Publisert 5. oktober 2023 kl. 14:01
Det er stor usikkerhet og mye spenning knyttet til hva regjeringen legger fram i statsbudsjettet fredag kl 09. når det gjelder finansiering av studieplasser på universiteter og høgskoler.
I dag er mye av finansieringen knyttet til ulike kategorier der utdanningsløp finansieres etter hvor mye utdanningene koster, hvor mange studenter som tas opp og hvor flinke studentene er til å bestå eksamener og ta studiepoeng.
I vår vedtok Stortinget etter forslag fra regjeringen å forenkle dagens system slik at utdanningsløpene blir innplassert i tre kategorier fremfor dagens seks. Den dyreste kategorien er forbeholdt klinisk utdanning innen medisin, odontologi og veterinærmedisin − ikke innen psykologi.
Alle andre utdanninger skal plasseres i to andre kategorier. Profesjonsutdanningen i psykologi kan være blant taperne i det nye systemet. Dette er et kostbart utdanningsløp, som nå vil være plassert betydelig under andre kliniske studier, som medisin.
− Det er et samfunnsansvar å utdanne psykologer, men det er også et dyrt studium. Dette er bekymringsfullt. Vi venter i spenning på hva som skjer, sier Yael Harlap, visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Harlap peker på at utdanningen i klinisk psykologi er et seksårig løp. UiB tar opp nærmere 100 studenter årlig. Ferdig utdannet skal de kunne gå ut i ansvarsfulle stillinger, for eksempel i forebyggende arbeid i kommunene. De skal også kunne behandle et stort spenn av sykdomstilstander.
− De får en veldig omfattende trening. Og det koster å ha den kvaliteten på utdanningen som trengs. Det er veldig viktig at kvaliteten ikke tas ned, sier Harlap til Forskerforum.
Endringen skal først få virkning fra 2025-budsjettet, men regjeringen har varslet at de nye satsene skal komme i forslaget til statsbudsjett som legges fram i dag. Det var tidligere kunnskapsminister Ola Borten Moe som la fram endringene i en stortingsmelding kalt Utsynsmeldingen tidligere i år.
I en høringsuttalelse fra tidligere i år til regjeringens stortingsmelding pekte UiB blant annet på klinisk psykologi som et av fagene som kan tape på omleggingen. Bekymringen er ikke blitt borte.
Regjeringen har sagt endringene ikke skal få betydning på kort sikt, men det er mye som er uklart med hvordan det framtidige finansieringssystemet vil slå ut. Det er også lovet at endringene ikke skal bety forskyvninger i bevilgningene mellom de ulike universitetene og høgskolene i dag.
Fakultetsdirektør Ove Christian Borge sier at konsekvensene kan bli størst ved endringer i antall studieplasser eller tildeling av nye. Han slår i liket med Harlap fast at det ligger an til at psykologutdanningen i framtida vil prises lavere enn i dag.
− I utgangspunktet er vi skuffet over at psykologstudiet ikke er kommet inn i samme kategori som de andre kliniske studiene, sier Borge.
− Vi sitter med mange spørsmål. Hva blir effekten av dette på kort og lengre sikt? Dette er komplisert og vi er spent på hva som kommer i morgen, sier han.
Det er flere utdanningstilbud som er i samme båt som psykologi. Det er også mye bekymring på institusjonene som har ulike typer kunstutdanning, som også er kostbare utdanninger og som nå vil komme i en kategori med lavere finansiering.
Selv om det ikke vil bli noen endringer i tildelinger på 2024-budsjettet, vil selv små justeringer i finansieringssystemet kunne bety mye på lang sikt. For Universitetet i Oslo alene betydde uttelling for produserte studiepoeng alene mer enn én milliard kroner i fjor, ifølge en resultatanalyse lagt fram for universitetsstyret i sommer.
Statsbudsjettet kan også inneholde gladnyhet for noen av rektorene. Med vårens stortingsmelding sa regjeringen at de vil vurdere særskilte bevilgninger til universiteter og høgskoler som har høyere kostnader enn andre på grunn av at de har mange campuser spredt over et stort geografisk område.
Nå kan det være opp til den nye statsråden for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch, å presentere hva regjeringen vil bla opp med på dette punktet. Blant annet har UiT Norges arktiske universitet vært en pådriver for økte bevilgninger på dette grunnlaget.
Borch skal presentere sin del av statsbudsjettet på en pressekonferanse i Tromsø i dag. Hun må også forvente at det blir argusblikk på bevilgningen til forskning, og hvor pengene til regjeringens varslede milliardsatsing på kunstig intelligens (KI) skal hentes fra.
Generalsekretær Nina Sandberg i Universitets- og høgskolerådet (UHR) sier at de vil se spesielt på hvor midlene til satsingen på kunstig intelligens tas fra.
− Det har vært en diskusjon om midlene til forskning på KI er friske midler eller om de blir omprioritert fra andre poster. Nå har jo statsråden sagt i Forskerforum at midlene i 2024 i hovedsak vil bli finansiert med prisjusteringsmidler over KDs budsjett, skriver Sandberg i en e-post til Forskerforum.
Hun viser til en nasjonal stipendordning for internasjonale studenter og tiltak for internasjonalt samarbeid som viktige saker i tida framover.
UHR er også svært interessert i detaljene i den framtidige finansieringen av universiteter og høgskoler, og Sandberg sier at det vil ta tid å få oversikt over konsekvensene.
Les også:
