Nyheter | Lønnsoppgjør
Publisert 16. april 2026 kl. 15:44
Lønnsoppgjøret for 180.000 ansatte i staten startet i dag. Første dag består hovedsakelig av en nær seremoniell overrekkelse av de første kravene fra fagforeningene og statens første tilbud.
Disse kravene inneholder ikke direkte tall, men alle fagforeningene krever reallønnsvekst, som vil si at lønnen øker mer enn prisene. Foreløpig er prisveksten beregnet til 3,2 prosent i 2026, men med stor usikkerhet på grunn av krigen i Midtøsten. Nylig ble partene i frontfaget enige om en ramme på 4,4 prosent.
– Med det prisanslaget er det rom for reallønnsvekst med frontfagsrammen, sier statens personaldirektør Bente Kraugerud til Forskerforum.
Hun leder forhandlingene på vegne av staten som arbeidsgiver.
I fjor endte årslønnsveksten for industrien samlet på 5,2 prosent, 0,8 prosentpoeng høyere enn rammen i frontfaget, mens årslønnsveksten i det statlige tariffområdet holdt seg innenfor frontfagets ramme på 4,8 prosent. Unio mener derfor lønnsforskjellene øker over tid.
Personaldirektøren er ikke enig i dette, og sier at lønnen i staten over tid holder tritt med industrien.
– Staten vil forholde seg til frontfagsmodellen, den har stått oss godt, og det er viktig for staten å ikke bidra til en lønns- og prisspiral som kan skade konkurranseutsatt sektor, sier Kraugerud.
I forrige hovedoppgjør, i 2024, gikk Unio og Akademikerne til streik for å få beholde en annen tariffavtale enn LO og YS. Etter streik og tvungen lønnsnemnd besto to ulike avtaler, men staten ønsker seg fortsatt tilbake til like avtaler med alle de fire hovedsammenslutningene.
Kraugerud sier at de har hatt kontakt om avtalene etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda.
– Partene snakker sammen i tariffperioden, og det har vi også gjort denne gangen. Men det er nå, når vi setter oss til forhandlingsbordet, at vi kan begynne på jobben. Jeg forventer, ut ifra det som har blitt sagt i dag, at jeg har samarbeidspartnere som vil være konstruktive og bidra godt i forhandlingene, sier personaldirektøren.
Det store spørsmålet som skiller de to avtalene, er om det er den gjengen som møttes i dag som skal prioritere mellom ulike grupper i sentrale føringer, eller om det skal skje på den enkelte arbeidsplass.
YS stat, som organiserer mange innen Forsvaret og andre uniformsyrker, har hittil hatt lik avtale som LO.
– Vi er veldig interessert i én avtale, og mener at vi kan bruke elementer fra de to avtalene på en bra måte. Men vi trenger kollektive elementer for å få til et løft for alle. Så forventer vi at alle parter går inn i forhandlingene for å finne løsninger. Jeg tror ikke avstandene er så store, når det kommer til stykket, sier Jens B. Jahren i YS stat til Forskerforum.
Unio har tidligere vært med på et sentralt gitt tillegg i bunn, og deretter lokale forhandlinger for en andel av pengene. Men det er ikke utgangspunktet i år:
– Vi er opptatt av at alt skal ut lokalt. Det er ikke en ideologisk eller dogmatisk posisjon, men vi har erfart over flere år at våre medlemmer kommer bedre ut når alt skyves ut lokalt, sier Steinar Sæther, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio stat.
Sæther vil likevel presisere én ting:
– At alt skal forhandles lokalt betyr ikke at alt skal forhandles individuelt. Vi er veldig tilhengere av generelle tillegg og at man løfter grupper. Men at det er virksomhetene lokalt som bestemmer hvem som skal omfattes av de generelle tilleggene, og hvem som skal omfattes av gruppetilleggene, sier han.
LO stat ønsker likelydende tariffavtaler og sentrale tillegg.
– Vi er bekymret for at staten ikke har en helhetlig lønnspolitikk. For oss er det viktig å ivareta hele laget, vi organiserer bredt, alt fra reinholdere til professorer. Så vår rolle er å ivareta alle, sier LO stat-leder Elisabeth Steen Onshus til Forskerforum.
– Bladet Sykepleien skriver i dag at en sykepleier gå ned 150 000 i lønn hvis hen bytter jobb fra kommune til stat. Da er det jo noe i lønnssystemet i staten som ikke fungerer for utdanningsgruppene?
– Jeg er ikke nødvendigvis enig i den påstanden. Du må sammenligne epler og epler, ikke epler og bananer. Det handler om de arbeidsoppgavene man har – ulikheter i arbeidsoppgaver og ansvar fører til ulik lønn, sier Onshus.
Staten har i sitt første tilbud sagt at den i tillegg til én likelydende avtale ønsker en fordeling med både sentrale tillegg og en avsetning til lokale forhandlinger, men har ikke tallfestet fordelingen. Staten vil at det sentrale tillegget skal gis som et prosentmessig tillegg og ikke et kronetillegg.
Partene har frist til 30. april med å komme til enighet. Om det ikke lykkes, blir det mekling med oppstart 7. mai.
