Hva bør du gjøre før og under en omstilling?

Av Ida Eritsland

Publisert 05. mars 2026 kl. 10:34

– Det er mange som lurer på hvilke rettigheter de har i slike prosesser, og vi får ofte spørsmål om hva en bør gjøre først, sier Ingvild Irgens-Jensen. Hun er advokat i forhandlingsavdelingen i Forskerforbundet, og sammen med kollegene holder hun årlig flere kurs i omstilling for arbeidsplasser rundt om i landet.

– Er det noe alle bør vite – uansett situasjon?

– Alle bør vite at omstillinger og eventuelt nedbemanninger er prosesser som omfattes av arbeidsmiljøloven, og den er felles for alle sektorer, sier hun.

– Den sier blant annet at alle har rett til informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for den enkeltes arbeidssituasjon. Arbeidsmiljøloven skal også verne den ansatte mot usaklig oppsigelse.

– Så hva er første bud når meldingen kommer?

– Først og fremst anbefaler vi alle arbeidstakere å ta kontakt med sin nærmeste leder og tillitsvalgte og be om informasjon. Det er de som best vet hva som gjelder på akkurat deres arbeidsplass og i deres situasjon, og det er først og fremst de tillitsvalgte som, på vegne av medlemmene, har rett til medbestemmelse i spørsmål av betydning for de ansatte. De ansatte skal, gjennom de tillitsvalgte, ha reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas i for eksempel omstillingsprosesser.

– Tillitsvalgte er de ansattes advokat i første omgang?

– Ja, det kan du si. Det er også gjennom de tillitsvalgte du kan fremme dine synspunkter og interesser i saken. Vi som jobber sentralt i organisasjonen kan kobles på, via dem, når enkeltmedlemmer blir direkte berørt, som for eksempel ved store endringer i arbeidsoppgaver eller arbeidsvilkår eller ved oppsigelser.

– Hva bør en tenke over selv?

– Jeg tror det er lurt å tenke på mulighetene du har. I tillegg til informasjon og medvirkning har du via loven rett på kompetanseutvikling for å kunne tilpasse deg endringer og omstillinger: Hva kan det bety i ditt tilfelle?

– Så det finnes kanskje nye handlingsrom her?

– Absolutt. En oppfordring kan være å tenke godt gjennom hva omstillingen kan gi deg i form av for eksempel nye arbeidsoppgaver eller utdanning og kompetanseutvikling. Det kan hende du får en mulighet som ikke kommer så ofte.

– Og hvis det går så langt som til sluttpakker. Hva innebærer det?

– En sluttpakke innebærer en avtale om å avslutte arbeidsforholdet, som et alternativ til oppsigelse. Sluttpakkene varierer veldig i innhold og skal drøftes med de tillitsvalgte før de tilbys de ansatte. Du tilbys ofte et sluttvederlag i form av lønn for et antall måneder etter oppsigelsestiden, og kanskje også arbeidsfri i oppsigelsestiden. Elementer i en sluttavtale kan også være ekstra støtte til utdanning, videreutdanning og karriereveiledning.

– Det kan virke fristende, men …?

– Det å inngå en sluttavtale er ikke noe en bør gjøre uten nøye overveielser av sjansene for å komme over i annen relevant stilling. Hvis det blir aktuelt å inngå en sluttavtale, er det viktig å få inn i avtalen at den er kommet i stand som et alternativ til nedbemanning. Da kan du unngå 18 ukers karenstid før du får dagpenger under arbeidsløshet. Aksepterer du en sluttpakke, vil det ofte også innebære å frasi seg fortrinnsretten til ny stilling i samme virksomhet i tolv måneder etter avslutning av arbeidsforholdet, som du vanligvis har. Du vil også gjerne måtte akseptere en opp og avgjort-klausul, som gjør at du ikke kan gå til rettssak mot arbeidsgiveren senere på grunn av opphør av arbeidsforholdet.

– Har dette noe å si om det kommer mot slutten av karrieren?

– Det er viktig å passe på alt som gjelder pensjon og at du kan gå glipp av opptjening til pensjonen din. Hvis du har en ordning med avtalefestet pensjon (AFP) i virksomheten din, må du stå i virksomheten den dagen du fyller 62, for å få rett på denne. Slutter du før den tid, kan du miste hele retten til AFP, noe som utgjør ganske store summer for den enkelte.

Har du spørsmål om arbeidsforhold? Skriv til julia.loge@forskerforum.no. Bidrag som kommer på trykk, blir anonymisert.

Eksperten svarer: Må jeg ta ferie?