Publisert 15. mai 2025 kl. 12:00
Det er ikke store endringer i bevilgningene til kunnskapssektoren i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram torsdag. Forslaget rommer imidlertid mer penger til sikker håndtering av forskningsdata og mer penger til forskning i Polhavet og på Svalbard.
Regjeringen foreslår økt bevilgning til lagring og sikring av forskningsdata med 20,2 millioner kroner.
− No er det stor uro for lagring og tilgang til viktige klima- og helsedata. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet å auke kapasiteten for å lagre forskningsdata i Noreg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en pressemelding.
Pengene skal gå til Sigma2, som er det statlige norske selskapet med ansvaret for infrastrukturen på området. Les mer om Sigma2 og bærekraft knyttet til digitalisering i den norske universitets- og høgskolesektoren i denne artikkelen.
Ikke minst det internasjonale klimaet har bidratt til å aktualisere spørsmålet om dataene norske forskningsmiljøer bruker lagres på en sikker måte. Regjeringen viser i sin pressemelding til at mye i dag lagres i skytjenester og på servere blant annet i USA, og at det krever økt lagringskapasitet å flytte data til Norge.
«Løyvinga er berekna å rekke til lagring av 4700 terrabyte for dei neste fem åra. Dete vil mellom anna kunne dekke lagring av klimadata fra USA som trengs for å bidra til FNs klimapanel,» heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.
Regjeringa vil også øke styrke forskning i Polhavet med 10 millioner kroner, gjennom økt pengebruk på forskningsutstyr. Aasland understreker i en pressemelding at regjeringen er en ledende forskningsnasjon i Arktis og fortsatt skal være det.
Hun peker særlig på behovet for å opprettholde Norges bidrag til den globale klimaforskningen.
Pengene skal blant annet brukes til observasjonsbøyer som kan settes ut under isen i Polhavet og drive med isen ut i Framstredet mellom Svalbard og Grønland.
I tillegg styrker regjeringen bevilgningene til Norsk Polarinstitutts forskning på Svalbard med seks millioner kroner.
− Interessen for å drive forskning på Svalbard øker både i Norge og internasjonalt. Regjeringen ønsker å styrke den norske forskningen på Svalbard, og få bedre oversikt og kontroll med utviklingen av forskningen på øygruppa, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Nærings- og fiskeridepartementet øker innsatsen på ressursforskning knyttet til Barentshavet og kystområder i Nord-Norge med 10 millioner kroner. Dette skal etter forslaget blant annet gå til bedre overvåking av kongekrabbe og utvikling av metodikk for kartlegging av flere av fiskebestandene. Det er også behov for mer forskning for å forstå tilbakegangen for gytebestanden for torsk og samspillet mellom sild og lodde i Barentshavet. I tillegg videreføres arbeidet med å forberede nytt felles bygg for Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i Bergen.
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Nasjonalt organ for kvalitet i undervisningen (NOKUT) med 8,5 millioner kroner. Dette skal bidra til å ta ned køen for akkreditering av nye studietilbud. Pengene skal særlig brukes til å få fortgang i godkjenning av søknader om militære utdanninger.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett øker regjeringen også Norges utbetalinger til internasjonalt forskningssamarbeid. Det gjelder blant annet kontingenten til EUs rammeprogram for forskning, Horisont Europa, med 22,7 millioner kroner. Norsk deltagelse i felleseuropeisk samarbeid innen blant annet kjerneforskning og molekylærbiologi styrkes med 23,3 millioner kroner. Norsk bidrag til EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett økes med 70,1 millioner kroner.
Den norske kontingenten beregnet ut fra en fordelingsnøkkel der blant annet valutaendringer mellom krone og euro spiller inn.
Av forslaget til revidert nasjonalbudsjett framgår det at sekretariatet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF-komiteen) skal flyttes fra Universitets- og høyskolerådet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 3 millioner kroner foreslås omrokert som følge av dette.
I tillegg ble det i fjor inngått avtale om at Helse Bergen HF skal ta over ansvaret for rettsmedisin fra Universitetet i Bergen (UiB). Det innebærer at helseforetaket får påplussing med seks millioner kroner til lønn og drift og at bevilgningen til UiB reduseres tilsvarende.
I statsbudsjettet som ble lagt fram i fjor høst ville regjeringen innføre egenbetaling for studenter som tar opp igjen eksamen der de har bestått, men vil forbedre karakteren. Det fikk mye kritikk fra sektoren, og Aasland trakk tidligere i år forslaget.
I revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen likevel hente inn det som skulle vært en innsparing i form av reduserte tilskudd til hele universitets- og høgskolsektoren. Det betyr at universitetene og høgskolene må ta regningen.
Kuttet er på 22,3 millioner kroner i 2025 og er beregnet til 44,6 millioner kroner når det i 2026 får virkning for et helt år.
Les også:
