Av NTB og Lina Christensen
Publisert 5. oktober 2022
Torsdag 6. oktober legger regjeringen til Jonas Gahr Støre fram sitt første forslag til statsbudsjett.
På forhånd har de varslet et stramt budsjett.
– Tiden for sterkt vekst i offentlig sektor er over, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) på den årlige konferansen til Universitets- og høgskolerådet tidligere denne uken.
Disse lekkasjene kjenner vi til så langt:
Folkehelseinstituttet (FHI) kan vente seg et kraftig kutt, ifølge Aftenposten. Det kommer på toppen av et solid kutt tidligere i år. Det er anslått at nærmere 250 stillinger kan forsvinne.
– Vi er urolige for budsjettkuttenes konsekvenser for forskningens vilkår og de ringvirkninger det vil ha for beredskapen og annet forebyggende folkehelsearbeid, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet Kari Alver til Aftenposten.
Ifølge NRK legger regjeringen opp til at utenlandsstudenter heretter må betale for utdanningen i Norge. Ifølge tidligere anslag koster utenlandsstudentene om lag 3,5 milliarder kroner i året.
Både i Danmark og Sverige betaler utenlandske studenter avgift, men unntak av studenter fra EU- og EØS-land.
Fremskrittspartiet har lenge ivret for å gjøre det samme som i Sverige og Danmark. «Det er på tide å innføre skolepenger for utenlandske studenter i Norge» skrev også Borten Moe i en ytring på NRK i 2017.
Leder for Norsk studentorganisasjon Maika Godal Dam mener skolepenger er en dårlig idé.
– Hvis man først åpner denne døren vil det være lett å utvide senere. Det bryter med det fundamentale prinsippet om at utdanning skal være gratis i Norge, sier hun til NRK.
Sammen med statsbudsjettet ventes også en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planene er tiårige, men revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. Borten Moe har allerede kommet med høydepunktene. To såkalte store samfunnsoppdrag (missions) blir del av planen: «bærekraftig fôr» og «inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv». I tillegg har de varslet at de ønsker en tilslagsprosent for søknader i Forskningsrådet på 25 prosent. Noen av utlysningene til Forskningsrådet har vært helt nede på 5,3 prosent.
Det har også vært knyttet spenning til framtiden til de pågående byggeprosjektene i universitets- og høyskolesektoren, som Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet i Oslo og havteknologibygget Ocean Space Centre og NTNUs campussamling i Trondheim.
Til Universitetsavisa har Borten Moe sagt at de går videre med de byggene som er vedtatt. Og ifølge Adresseavisen ser han lyst på framtiden til Ocean Space Center og campussamlingen til NTNU.
– Jeg legger også til grunn at vi får på plass Campus i Trondheim og Ocean space centre. Det er sannsynligvis aldri bygget så mye på så kort tid innenfor universitet- og høyskolesektoren. Og dette er bare de store prosjektene, har han sagt til Adresseavisen.
Men om det kommer sparekrav, gjenstår å se.
Hvordan ser utsiktene for museene ut? Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har i hvert fall varslet at mange av de konkrete løftene i Hurdalsplattformen på kulturfeltet blir satt på vent. I 2022 gikk cirka 0,9 prosent av statsbudsjettet til kultur. Andelen vil ikke bli høyere i 2023.
Regjeringen har satt arbeidslivspolitikk høyt på agendaen. Også her kan det komme endringer.
Regjeringen har lovet å øke fradraget for fagforeningskontingent i budsjettet for 2023, skriver for eksempel Altinget. I fjorårets budsjett ble maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økt med 50 prosent.
Les også:
