Søke opprykk – hvem, hva, hvordan?  

Av Ida Eritsland

Publisert 09. april 2026 kl. 14:10

– Hva er opprykk, og hvorfor fungerer avansement i akademia på denne måten? 

– Opprykk er en mulighet til å stige i det vitenskapelige stillingshierarkiet uten å skifte stilling, gjennom søknad til egen institusjon. Dette har vært noe fagforeningene har vært med på å kjempe frem, at man skal kunne utvikle seg til et høyere faglig nivå og nå opp til for eksempel et professorat i løpet av karrieren. 

– Hvordan fungerer det i praksis?  

– Dersom du har en vitenskapelig stilling og mener du har opparbeidet deg kvalifikasjonene for et høyere stillingsnivå, kan du søke opprykk. Hvis du starter i en undervisningsstilling som universitetslektor og så driver faglig eller pedagogisk utviklingsarbeid i et omfang lik en doktorgrad, kan du søke opprykk til førstelektor og derfra videre til dosent. 

– Ok. Du vil opp. Når vet du at tiden er inne? 

– Du må lese beskrivelsene som ligger til professorkompetanse, for eksempel, hvis du er førsteamanuensis, og se om du oppfyller dem der du søker. Da er det forskningskompetansen først og fremst og en dybde og bredde i fagkompetanse og erfaring som vil ligge til grunn, men også undervisningskompetanse og det å beherske norsk.  

– Er det ulikheter i hvordan de forskjellige stigene bedømmes?  

– Ja, for lektorstillingene, opp til førstelektor og dosent, vil det være større vekt på hele utviklingsarbeidet med en større beskrivelse. Der finnes det også en egen veileder som er utformet av Universitets- og høgskolerådet, som sier noe om hvordan en sånn søknad kan og bør se ut. 

– Om jeg er universitetslektor, uten doktorgrad, kan jeg likevel søke opprykk til førsteamanuensis? 

– Ja, det kan man helt fritt frem til 2027 ved å benytte seg av gammelt regelverk. Ved nytt regelverk, sånn som det nå ser ut, er det opp til institusjonen å åpne for om man kan søke på «overgang».  

– Hva er det?  

– Vi har tradisjonelt hatt en del spørsmål om den type sideveisforflytning. Da mange høyskoler posisjonerte seg for å bli universitet, var man avhengig av førstekompetanse og særlig professorkompetanse. Både de ansatte og institusjonene har hatt interesse av å flytte folk over fra undervisningsstillinger til kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Nå er det opp til institusjonen selv, men man kan ikke søke opprykk oppover på tvers. Man må søke sideveis mellom stillingskategorier på samme nivå. 

– Men er det samme krav til en sideveisforflytning som det hadde vært ved opprykk?  

– Ja. 

– Om du vil stige i gradene raskest mulig, er det noen risiko i å søke opprykk?  

– Den eneste ulempen kan være hvis man søker og ikke blir funnet kompetent. Da får du to års karantene før du kan søke på nytt, uansett om du mangler veldig lite.  

– Kan du søke opprykk selv om du ikke er fast ansatt? 

– Ja. Selv midlertidig ansatte kan søke opprykk. Man må ha igjen minst ett år av ansettelsesperioden for å kunne søke. Det samme gjelder også før du pensjonerer deg.  

– Greit å vite! Og som midlertidig ansatt, må du ha en 100 prosent-stilling? 

– Nei, men du kan ikke være i bistilling, det som nå heter ekstraerverv i åremål, som f.eks. professor II. 

– Og kan du søke når som helst, når du føler deg kallet? 

– Ja. De fleste institusjoner har nok en fast årlig søknadsfrist som man bør overholde, så det gjelder å følge med på når den eventuelt er.  

– Kan man bruke opprykket man eventuelt har fått, også i søknader til andre institusjoner? 

– Ja og nei. En kompetanse som er tildelt ved én institusjon, overføres ikke automatisk til en annen. Det er det opp til hver institusjon å vurdere.  

– Hvis det samme skjer ved egen institusjon – du søker en stilling som innebærer et opprykk, blir erklært kompetent, men får ikke jobben?  

– Hvis man ikke får stillingen, men likevel blir bedømt kompetent av en sakkyndig komité ved egen institusjon, kan man bruke kompetansevurderingen til å få opprykk. 

– Om jeg allerede er professor ved en institusjon, skal jeg vel ansettes som professor når jeg har fått en stilling ved en ny institusjon? 

– Nei, ikke nødvendigvis. Du kan ønske å flytte til Bergen, for eksempel. Man er professor ved egen institusjon, og så er en stilling som passer deg, lyst ut som en førsteamanuensisstilling i Bergen. Hvis du da er best kvalifisert, og får stillingen, får du da en førsteamanuensisstilling. Og da må man søke om opprykk der også.  

Har du spørsmål om arbeidsforhold? Skriv til julia.loge@forskerforum.no. Bidrag som kommer på trykk, blir anonymisert.

Eksperten svarer: Omstilling og nedbemanning