. I tillegg kan han drive med forskning han ellers aldri ville fått mulighet til.

– Det er en helt unik mulighet til å bygge forskerkarrieren og til å drive med skikkelig viktig forskning, som du vet blir tatt godt imot internasjonalt, siden det har vært beinhard konkurranse om midlene, sier Knudsen.

– Det er en pangstart på karrieren. Tilslag er virkelig en døråpner.

Prosjekt på egne premisser

Bortfallet av Fripro-midler er mest prekært for forskerne ved universiteter og høyskoler der andelen midlertidige stillinger er høy, og der mange er avhengig av å hente inn ekstern finansiering for å beholde stillingen. Men utlysningen er også en mulighet til å søke om helt frie forskningsmidler, der man kan bestemme tema selv.

– Det er en tapt mulighet til å utvikle et prosjekt på egne premisser, der man ikke må passe inn i temaområdene til Forskningsrådet, sier seniorforsker ved Vestlandsforskning, Ragnhild Freng Dale.

Hun sier hun har gjort mye spennende siden hun ble ferdig med doktorgraden i 2019, men at det stort sett har vært som deltager i andre prosjekter. Med Fripro får man mulighet til å definere et forskningsspørsmål selv, sette sammen et team, bygge nettverk og forme sin egen forskningsprofil.

– Det er klart at det er det som er drømmen, sier Dale.

– Det er verst for de faste midlertidige og postdoktorene

Dale disputerte 20. februar 2019. Kravet for å kunne søke om midler fra Unge forskertalenter-potten, som er del av Fripro-utlysningen, er at det må ha gått mellom to og syv år fra disputasdato til søknadsfristen. Dale var bare få uker fra å kunne søke på utlysningen i 2021. Da hun prøvde seg i år, var tilslagsraten ekstra lav på grunn av pengekrisen i Forskningsrådet, og i likhet med 95 prosent av de andre søkerne fikk hun avslag. Prosjektet skulle bygge på doktorgradsarbeidet hennes og berørte felter som kunst, STS (red.anm. Studier av kunnskap, teknologi og samfunn) og sosialantropologi. Da er det ikke lett å passe inn i Forskningsrådets forhåndsdefinerte temaer.

Dale har fortsatt noen år på seg og kan søke på midler fra Unge forskertalenter fram til 2026. Men problemet er større enn for henne personlig, påpeker hun. Som ansatt i instituttsektoren har hun fast jobb og risikerer ikke å bli sagt opp når pengene er brukt opp.

– De færreste får Fripro-midler på første forsøk. Derfor er det litt kjedelig at vår generasjon unge forskere, som endelig har kommet langt nok etter doktorgraden, plutselig blir fratatt et år, sier Dale.

Hun mener det er verst for de faste midlertidige – altså forskerne som må hente inn midler for å finansiere stillingen sin – og postdoktorene som står i fare for å miste stillingene sine.

– Tilslagsraten er ikke høy, men det er en mulighet for å utvikle et prosjekt og kvalifisere seg for fast ansettelse. Da ser folk seg om etter andre muligheter, og det er ikke sikkert at det er i Norge, sier Dale.

– Man kan ikke bare sette ordningen på pause

Regjeringen argumenterer med at et års Fripro-pause må stå ved lag for å ta inn tidligere overforbruk. Derfor er det en del unge forskere som har hatt for mye å søke på tidligere, har Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), statssekretæren til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), tidligere uttalt til Forskerforum.

– Fripro er et viktig verktøy for de yngre forskerne til å forske og til å drive tverrfaglig grunnforskning. Det er med på å bygge deres karriere videre, sier Nils Hallvard Korsvoll, leder i Akademiet for yngre forskere. Foto: Anne Lise Norheim / AYF

– Man kan ikke bare sette en ordning på pause uten konsekvenser. Selv om budsjettsparing er poenget, skjer det ikke uten følger. Disse følgene slår særlig ut på de unge forskerne, sier Nils Hallvard Korsvoll i AYF, som mener det gjerne er de unge forskerne, som er i startfasen, og som har en tverrfaglig profil, som er avhengig av Fripro-midlene.

Ragnhild Freng Dale har mulighet til å søke på Frirpro-utlysningen neste år, men hun kommer ikke til å starte på noen søknad før hun ser hvor mye som faktisk lyses ut. Pengene kommer uansett ikke før i 2024, påpeker hun.

– Det er lenge til, sier Dale, som forbereder seg på å søke på andre finansieringskilder, sier Dale.

Erik Knudsen viser til at bortfall av midler er særlig uheldig for dem som går arbeidsledig før prosjektoppstart.

– Det er klart at det kan være ganske ugunstig. Det er mange som gjerne har dette har dette som siste mulighet for å søke, sier Knudsen.

Les også: