Aktuelt intervju | Lønnsoppgjøret
Publisert 16. april 2026 kl. 12:10
Mats Ruland er fortsatt litt døgnvill når han tar imot Forskerforum på riksmeklerens kontor, et par dager etter at han loset partene til enighet i frontfaget. Med første del av tariffoppgjøret i boks, følger de andre lønnsoppgjørene på løpende bånd, og torsdag går startskuddet for årets oppgjør for statsansatte.
– Jeg håper de kommer i mål, og at de slipper å komme til mekling. Men om de ikke kommer til enighet, er de velkomne. Da skal vi ta godt imot dem, lover Ruland.
– Hva er vanligst i det statlige oppgjøret? Mekling eller ikke mekling?
– Som regel har noen fra staten vært i mekling. Da handler det gjerne om profilen, om pengene skal forhandles lokalt eller sentralt.
– Oppgjøret i staten handler ikke bare om lønn, men også om antallet hovedtariffavtaler. Er det mer krevende å mekle når partene er splittet på ulike avtaler?
– Det har jeg aldri reflektert over. Når jeg får inn en sak, så fokuserer jeg på den materielle problemstillingen. Det strukturelle med ulike avtaler, er noe jeg forholder meg til, men ikke får gjort noe med. Det er partenes domene.
– Det er mange av de samme folka som møter opp hos deg hvert år. Burde de ikke finne ut av det selv etter hvert?
– Det må i grunn partene svare på. Som regel ender det med enighet, så de greier det til slutt.
– Hvordan foregår en typisk mekling i statsområdet?
– Åpningsmøtet er ganske seremonielt. Da sitter partene på hver sin side av det lange bordet. Arbeidstakersiden sitter på venstre side for mekleren og arbeidsgiversiden på høyre side. I statsoppgjøret er det ekstremt mange til stede – to hundre på det meste – og det er ikke sitteplass til alle. Jeg går gjennom formalia, så får partene ordet og redegjør for sine posisjoner. Den største sammenslutningen på arbeidstakersiden starter og så går det nedover etter størrelse. Arbeidsgiversiden får ordet til slutt. I meklingen foregår mye arbeid i engere utvalg, der det sitter noen få fra hver side, og forhandler om spørsmålene partene har brakt inn. Økonomi kommer gjerne opp sent.
– Hva er din rolle? Hva gjør du for å få partene fra fastlåste posisjoner til kompromiss?
– Det går stort sett alltid fast på et eller annet tidspunkt: En hump i veien, en midlertidig hindring som man må komme over. Da prøver jeg å snakke med dem, lete etter handlingsrom, se på andre alternativer. Det er helt avhengig av hva som skaper vansker, og hvor viktig saken er for den enkelte part. Økonomi, arbeidstid og pensjon er alltid høyt prioritert. Utfordringen med staten er at det omfatter så utrolig mange grupper, der ulike grupper har forskjellig prioritert. Da gjelder det å finne noe alle kan akseptere.
– Kan riksmekleren komme med løsninger som partene ikke har tenkt på?
– Vi er ganske forsiktige med det. Partene har ansvaret for å finne en løsning, og hvis de dytter det til mekling, så overlater de det til en tredjeperson. Men en sjelden gang må det til. Det kan være lettere å gå for et forslag fra mekler enn fra motparten. Det skjer sjelden i staten. Der har partene bortimot alltid eierskap til løsningene. Det er en siste nødløsning, for hvis vi bommer, risikerer vi å oppfattes partisk, og det skal vi ikke være.
– Hender det at dere blir oppfattet partisk?
– Ganske sjelden, men det hender nok. Da er det gjerne en misforståelse. Det er lett å ha forståelse for begge partene, men vi skal ikke tilkjennegi i sympati eller antipati med det partene diskuterer.
– Hadde det vært flere streiker uten riksmekleren?
– Det er viktig at partene har en nøytral institusjon som de kan henvende seg til. Mens partene av og til får tunnelsyn, har en mekler en fordel: Så lenge du ikke har interesse i utfallet, så kan du se ting som partene ikke ser. Så ja, jeg tror det hadde vært flere konflikter.
– Men hvorfor holder dere alltid på en halv dag på overtid? Kan dere ikke bare starte før?
– Da bruker de bare den tiden også. Jeg er rimelig sikker på at de vil bruke all tiden de har tilgjengelig.
– Hvor viktig er det at partene møtes i uformelle settinger? Er fernet-metoden en vanlig omgangsform?
– Det er kjempeviktig at partene har uformell kontakt for å uforpliktende diskutere temaer og utfordringer som opptar dem. Men for å si det sånn, ti halvlitere og sju shots fernet, er ukjent for meg. Det overrasker meg hvis mange opplever det som en vanlig måte å omgås.
– Hva er en skikkelig god dag på jobben for en riksmekler?
– Det er alltid en god dag på jobben som riksmekler! Jeg får jobbe med arbeidslivet – selve navet i velferdssamfunnet. Det er en god dag når du har hatt mekling og partene er såpass fornøyd at de kan leve med det. Det er tyngre når du har vært våken i halvannet døgn, og det blir en streik som virker vanskelig å løse. Men det er viktig å anerkjenne konfliktretten. Arbeidslivet hadde vært stusselig uten.
– Blir du skuffet når det blir streik?
– Jeg blir selvransakende og tenker på hva vi kunne gjort annerledes. Det er ytterst sjelden strategiske grep under meklingen fører til konflikt, som regel handler det om at vi ikke klarer å løse de materielle spørsmålene. Men jeg blir sur hvis det blir streik, det er det ingen tvil om.
– Hva er et godt oppgjør ifølge en riksmekler?
– Når begge parter er passe misfornøyd, men likevel tar det. Det er sjelden en bærekraftig løsning hvis en er veldig misfornøyd og en er veldig fornøyd.
