SVs landsmøte: Vil ha flere faste stilinger og sier nei til mer sentralisering
Annonse
Annonse

SVs landsmøte: Vil ha flere faste stilinger og sier nei til mer sentralisering

Av Julia Loge

Publisert 22. april 2021

– En utfordring med å jobbe i akademia er at altfor få får fast jobb og mange opplever å være i midlertidighet over tid, sier nestleder Kirsti Bergstø i SV.

– Det ønsker vi å gjøre noe med, og sikre flere faste ansettelser, uttaler nestlederen til Forskerforum like før hun setter seg på bussen som frakter SVs ledelse til landsmøtehelg på Hamar.

Der skal hun legge fram forslag til nytt arbeidsprogram for Sosialistisk Venstreparti (SV), som er den politikken partiet skal jobbe etter i neste stortingsperiode.

Annonse

I dag har SV 11 representanter på Stortinget. Nettstedet Poll of polls har gjort en beregning av de siste meningsmålingene på fylkesnivå og kommet til at hvis det blir valgresultatet, vil SV få 14 stortingsrepresentanter.

Ett av punktene handler om flere faste stillinger og færre midlertidige. SV skriver at det «må tilføres rekrutteringsstillinger som leder til faste stillinger», og Bergstø forklarer at det er et komprimert uttrykk for at de skal jobbe sammen med tillitsvalgte og sektoren for å redusere midlertidighet.

Vil stoppe sentralisering

I programmet, som foreløpig bare er landsstyrets forslag, legger SV vekt på å stoppe videre sentralisering, men uten å foreslå direkte å gjenopprette det nedlagte studiestedet på Nesna i Nordland.

– Vi har sett en sterk sentralisering, særlig av de gamle høyskolene. Nedleggelsen på Nesna er en sentralisering som har ført til sterke reaksjoner og misnøye, derfor skriver vi at sammenslåtte høyskoler skal få mulighet til å bli selvstendige igjen hvis ønskelig.

Berstø forklarer at selv om SVs stortingsrepresentant fra Nordland, Mona Fagerås, har tatt initiativ og fremmet forslag om Nesna i Stortinget, så går de ikke inn på enkeltsteder i programmet.

Vil ha valgt rektor

De siste årene har flere universiteter og høyskoler gått over fra valgt rektor til ansatt rektor, i tråd med det som er hovedregelen i dagens universitets- og høyskolelov. SV går motsatt vei, for i det arbeidsprogrammet som gjelder nå, står det at hovedregelen bør være valgt rektor. I forslaget til nytt program strammes dette inn, og SV skriver «Rektor skal velges, ikke ansettes».

– Vi ønsker mer demokrati i samfunnet, og vi ønsker også valg av rektor. Det handler om å kunne påvirke lederskap direkte, fordi lederskap er politisk, og har stor innvirkning på driften. Vi ønsker også en tillitsreform i hele offentlig sektor. Faglig frihet og mulighet til å utøve det er truet i store deler av offentlig virke i dag, og mange styringsprinsipper er knyttet til markedstenkning og målstyring. Så å ha valg av rektor er en del av å styrke friheten til akademia, men også demokratiet.

SVs programforslag reflekterer også temaer som har preget debatter i universitetssektoren de siste årene. I en av Solberg-regjeringens plattformer ble det tatt initiativ til å se på hvordan universitetene er knyttet til staten, om for eksempel foretaksmodellen var et alternativ. Styringsmeldingen, som regjeringen la fram før påske, er en etterdønning etter dette. SV bekrefter at universitetene fortsatt skal beholde dagens organisering som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Bergstø trekker også inn finansieringssystemet i spørsmålet om styring og demokrati, der SV vil ha mindre resultatbasert støtte.

– Vi ønsker særlig å endre finansieringssystemet for å ha økt rammefinansiering. Der må vi ha en gjennomgang av finansieringssystemet, for å kunne endre det, for det legger store føringer for forskning og drift, og for tilgjengeligheten og hvordan akademia oppleves for resten av samfunnet, sier hun.

Vil ha selveiende universiteter og høyskoler

I forslaget står det også at «universiteter og høgskoler som hovedregel skal eie egne bygg». I eier Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, NTNU, NMBU og Norges idrettshøgskole egne bygg, mens de fleste andre leier av Statsbygg eller i det private markedet, men i 2018 foreslo en rapport bestilt av Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet at alle bygningene skulle overføres til Statsbygg og leies tilbake.

Ifølge Bergstø dreier ikke forslaget seg om at alle skal ut og kjøpe bygninger.

– Fremfor alt er det knyttet til salg av bygg, det har vært en stor diskusjon om eierskap til byggene, og derfor er det viktig å slå dette fast som en retning å styre etter. Det er viktig å ha friheten til å kunne disponere bygg etter egne behov. Vi vil ikke ha mer av løsninger der det offentlige leier offentlige bygg. Det er en dyr måte å drive offentlig sektor på, men det er en hel tankegang som ligger i offentlig virke nå, der til og med rådhus forsøkes solgt for å leies tilbake til kommunen. Da fratas de styring over bruken, og det er heller ikke er lønnsomt for fellesskapet på sikt, sier Bergstø.

Radikal kvotering

I Stortinget har SV nylig foreslått at det trengs et nytt opptakssystem til høyere utdanning, og lister opp «firer-kravet for matematikk ved opptak til lærerutdanningen, tilleggspoeng, alderspoeng, kjønnspoeng, språkpoeng og realfagspoeng, unntaksregler» og alternative opptaksmodeller som institusjonene selv ønsker. Dette er et tiltak som ligger i dagens program, og i forslaget til nytt program ønsker SV en evaluering av opptakssystemet.

SV skriver også at de «vil støtte virkemidler som radikal kvotering og kjønnspoeng ved opptak til utdanninger med særlig skjev kjønnsfordeling», og Bergstø begrunner det med at kvotering er et viktig virkemiddel.

Lærestedene har riktignok i dag allerede mulighet til å gi kjønnspoeng – altså drive radikal kjønnskvotering – ved skjev kjønnsfordeling. I forslaget til ny universitets- og høyskolelov foreslår regjeringen å videreføre dette.

Les mer om opptakten til Stortingsvalget i 2021: