Publisert 6. oktober 2022 kl. 14:11
Den økonomiske krisa i Norges forskningsråd har ligget tungt over norsk forskning helt siden forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i mai sparket det daværende styret og varslet en økonomisk storrengjøring.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 legges det til rette for mer normale tider, og det kreves ikke ytterligere kutt. Kristin Halvorsen, som siden hun tok over som styreleder i mai har gjennomført krevende kutt, er godt fornøyd.
− Jeg er veldig letta over budsjettet slik det ligger nå. Det er positive signaler til Forsknings-Norge om at vi har gjort de viktigste tiltakene for å få orden på denne situasjonen. Så jobber vi videre sammen med Kunnskapsdepartementet om hvordan resten skal løses, sier hun i dette intervjuet med Forskerforum.
Det omstridte Fripro-kuttet som ble gjort i år blir ikke omgjort, men det ligger ikke an til nye og like smertefulle kutt.
− Hva betyr dette budsjettet?
− Det betyr at vi har fått den fleksibiliteten vi trenger for å kunne komme tilbake på et høyt og stabilt nivå framover. Det avklarer at vi utlyser Fripro igjen neste år og kan tildele tidlig i 2024. Det betyr også at vi ikke skal gjennomføre ytterligere tiltak nå, sier Halvorsen.
Tiltak betyr i denne sammenhengen kutt. Forskningsrådet har ifølge budsjettforslaget gjennomført kutt som får en samlet effekt på 1,4 milliarder kroner fram til 2025. Men det betyr ikke at den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet er løst.
Det er fortsatt mye uklart med Forskningsrådets økonomiske situasjon i åra framover. I budsjettforslaget heter det at «negative avsetningar på postnivået er utan tiltak anslått til om lag 3,1 mrd. kroner ved utgangen av 2023.»
Etter det Forskerforum forstår er dette størrelsen på underskuddet dersom det ikke gis anledning til å hente midler fra en post til en annen. Dersom man derimot ligger inn en fleksibilitet i bruken av pengene, blir det oppbygde underskuddet mindre.
Stortinget ga en slik fleksibilitet i vår. Nå foreslår regjeringen at det skal føres videre til statsbudsjettet for 2024 legges fram.
Halvorsen vil ikke kommentere tallet på 3,1 milliarder kroner, og sier at det riktige er at framtidig inndekningsbehov nå ligger an til å bli 2 milliarder kroner. Det sentrale slik hun ser det, er imidlertid at Forskningsrådet ikke er pålagt nye kutt nå.
Oppgaven til Halvorsen og hennes styre, som formelt er et et interimstyre, var å få oversikt over situasjonen som ble skapt av engangskutt fra Solberg-regjeringen og overbevilgninger fra det forrige styret i Forskningsrådet.
− Det som var utfordringen som vi i interimstyret har synliggjort, er at summen av de engangskuttene som er gjort og overbevilgningene som er gjort er 4 milliarder. Så har vi gjennomført tiltak, som å ikke tildele Fripro i 2023 men først i 2024, og en rekke andre tiltak som sørger for at den summen reduseres fra rundt 4 milliarder til rundt 2 milliarder, sier Halvorsen til Forskerforum.
Hun sier at forslaget til statsbudsjett for 2023 som nå ligger på bordet, har avklart at det ikke skal gjøres videre kutt. Aktivitetsnivået skal gå videre som i dag.
− Det viktige signalet for forskningssektoren er at dette styret har gjennomført tiltak for rundt to milliarder kroner. Det er omtrent på nivå med de overbevilgningene som det tidligere styret har gitt. Nå kommer vi tilbake med ny utlysning på Fripro med tildeling i 2024 og vi jobber sammen med Kunnskapsdepartementet om hvordan vi skal løse de gjenstående engangskuttene og omdisponeringene som ikke er effektuert, sier Halvorsen.
Forskningsrådet har et årlig budsjett på i størrelsesorden 10 milliarder kroner. Det er ikke lagt fram noen plan for hvor de 2 milliardene, som ifølge Halvorsen ikke er dekket inn, skal hentes fra.
− Hvordan skal de 2 milliardene dekkes inn?
− Det er det vi har dialog med Kunnskapsdepartementet om, men vi foreslår ikke ytterligere tiltak nå, og budsjettet gir oss de rammene vi trenger for å ikke foreslå nye tiltak nå for å løse den problemstillingen.
− Den samlede bevilgningen til Forskningsrådet er foreslått til 10,1 milliarder kroner i 2023, noe som er en realnedgang om vi tar hensyn til prisvekst. Hvordan ser du på det?
− Det er noen departementer som har redusert sine bevilgninger noe. Det gjelder ikke Kunnskapsdepartementets budsjett. Videre framover nå er det et stabilt og høyt nivå på forskningsbevilgningene.
− Det må være et problem at det ligger 2 milliarder igjen som en uløst bombe, gitt at Kunnskapsdepartementet har vært ganske hårdhendt og sagt at alt skal dekkes opp?
− Det som budsjettet gir styret i Forskningsrådet ryggdekning for, er å ikke komme opp med nye tiltak nå som skal løse utfordringen med de to milliardene. Vi skal nå fortsette på det nivået vi har herfra og ut, og så skal vi fortsette den dialogen med Kunnskapsdepartementet. Så det ligger ikke noen bombe i dette budsjettet slik det er nå, beroliger Halvorsen.
− Er det noen mulighet til å gjøre om på kuttet for Fripro i 2023 som allerede er vedtatt?
− Da må Stortinget bevilge mer penger. Det kan jo være et tema om det er slik. Men den måten vi har lagt det opp nå, med utlysning i 2023 og tildeling tidlig i 2024, betyr at vi kniper inn. Det blir ikke et helt års pause med Fripro, sier hun.
