Av Jørgen Svarstad og Julia Loge
Publisert 12. mai 2022 kl. 10:41
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) går til det oppsiktsvekkende skritt å kaste hele styret i Forskningsrådet. Det var Aftenposten som først meldte om nyheten, som blir kunngjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Fra torsdag klokken 12 er Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og kunnskapsminister som i dag leder forskningsinstituttet Cicero, ny styreleder.
Dessuten har Forskningsrådet fått beskjed om midlertidig å stoppe tildelinger til nye prosjekter på de områdene som ligger an til å gå i minus.
– Det er riktig og nødvendig å gjøre dette, sier statsråd Ola Borten Moe til Aftenposten.
Bakgrunnen er den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet.
Forskningsrådet får årlige tildelinger over statsbudsjettet, men bevilger penger som utbetales over flere år fordi prosjektene ofte varer i tre til fire år, noen opp mot ti år. I tillegg er det ofte forsinkelser som gjør at deler av prosjekter utsettes, for eksempel på grunn av foreldrepermisjoner, forsinkede leveranser eller en pandemi.
Over tid har Forskningsrådet samlet opp mye penger, tilsammen 4 milliarder kroner ved inngangen til 2021, ifølge regjeringen. Derfor har Stortinget vedtatt engangskutt, men med klar beskjed om å ikke redusere utlysningene, flere ganger siden 2017 for å redusere disse «avsetningene». Ved inngangen av 2022, altså i år, var avsetningene, altså de oppsparte midlene, redusert til 2,5 milliarder kroner.
I fjor ble flere prosjekter fra toppforskere satt på vent, siden Forskningsrådet hadde forventet en halv milliard over statsbudsjettet som ikke kom. Ola Borten Moe ga imidlertid klar beskjed om at prosjektene skulle gjennomføres som planlagt. I november vedtok Forskningsrådet andre kutt i kommende tildelinger.
«Forskningsrådet er i en alvorlig økonomisk situasjon. For å rydde opp er det behov for ny og annerledes kompetanse i Forskningsrådets styre», heter det nå i en pressemelding fra Kunnskapsdepartemenet.
For å redusere avsetningene har Forskningsrådet lyst ut mer penger enn de har fått tildelt. «Forskningsrådet har i tidligere år tildelt midler som de nærmeste årene vil innebære utbetalinger som ligger betydelig over gjeldende bevilgningsnivå», står det i budsjettforslaget.
«Dette har skjedd etter påtrykk over flere år fra regjering og Storting», ifølge Kunnskapsdepartementet, men nå er det en av tingene Kunnskapsdepartementet reagerer på.
– Det vil få konsekvenser å love bort penger man ikke har, sier Borten Moe til Aftenposten.
Nye tall Kunnskapsdepartementet har fått fra Forskningsrådet tyder på at pengemangelen kan bli enda større enn man trodde i høst. Forskningsrådet anslår at de ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året, ifølge departementet.
– Det betyr at de økonomiske problemene ligger an til å vokse betydelig hvis vi ikke gjør noe nå. Det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har fremover, og det må vi rydde opp i. Det nye midlertidige styret kjenner både sektoren, statens bevilgningsreglement og offentlig økonomi- og virksomhetsstyring godt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Foreløpige anslag fra Forskningsrådet ved nominell videreføring av budsjettet er at de totalt vil gå 1,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2023 og 2,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2024 hvis det ikke gjøres tiltak, skriver departementet i pressemeldingen.
Det avgåtte styret i Forskningsrådet mener at tallene fra Kunnskapsdepartementet ikke viser den faktiske økonomiske situasjonen. De har sendt dette svaret:
«Styret i Forskningsrådet har forvaltet og bevilget forskningsmidler for å sikre en stabil og langsiktig finansiering av norsk forskning. Forskningsrådet har tatt utgangspunkt i forvaltning av hele forskningsporteføljen med midler og styring på tvers av departementer. Dette for å kunne gi en langsiktighet knyttet til forpliktelser over 4-5 år i kombinasjon med ettårige statsbudsjetter. Tallene det vises til reflekterer ikke denne praksisen og viser derfor heller ikke den reelle finansielle situasjonen. Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området.
Styret står fullt og helt bak forskningsrådets økonomistyring, og mener den er god og forsvarlig. Noe som også bekreftes av Riksrevisjonens siste revisjon helt uten merknader, fra april 2022.
Vi tar statsrådens beslutning til etterretning. Det har vært fire spennende år der vi har fått være en del av arbeidet for å fremme forskning og innovasjon gjennom stabile og langsiktige rammevilkår, slik at vi i Norge kan møte de store samfunnsutfordringene på en kunnskapsbasert måte. Vi er imponert av de gode resultatene som er oppnådd i norsk forskning, og ønsker at det jobbes videre med å utvikle et forutsigbart og kraftfullt forskningssystem for fremtiden.»
Kunnskapsdepartementet og styret og administrasjonen i Forskningsrådet skal nå se på hvordan de økonomiske utfordringene skal håndteres. For å sikre full oversikt ber regjeringen det nye styret sette i verk en ekstern vurdering av økonomien.
– Det er viktig for det nye styret å få jobbet frem gode forslag til løsninger som regjeringen kan ta stilling til. Jeg skjønner at den økonomiske situasjonen kan vekke uro i forskningsmiljøene, og derfor er det viktig at vi får ryddet opp på en skikkelig måte, sier den nye styrelederen Kristin Halvorsen.
Hun får med seg Robert Rastad, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, som nestleder.
– Nå jobber vi med å få full oversikt. Deretter vil vi, sammen med Forskningsrådet og regjeringen, iverksette nødvendige tiltak. Det vil ta noe tid å rydde opp. Mitt mål er at konsekvensene for forsknings- og innovasjonsmiljøene skal bli så håndterbare som mulig, men dette kommer helt klart til å merkes. Det er beklagelig for de mange dyktige forskningsmiljøene vi har i Norge at vi har havnet i denne situasjonen, sier Borten Moe.
For å rydde opp planlegger regjeringen nye tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for neste år og i forslaget til statbudsjett for 2024 varsler de endringer i hvordan Forskningsrådet finansieres.
Direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, har foreløpig ikke besvart Forskerforums henvendelser.
| Rolle | Navn | Bakgrunn |
| Styreleder | Kristin Halvorsen, Oslo | Direktør i CICERO, styreleder i Kronprinsparets Fond, tidligere finansminister og kunnskapsminister, styreleder i Naturhistorisk Museum og leder av Bioteknologirådet. |
| Nestleder | Robert Rastad, Bergen | Universitetsdirektør ved UiB, tidligere kommunaldirektør i Bergen. |
| Styremedlemmer | Gunnar Hovland, Trondheim | Konsernsjef i Tine; styremedlem i NHO Mat og Drikke; tidl. direktør i Trondheim kraft og BN Bank. |
| Linda Nøstbakken, Oslo | Dr. oecon, forskningsdirektør i SSB; tidl. professor og prorektor ved NHH; leder utvalg for havbruksnæringen | |
| Britt Elin Steinveg, Tromsø | Seniorrådgiver ved UiT; tidligere kommunedirektør i Tromsø kommune, ass. universitetsdirektør ved UiT, adm.dir. og økonomi- og personaldirektør ved Høgskolen i Tromsø, styreleder i UNINETT AS, medlem av universitets- og høyskolelovutvalget. |
Les også:
