Aktuelt intervju | Fuskesaker
Publisert 18. juni 2026 kl. 12:58
Fusk på eksamen kan straffes med utestengelse fra høyere utdanning i inntil to år. I slike saker har studentene rett på betalt advokathjelp. Nå vil imidlertid Kunnskapsdepartementet (KD) stramme kraftig inn på ordningen.
Det er universitetene og høgskolene som betaler for dagens ordning. Ifølge en gjennomgang utført av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) var kostnadene til advokathjelp minst 5,3 millioner kroner i 2023, men på grunn av manglende rapportering kan beløpet ha vært høyere.
I forslaget som har vært på høring går KD inn for et tak på hvor høyt honorar som kan utbetales til advokater i fuskesaker. Blant annet er det satt et maksimalt beløp på 42 800 kroner om studenten tar saken til tingretten.
Norges mest kjente advokat på området, Magnus Stray Vyrje, mener studentenes rettssikkerhet er truet.
– Stortinget vedtar i disse dager endringer i universitets- og høyskoleloven. Deretter skal departementet fastsette de nye reglene i en forskrift. Hva betyr forslaget?
– Det betyr at studentene ikke kan få mer juridisk bistand i fuskesaker enn det som dekkes av de nye maksimalprisene. Når man begrenser advokatenes adgang til å gi bistand i fuskesaker, så begrenser man samtidig studentenes rettssikkerhet.
– Det vi snakker om her er saker som i tillegg til annullering av eksamen også kan gi utestengelse?
– Det er saker der utdanningsinstitusjonen mistenker fusk og iverksetter en fuskesak. Det kan typisk medføre at institusjonens egen nemnd, eventuelt også Felles klagenemnd, fastslår at det er fusk og grunnlag for utestengelse i inntil to år.
– Felles klagenemnd er det nasjonale organet en student kan klage til om hun eller han er uenig i avgjørelsen. Men saken kan også føres for retten?
– Det er riktig. Om studenten mener at vedtaket i Felles klagenemnd er uriktig, kan studenten fremme søksmål til tingretten med påstand om at vedtaket om utestengelse er ugyldig.
– Kan man trenge advokathjelp på alle disse trinnene i prosessen?
– På alle disse trinnene er man helt avhengig av kvalifisert advokatbistand. Det henger sammen med at i fuskesakene er både de rettslige og faktamessige spørsmålene til dels kompliserte.
– Du mener at studentene etter din oppfatning ikke vil få mulighet til å betale mer enn maksimalsatsene, selv om de skulle ha råd til det, for eksempel gjennom advokatforsikring?
– Ja. Dette er avhengig av hvordan den nye forskriften blir utformet. Men alt tilsier at den blir utformet slik at studentens advokat ikke har anledning til å fakturere studenten mer enn det som skal dekkes av de nye satsene. Det betyr at studentene settes i en helt særegen situasjon. Man skal huske på at disse vedtakene om utestengelse kun har straff som formål. Samtidig begrenser man studentenes rett til å engasjere juridisk bistand.
– Er det riktig at studentene nå bare vil få dekket maksimalt tre timer advokatbistand når klagen behandles på universitet eller høgskole og deretter maksimalt tre timer til om saken går til Felles klagenemnd?
– Ja, slik forslaget foreligger nå er maksimalsatsen for begge nemder 9205 kroner. Om man deler det på timebeløpet for fri sakførsel, så kommer man til i overkant av tre timer til institusjonens nemnd og tre timer for Felles klagenemnd.
– Dette er ikke nok?
– Nei. Dette er ikke i nærheten av nok. Hva forventes det at advokatene skal gjøre i disse sakene? De skal kommunisere med studenten, de skal gjennomgå sakens dokumenter, de skal innhente institusjonens regelverk, de skal så foreta en juridisk vurdering og de skal sammenfatte sin vurdering i et begrunnet notat til institusjonens nemnd. Det skal altså gjøres innenfor en ramme på tre timer. Det er komplett umulig. Jeg har jobbet med plagiatsaker i 20-30 år. Det lar seg ikke gjøre.
– Hvor mange studenter har du bistått og hvordan har det gått med dem?
– Jeg har ikke det tallet i hodet, men skal jeg tippe er det kanskje 30, 40 eller 50. Det har gått bra med mange. Det skyldes at dagens ordning er slik at studentene får dekket nødvendige kostnader til juridisk bistand uten at det er noe maksimum på beløpet.
– KD viser til at noen universiteter og høgskoler mener at noen advokater og advokatfirmaer er pådrivere for å klage uansett om det er grunnlag for det eller ikke. Finnes det advokater som er ute etter å sko seg på dagens ordning?
– Nå må vi huske på at utdanningsinstitusjonene honorerer advokatene ut fra en timepris som i dag er på 1375 kroner. Det er en lav timepris. Min alminnelige timepris er tre ganger høyere. Timeprisen er altså i utgangspunktet lav. Det er det ene. Det andre er at hva advokaten får betalt etter dagens ordning er underlagt institusjonens kontroll. Advokatene får ikke betalt mer enn det som er nødvendige arbeider. Det er den mekanismen man nå skal ta bort og erstatte med en veldig lav maksordning.
– Det hevdes likevel at ordningen bidrar til å drive fram saker som ellers ikke ville ha kommet. Du kan vel ikke snakke for alle advokater – kan det være noen som gir dårlige råd til studentene om å føre saker som opplagt ikke kan vinne fram?
– Jeg vet ikke hvor en slik beskyldning kommer fra, og om det foreligger noe empirisk grunnlag for den. Jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg har selv bare anlagt ett søksmål. Det førte til syvende og sist fram i Høyesterett.
– Du har sagt til nettavisa Khrono at du ikke kan ta denne typen saken lenger når det nye regelverket kommer. Hvorfor kan du som advokat ikke bare legge litt mindre arbeid i en sak enn det du helst ville?
– Det har jeg ikke anledning til. Jeg er bundet av advokatetiske regler. En advokat plikter, uansett hva man får betalt, å utføre alle nødvendige arbeider for sin klient. Hvis advokaten ikke får betalt for nødvendig arbeid, og ikke er villig til å arbeide gratis, så har advokaten ikke noe annet valg enn å si oppdraget fra seg.
– I 2024 førte du som nevnt saken i Høyesterett for en student fra daværende Høgskolen i Innlandet, som hadde blitt utestengt i ett år for å ha plagiert seg selv fra sin egen tidligere eksamensbesvarelse. Det endte med seier for din klient og mye oppmerksomhet om studenters rettssikkerhet. Hva hadde skjedd med den saken om reglene som nå foreslås hadde vært på plass allerede da?
– Den hadde aldri blitt løftet fram. Med de nye satsene hadde det ikke en gang vært rom for å klage utestengelsesvedtaket inn for Felles klagenemnd. Studenten hadde blitt utestengt på uriktig grunnlag. Vi hadde ikke fått belyst hele problemstillingen rundt selvplagiat.
KD opplyser på spørsmål fra Forskerforum at det ennå ikke er fastsatt hva de nye satsene for advokathjelp blir. I en epost fra departementets kommunikasjonsenhet heter det at nivået skal være forsvarlig og ivareta studentenes rettsikkerhet. Ut fra departementets svar vil det ikke være noe i veien for at studenter kan betale mer enn satsene, om de har mulighet til det. «Reguleringen for dekning av advokatutgifter er ikke til hinder for at studentene kan bruke ytterligere midler på advokat i sakene,» heter det i KDs epost.
Artikkelen er oppdatert 19. 06. 2026 klokka 15.10 med kommentar fra KD.
