Ti spørsmål og svar om årets lønnsoppgjør

Av Asle Olav Rønning

Publisert 09. april 2026 kl. 11:25

Hva er forholdet mellom Forskerforbundet og Unio?

Forskerforbundet er en del av hovedorganisasjonen Unio, og det største enkeltforbundet i Unio stat. Unio forhandler på vegne av Forskerforbundet.

Unio krever reallønnsvekst i årets oppgjør. Hva betyr det?

Reallønnsøkning betyr at lønnsøkningen er større enn prisveksten. De nyeste anslagene sier at prisveksten i 2026 blir 3,2 prosent. Det betyr at lønningene må øke mer enn det. De fleste regner med at årets oppgjør vil gi reallønnsvekst. Samtidig er det stor usikkerhet om hvordan norsk og internasjonal økonomi vil utvikle seg i 2026, blant annet på grunn av krigen i Midtøsten. Det gjør at anslaget for prisvekst er usikkert.

Når starter lønnsoppgjøret i staten?

Det starter 16. april. Fristen for å bli enige er 30. april. Om det ikke blir enighet, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. I en eventuell mekling er fristen satt til 28. mai.

Hvem forhandles det for?

Alle medlemmer i Forskerforbundet ved statlige universiteter og høgskoler er omfattet av oppgjøret i staten. Det samme gjelder ansatte i departementer og direktorater, Arkivverket, Nasjonalbiblioteket, Forsvaret, mange av de offentlige forskningsinstituttene og andre statlige virksomheter. De statlige helseforetakene er i et eget forhandlingsområde der arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er motpart.

I år er det hovedoppgjør. Hva betyr det?

Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om innholdet i hovedtariffavtalen.

Hva er en hovedtariffavtale?

Hovedtariffavtalen i staten er en avtale som regulerer blant annet spørsmål om lønn, overtid, pensjon og ferie. Den setter også spilleregler for hvordan forhandlingene skal foregå. I staten er det fire hovedtariffavtaler, en for hver av hovedorganisasjonene Unio, Akademikerne, LO og YS. Men Unios og Akademikernes avtaler med staten er like. Det gjenspeiler at de har vært samarbeidspartnere de siste åra. LO og YS er et annet par, og deres avtaler er også like. Alle de fire avtalene har mange fellesbestemmelser.

Hvordan fordeles lønnstilleggene?

Unio og Akademikerne har de siste åra fått gjennomslag for at hele lønnstillegget skal fordeles gjennom lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. LO og YS vil at deler av tillegget skal gis som sentrale tillegg, og har fått gjennomslag for det. Det er ikke alltid så lett å si hvordan dette vil slå ut for den enkelte. Men hvor du er organisert, kan ha betydning for hva du får i lønnstillegg.

Hva skjedde i siste hovedoppgjør, og hvordan vil det gå i år?

I 2024 gikk Unio og Akademikerne i streik etter at staten ville ha likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedorganisasjonene. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. Deretter bestemte Rikslønnsnemnda at hovedtariffavtalene for Unio og Akademikerne skulle videreføres i to år til. Uenigheten er ikke løst. I år kan det bli omkamp.

Hva med de som er ansatt i kommuner og fylkeskommuner?

I kommunesektoren er det også Unio som forhandler for Forskerforbundets medlemmer, med KS som motpart. Her er fristen for å bli enige den samme som i staten, 30. april. Oslo kommune er et eget forhandlingsområde, som forhandler samtidig.

Og de som arbeider i andre offentlige og private virksomheter?

Forskerforbundet har lokallag og medlemmer i virksomheter som er med i arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, Abelia (som er en del av NHO), Virke og Samfunnsbedriftene. Blant annet er mange museer organisert i Virke eller Spekter. Det er ulike tidsfrister og ulike måter å gjennomføre forhandlingene på i de ulike områdene.

Artikkelen sto opprinnelig i Forskerforum nr. 2/2026.