Publisert 7. mai 2021 kl. 08:20
«Norge må videreutvikles som kunnskapsnasjon. For å nå det målet må vi ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. I tillegg må vi gjøre det attraktivt for de rette kandidatene i Norge å søke på ph.d. studier.»
Det står i Fremskrittspartiets innstilling til program for 2021-2025, som skal legges fram på landsmøtet denne helgen. Der skal Frp vedta politikken partiet skal føre i neste stortingsperiode.
– Vi har vært bekymret for utviklingen der flere og flere som avlegger doktorgrader i Norge er utenlandske, sier Frps utdanningspolitiske talsmann, Roy Steffensen.
Programmet peker på at andelen utenlandske doktorander har doblet seg de siste ti årene, og at mange av disse forlater landet etter at doktorgraden er levert. Norge trenger flere doktorander som blir i landet, mener Frp.
– Jeg tror Tord Lien (red.anm. tidligere stortingsrepresentant og statsråd) sa det samme i Aftenposten i 2012; hvis vi ikke klarer å gjøre noe med utviklingen slik den er nå, så kommer dette bare til å øke. Det har han jo fått rett i. Vi ønsker at flere norske skal ta doktorgrad, framfor at de går rett ut i næringslivet, sier Steffensen.
Programmet skisserer imidlertid en mulig løsning: «Det norske ph.d.-systemet må derfor ha en finansieringsordning som er lukrativ nok til at norske masterstudenter velger en forskerutdanning i Norge» står det.
– Betyr dette at dere vil øke lønnen for stipendiater?
– Det er det vi har tenkt på, at lønn og stipend må økes, uten at vi har noen konkrete forslag. Vi har ikke tallfestet det heller. Vi har det inne, men vi har ikke foreslått det i dette programmet, sier Steffensen.
– Men hvis lønnen øker for nordmenn, så øker det for alle?
– Det er det som fort kan skje, men hvis vi kan stimulere til at flere nordmenn søker, så er dette noe vi bør ta oss råd til å gjøre, sier han og fortsetter:
– Heter det ikke brain drain? Vi må unngå hjerneflukt. Hvis andelen øker som i dag, så ender vi opp med at flere forlater landet. Det er ikke Norge tjent med. Vi må finne måter å øke den norske andelen på. Med høyere lønn, så blir det mer attraktivt, sier Steffensen.
Regjeringen foreslo tiltak for å motvirke hjerneflukt tidligere denne uken:
Frp ønsker også å innføre studieavgift for internasjonale studenter i Norge, sier Steffensen.
– Vi bruker 3,3 milliarder på gratis utdanning til utenlandske studenter. Det er rimelig at de må betale for å studere hos oss når norske studenter må betale for å studere i utlandet, sier Steffensen.
– I programmet skriver dere at utenlandske studenter ikke skal ha særfordeler ved høyere utdanning i Norge. Er det dette dere mener med særfordeler?
– Gratis utdanning er ingen særfordel, det er gratis for nordmenn også. Men utenlandske studenter får fortrinnsrett på studentboliger. Norske studenter som reiser ut, får ikke noe fortrinnsrett.
Han viser til at Fremskrittspartiet fremmet dette som forslag i den såkalte Mobilitetsmeldingen, om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning, som ble behandlet i januar.
– I Mobilitetsmeldingen, så la andre partier opp til kraftig økning av studenter som skal reise ut av landet, men også inn i landet. Hvis vi skal gå fra 16 prosent utvekslingsstudenter i dag til 50 prosent, med akkurat den samme andelen inn, så vil alle de studentboligene vi bygger de neste tre år bare være nok til å dekke utenlandsstudentene. Det er feil bruk av ressurser. Vi bygger boliger for to millioner som er reservert utenlandsstudenter, som i tillegg studerer gratis, sier Steffensen.
Det er ellers særlig arbeidsrelevans Frp har posisjonert seg på innen høyere utdanning.
– Vi er opptatt av bedre dimensjonering av studier. Vi vil mangle 8000 sykepleier om 15 år, og det er mangel på leger. Det er åpenbart en svikt i systemet en eller annen plass, som må rettes opp i. Vi vil ha forpliktende opptrapping av studieplasser til sykepleier og medisin, sier Steffensen.
Han viser til det omdiskuterte forslaget til Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å endre finansieringssystemet i høyere utdanning, slik at det i større grad er dimensjonert innen områder som arbeidslivet har behov for.
– Det handler om å knytte arbeidslivet og akademia tettere sammen. Alle er tydelige på at arbeidslivets direkte innflytelse i hvordan sektoren setter sammen studietilbud er for svak. Vi vil ha et finansieringssystem som tvinger de til å snakke bedre sammen, slik som de har i Finland og Danmark. Jeg vet det er argumenter imot dette, og at noen i sektoren sier at de ikke kan påvirke hva som skjer etter eksamen, men vi ønsker ikke at all finansiering skal baseres på det, men en liten del.
Selv om de tre partiene sikret flertall for forslaget, fikk det også mye motstand. Steffensen har likevel tro på veien videre.
– Det skjedde ingenting i Styringsmeldingen, men vi er glade for at regjeringen skal ha en gjennomgang, og vi håper de kommer fram til noe, sier han.
– Apropos Ap; Det har over tid vært mye debatt om sentralisering av utdanningsinstitusjoner, og blant andre Ap har tatt til orde for mer desentralisert utdanning. Hva mener dere om den debatten?
– Vi har vært for strukturreformen, og det som har skjedd der. Vi ser spesielt med koronaåret at desentralisert utdanning er mulig, og at digitale hjelpemidler kan fungere veldig godt. Vi er positive til å gjøre utdanning mer tilgjengelig for folk over hele landet, men det er ikke dermed sagt at det skal være et universitet på hver knaus, sier Steffensen.
Han legger til:
– Jeg tolker de rødgrønne som at de vil opprette flere campuser, men det er nesten 70 campuser rundt omkring. Hvis vi skal ha flere campuser, så er det en avgjørelse som universitetene selv må ta, og som ikke kan detaljstyres av Stortinget. Det ble tydelig i saken om Nesna. Vi kan derimot bevilge penger til desentralisert utdanning. Det er vi positive til, sier han.
Les om flere landsmøter:
– Hva med midlertidige stillinger? Hva mener dere om den problemstillingen?
– Ja, vi har vel ikke noe i programmet på det. Men det er en gjenganger hos alle vi møter i sektoren. Det er et problem som må løses, men vi tror at det er et problem som sektoren må løse selv. Universitetet i Bergen har vært hatt et ganske målrettet arbeid på det, og fikk ned den midlertidige arbeidskraften, sier han.
– Ifølge programmet vil dere også forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler. Hva mener dere må gjøres?
– Det har vi heller ingen konkrete forslag på, men vi får jevnt og trutt høre at det er et økende byråkrati, og det ønsker vi å ta på alvor. Vi må gjennomgå systemet som er i dag, og se om det kan forenkles.
Han kommer med en oppfordring til Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) til slutt:
– Ulempen er når vi ber folk om å si hva som må forenkles, så er de uklare på akkurat hva som må gjøres. Det er en gjenganger i sektoren – fra barnehage og opp til UH-sektoren. De klager på byråkrati, men det skorter litt på tilbakemeldinger om hva som konkret må gjøres.
