Av Julia Loge
Publisert 28. mai 2025 kl. 15:20
– Det var ikke sånn at jeg tenkte: «Å, her var det tomt». Men så fort du skulle ha møter, og begynte å se på e-posten din, så merket du at mange faktisk var borte, sier Lillian Baltzrud.
Litt over to år har gått siden den dagen da nesten hver fjerde ansatte i Forskningsrådet sluttet.
Baltzrud, som var hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet under nedbemanningen, sier at direktør Mari Sundli Tveit sto på møte etter møte og sa at resultatet ikke skulle bli at alle måtte gjøre mer og løpe fortere.
– Men vi løp fortere, vi har løpt med sjumilssteg. Det er i ferd med å justere seg, men vi er fortsatt ikke nede på noe som kan ligne en normal, sier Baltzrud.
Ifølge årsrapporten fra Forskningsrådet er det flere tegn på at nedbemanningen fortsatt er krevende:
Sykefravær: Målet er maks. 3,8 prosent sykefravær, i 2024 var resultatet 4,3 prosent.
Konsulentbruk: I 2024 brukte Forskingsrådet 75 millioner kroner på konsulenttjenester, en økning på 47 prosent fra året før. Dette er direkte knyttet til nedbemanningen: «Konsulentbruken er knytt til behov for spisskompetanse, men også for å kompensere for den større nedgangen i talet på tilsette i 2023».
Arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøet er «på nivå med samanliknbare verksemder, men med større variasjonar på avdelingsnivå».
Overtid: Utgiftene til overtidsbetaling av fast ansatte økte med 113 prosent fra 2023 til 2024 ifølge regnskapet.
Forskerforum har møtt fire ansatte i Forskningsrådet, som alle roser fleksible kollegaer og lydhøre avdelingsledere. Men de forteller også om mer stress og ansvar for større områder.
2022 ble et røft år for Forskningsrådet. Først smalt det da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai: Forskningsrådet hadde disponert forskningsmidlene sine på en måte de ikke hadde lov til, og nå kom de til å gå i underskudd. Daværende forskningsminister Ola Borten Moe trakk i nødbremsen, kastet styret og stoppet utlysninger.
Så kom langtidsplanen for forskning, og Borten Moe ville ha tilslagsraten opp. I Fripro i 2022 var det bare 5,3 prosent av søknadene som fikk midler. Borten Moe ga Forskningsrådet beskjed om å finne ut hvordan de kunne komme opp i 25 prosent.
To dager seinere kom regjeringens forslag til statsbudsjett, der driftsbudsjettet til Forskningsrådet ble kuttet med 62,8 millioner kroner i 2023.
Nå var det Forskningsrådet som trakk i nødbremsen. Direktør Mari Sundli Tveit innkalte til allmøte hos Forskningsrådet. Inntil 100 stillinger kunne bli kuttet. Alle ansatte fikk tilbud om sluttpakke.
– Jeg husker den dagen. Jeg begynte i fast stilling fra august, og så kom meldingen om at nå skal vi sparke masse folk. Så jeg stod jo laglig til for hogg, for sist inn er gjerne først ut. Jeg var kjempestresset, sier Nina Bjørk Arnfinnsdottir.
Baltzrud forteller at det ble spart inn på alle fronter
– Det var stopp i absolutt all reising og alle driftsutgifter. Vi hadde en Horisont Europa-samling her, som vi har årlig for alle EU-rådgivere i Norge. De som hadde ansvar for samlingen, måtte bake kake selv, forteller Baltzrud.
Resultatet ble at 84 ansatte tok sluttpakke og sluttet allerede 31. januar.
– Den dagen var veldig rar. Vi hadde et arrangement med boller, og da var det veldig mange som gråt, sier Baltzrud.
Fra én dag til den neste var staben redusert med 22 prosent. Det var mange nok som sluttet til at Forskningsrådet unngikk oppsigelser. En lettet Arnfinnsdottir beholdt jobben.
– Men så ble jeg kastet inn i Fripro-gruppa og bare: Nå løper vi!
– Ja, bokstavelig talt. Dere skulle over i løpende søknadsbehandling, istemmer Baltzrud.
– Det var ikke noe tid til å reflektere over at folk er borte. Det var bare å finne løsninger. Helst i går, sier Arnfinnsdottir.
Nauni husker også godt den dagen. Før 31. januar samarbeidet hun tett med avdelingen som jobbet med innovasjon i offentlig sektor. 1. februar var sju årsverk borte, og avdelingen opphørte.
– Men så begynte det å rulle veldig fort igjen. «OK, den prosjektbunken – hvordan kan vi fordele den på en hensiktsmessig måte?» sier Nauni.
– Det tror jeg var intensjonen fra ledelsen, utdyper Baltzrud. – De som hadde fått sluttpakke skulle gå. Vi andre skulle sette inn støtet og ta Forskningsrådet videre. Ledelsen var allerede i gang med å snakke om Forskningsrådet om ti år.
Etter nedbemanningen har Forskningsrådet hatt jevnlige pulsmålinger for å undersøke stress, engasjement og balanse mellom jobb og fritid. Årsrapporten beskriver store variasjoner, det gjør også de ansatte.
Per Arne Karlsen jobber med næringsliv i avdeling for energi og energiomstilling. Der er gjennomsnittet OK, men avvikene er store.
– Det er stort sprik mellom de som er brukbart fornøyde, og de som er veldig misfornøyde. Det er tydeligvis noen som opplever veldig ubehagelig stress den dag i dag, sier han.
Arnfinnsdottir forteller at på hennes avdeling, som har ansvaret for Fripro og andre løpende utlysninger for banebrytende forskning, er det både lavere snitt og store sprik, der noen er veldig fornøyde og noen veldig stresset.
– Men vi er på vei opp igjen fra den dype dalen vi var i, sier hun.
Nå er Nauni teamleder for offentlig sektor og helsetjenester, og sitter i lokallagsstyret for Forskerforbundet. Hun ser en stabilisering.
– Det er gode tegn, men stressnivået er fortsatt litt turbulent, sier Nauni.
Tove Karin Stølen, områdedirektør for virksomhetsutvikling og drift, sier de også ser en positiv utvikling i tilfredshet med arbeidsmiljøet.
– Nedbemanningen skjedde i samme periode som vi innførte en ny organisasjonsmodell, noe som naturlig har medført endringer for mange. Det er fortsatt variasjoner i opplevelser internt – slik det også var før nedbemanningen.
Stølen forteller at de også jobber med lederopplæring om sykefravær.
– Økt sykefravær er noe vi ser i hele samfunnet. Vi vurderer at fraværet er relativt lavt sammenlignet med samfunnet generelt, selv om det ligger over det vi selv har satt oss som mål, svarer hun i en e-post til Forskerforum.
Da kuttet kom, sto det i statsbudsjettet at Forskningsrådet kunne legge om til færre søknader. Det har de lyktes med i Fripro ved å endre fra én årlig frist til løpende behandling. Arnfinnsdottir trekker fram at de kunne legge om nesten over natten, uten de vanlig langtrukne beslutningsprosessene i offentlige etater. Samtidig bruker de mer tid for hver søknad, fordi mange med viktig kompetanse på datasystemene sluttet og fordi datasystemene ennå ikke er tilpasset den løpende søknadsbehandlingen.
– Mye av grunnen til at Fripro leverer, er at vi har mer enn halvert antall søknader som kommer inn.
Et annet innsparingsforslag fra Kunnskapsdepartementet var å trappe ned rådgivning og dialog med forskningsaktørene.
– Det er en god del oppgaver vi skulle ønske vi kunne fortsatt med, som for eksempel å være nasjonalt kontaktpunkt for offentlig sektor til Horisont Europa. Men den funksjonen har opphørt. En kollega jobbet med det, og hun er ikke her lenger, sier Nauni.
Karlsen, som var hovedtillitsvalgt for Tekna under nedbemanningen, sier at de er mindre oppsøkende overfor næringslivet nå.
– Før omorganiseringen var vi mer ute og informerte om hva Forskningsrådet har å tilby. Det er nesten helt slutt på at vi deltar på regionale møteplasser. De som kjente oss fra før av, de søker fortsatt. Men jeg er ikke like sikker på at underskogen av nye bedrifter er like klar over hva vi kan tilby. Det er en effekt av omstillingen at vi er mindre synlige ute i deler av Norge, sier Karlsen.
Baltzrud kommenterer at det også gjelder i hennes arbeid overfor akademia. Før hadde Forskningsrådet mange samlinger både i lokalene på Lysaker og andre steder i landet. Nå er mange av arrangementene digitale.
– Vi har fått utstyr som støtter det, og det har jo sine fordeler. Men samtidig treffer vi færre folk når vi har disse digitale møtene, kommenterer Baltzrud.
Nauni er ikke helt enig, for i arbeidet med offentlig sektor kan de delta på andres konferanser, uten å ta alt planleggingsarbeidet selv.
– Og det har fungert, sier hun.
Områdedirektør Stølen sier at det er et bevisst valg å øke overtidsbruken for å rekke frister. Doblingen i overtid betyr at de har gått fra 0,2 prosent av normaltiden, til 0,4 prosent. Det er under SSBs nasjonale tall mellom 2 og 3 prosent.
– Forskningsrådet har tidligere hatt relativt lave kostnader til overtid. Det har vært en økt bevissthet om bruk av overtid og ved større prosjekter har vi valgt å bruke overtid i noe større grad enn det som har vært gjort tidligere.
På spørsmål om Forskningsrådet har leid inn konsulenter for å overta oppgaver som tidligere ble utført av fast ansatte svarer Stølen at de bruker konsulenter først og fremst der de har behov for spisskompetanse som ikke er tilgjengelig internt – særlig innen områder som digitalisering og utvikling av kunnskapsgrunnlag.
Stølen sier også at enkelte oppgaver er faset ut, men hovedgrepet har vært å jobbe annerledes blant annet gjennom digitalisering.
– Vi får generelt gode tilbakemeldinger fra både departementer og brukere, noe som tyder på at vi i stor grad har klart å opprettholde kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene. Samtidig er vi bevisste på at omstillingen har medført økt press på organisasjonen. Vi følger dette tett og har et sterkt fokus på prioritering, arbeidsmiljø og støtte til ansatte i endringsprosessen.
Også de ansatte knytter konsulentutgiftene og overtid til endringene i Forskningsrådet, som nytt datasystem og ny budsjetteringsform.
Selv uten innovasjonsavdelingen, mener Nauni likevel at det går fint.
– Vi har omstilt oss på en konstruktiv måte, syns jeg. Vi klarer å tilpasse oss den nye modellen. Vi har strammet opp linjene og jobber på tvers.
Baltzrud, som overtok en hel finansieringsordning, mener også det går greit.
– Det er en veldig liten ordning, bare 13 millioner i året. Dessuten ligger det veldig tett opp til det jeg allerede jobbet med. Så for meg var det egentlig uproblematisk. Men ja, jeg fikk mer å gjøre etter nedbemanningen.
– Det fikk vi alle. Det er udiskutabelt. Men vi jobber smartere, sier Nauni.
