Regjeringen foreslår 42,8 milliarder til universiteter og høyskoler
LUKK
Annonse
Annonse

Statsbudsjett 2023:

Regjeringen foreslår 42,8 milliarder til universiteter og høyskoler

Av Julia Loge og Lina Christensen

Publisert 6. oktober 2022

Ifølge Kunnskapsdepartementet foreslår de en realvekst på 0,3 prosent i budsjettene til forskning og høyere utdanning.

– Etter to år med pandemi må vi mer tilbake til normalen. Likevel viderefører og øker vi nivået fra 2022, og det har aldri blitt foreslått mer penger til fagskolene, høgskolene og universitetene. Det viser at regjeringen, også når budsjettet er stramt, prioriterer forskning og utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i pressemeldingen.

Den nominelle satsingen på forskning og utvikling øker med 1,1 milliarder kroner, som er en realnedgang på 1,1 prosent fra 2022. Ifølge Kunnskapsdepartementet er utfasing av koronatiltak litt av grunnen til nedgangen.

Nytt effektiviseringskutt

Regjeringen har lovet å erstatte forrige regjerings avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), som med årlige kutt på 0,5 til 0,8 prosent ga et samlet kutt for universiteter og høyskoler på 1,5 milliarder kroner.

I stedet kommer mer målrettede kutt. 2022-budsjettet kom med et kutt knyttet til mindre reisevirksomhet, som videreføres i år med nesten 193 millioner kroner.

Rektor Gunnar Yttri ved Høgskolen på Vestlandet sier i en pressemelding at statsbudsjettet ikke støtter opp om flercampusinstitusjoner:

– Vi har ikke fått noen stor drahjelp fra regjeringen med kuttet som kommer rundt reiser. For oss er dette en videreføring og forsterking av ABE-kuttet. Så hører jeg at finansiering av flercampusinstitusjoner vil komme inn i nytt finansieringssystem. Det har vi forventninger om, og det haster. Det burde ha kommet allerede nå.

For HVL sin del utgjør kuttet til reiser 10,4 millioner kroner.

Det er også en egen «Inndekning for satsinger» på 254,4 millioner kroner. I Kunnskapsdepartementets detaljbudsjett for universitetene og høyskolene, som har tilnavnet Blå bok, forklares dette kuttet med at det skal «frigjere midlar til nye satsingar og omprioriteringar innanfor høgare utdannings- og forskingssektoren».

Oslomet kommenterer i en pressemelding at dette gir et effektiviseringskutt som er 10 millioner kroner høyere enn det de forventet.

Studieplasser til UiT, UiO og NMBU

Blant forslagene er 30 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og å trappe opp de 80 studieplassane i medisin som ble tildelt i 2020.

– Dette er en god prioritering av regjeringen. Vi håper selvsagt at mange av legene vi utdanner blir værende i landsdelen og hjelper til med å sikre bosetting og levende bygder og byer. Sammen med Helse Nord skal vi styrke og videreutvikle samarbeidet vårt og gi våre kandidater den aller beste legeutdanningen, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

UiTs budsjett øker med 1 prosent totalt, men Olsen omtaler likevel årets budsjett som et hvileskjær og håper på større investeringer framover for å nå målene i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Regjeringen foreslår også 40 nye plasser i nukleære fag, likt fordelt mellom Universitetet i Oslo og NMBU. Til sammen koster dette 6 millioner kroner.

– Det er noen små glimt av håp der, kommenterer rektor ved NMBU Curt Rice om de nye studieplassene. Han hadde aller helst sett at budsjettet kompenserte for de store strømkostnadene.

Men de 4000 studieplassene som kom i 2020 på grunn av panddemi og høy arbeidsledighet, skal nå fases ut etter hvert som de tre kullene går ut. Halvparten av de ekstraordniære studieplassene for ukrainske flyktninger, altså 500 studieplasser, blir også kuttet.

«Samtidig legger regjeringen til grunn at tallet på studieplasser samlet sett vil bli på dagens nivå, fordi bevilgningene til universitet og høyskoler forblir høye.»

Regjeringen fortsetter å satse på desentralisert og fleksibel utdanning og øker derfor den søknadsbaserte ordningen ved HK-dir med 10 mill. kroner til 199,6 mill. kroner.

20 studieplasser til nukleære fag for NMBU-rektor Curt Rice, men ingen strømstøtte. Foto: Lina Christensen

Bryter med gratisprinsippet

– I tillegg vil innføringen av skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS/Sveits frigjøre om lag 2600 toårige studieplasser. Dette er plasser som kan brukes til studenter fra Norge og andre EØS-land, så innføringen av studieavgift er derfor også et viktig bidrag for å opprettholde den samlede kapasiteten i høyere utdanning. Det gir også muligheter for ekstra inntekter og vekst for universitetene og høyskolene, sier Borten Moe.

I Hurdalsplattformen står det at «Utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter». Forslaget har heller ikke ryggdekning i de to partienes partiprogrammer, skriver Norsk studentorganisasjon i en pressemelding.

– Det er sjokkerende å se at regjeringen er villig til å makulere Hurdalsplattformen, ett år etter at den ble lagt frem. Her leverer regjeringspartiene et forslag de begge er imot, da blir det vanskelig for oss velgere å stole på politikerne, sier NSOs leder Maika Marie Godal Dam.  

Regjeringen regner med at antallet utenlandske studenter fra utenfor EU synker med 70 prosent, og reduserer bevilgningene til universiteter og høyskoler med 74,4 millioner kroner, som de kan hente inn gjennom studieavgifter fra høsten 2023. Studieavgiften gjelder bare studenter som vil ta hele graden i Norge, ikke utvekslingsstudenter.

I tillegg til å innføre avgift for internasjonale studenter utenfor EU og EØS, foreslår regjeringen også å redusere stipendandelen for norske studenter i utlandet. Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og leder for Universitets- og høgskolerådet, sier regjeringen foreslår opp til flere insentiver som reduserer internasjonaliseringen i akademia.

– Det er en berikelse for høyere utdanning at vi har internasjonale studenter, de bidrar også med kompetanse. Nå vil det handle mer om lommeboken enn om evne, sier Whittaker til Forskerforum.

En skuffende dag for internasjonaliseringen, mener Sunniva Whittaker. Foto: Lina Christensen

Ingen endring i finansieringssystemet ennå

Budsjettet inneholder ingen oppfølging av forslagene om endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, som ble lagt fram av Hatlen-utvalget i mars. Utvalget foreslo blant annet å redusere antall resultatbaserte indikatorer kraftig, og det var varslet at endringene ville komme i statsbudsjettet.

Kunnskapsdepartementet vil heller greie ut finansieringskategoriene videre i dialog med sektoren og se finansieringssystemet i sammenheng med regjeringens tillitsreform. Det skal ikke knyttes finansiering til utviklingsavtalene, slik Hatlen-utvalget argumenterte for, men som det har vært sterk motstand mot i høringen.

– Det er veldig bra, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, som har vært skeptisk til å fjerne publiseringsindikatoren som er med på å skape oversikt over hva som publiseres av forskning i Norge.

I budsjettet er 207,8 millioner kroner av økningen i bevilgningene til UH-sektoren, resultatbasert uttelling.

Hovedtrekkene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som legges fram sammen med budsjettet, er også presentert: Dette kommer i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Satser på Blått bygg, Livsvitenskapsbygget, nytt Vikingtidsmuseum og campussamling på NTNU

Regjeringen foreslår å gå videre med fire store byggeprosjekt i sektoren og vil i 2023 bruke 1450 millioner kroner på Livsvitenskapsbygget og 525 millioner kroner på nytt Vikingtidsmuseum, begge ved Universitetet i Oslo. I tillegg føreslår regjeringen 259 millioner kroner til Blått bygg ved Nord universitet og 73 millioner kroner til videre prosjektering av NTNU Campussamling.

– De siste årene har for mange av byggeprosjektene i sektoren blitt for dyre og har kostet mer enn planlagt. Det går ikke lengre. Regjeringen fremmer derfor ikke forslag nå om startbevilgning for nytt Tromsø museum, men vil gi Universitetet i Tromsø i oppdrag å greie ut rimeligere løsninger. Den klare forventingen vår er at hele sektoren ser på hvordan behovene for gode og tilpassa lokaler kan bli oppfylt på nøkterne og rimelige måter, seer Borten Moe.

UiTs rektor Dag Rune Olsen håper på startbevilgning i 2024.

– Når de justerer ned rammen, gir det oss noen utfordringer vi ennå ikke vet helt hvordan vi skal løse. Men vi skal snakke med Tromsø kommune og de andre partene, og jeg er sikker på at sammen skal vi få denne prosessen i gang – mot et museumsbygg i verdensklasse, sier Olsen i en pressemelding.

UiB-rektor Margareth Hagen mener budsjettet kunne vært verre, men skulle ønske det kom friske midler til Griegakademiet. Foto: Lina Christensen

Skuffelse i Bergen

UiB-rektor Margareth Hagen er skuffet over at det ikke kom noe penger til Griegakademiet, som huser Institutt for musikk. Ifølge Hagen holder studentene til i et gammel bygg som ikke egner seg for undervisning.

– Vi har ventet i 50 år på å få et nybygg til Griegakademiet, og det lå ikke inne. Det er 10 år siden sist vi fikk noe. Disse studentene har kår jeg ikke unner noen. At de heller ikke denne gangen tilgodeser Bergen, er jeg ekstremt skuffet over, sier hun til Forskerforum.

– Regjeringen har sagt at bygg må vike nå når budsjettet er stramt. Hvorfor fortjener UiB et nybygg?

– Vi har vært veldig nøysomme når det kommer til bygg, vi er vår egen byggherre i mange av byggene. Dette er studenter som har kår som ikke er forsvarlige.

  • Les også: