Publisert 17. april 2023 kl. 13:11
– Det vi mister i kroner og øre av grunnbevilgningen, er en halvering. Det er markant, sier rektor ved Arkitekthøgskolen (AHO), Irene Alma Lønne.
Før påske la regjeringen fram utsynsmeldingen der de ba universiteter og høyskoler om å prioritere å øke antallet studieplasser innen helse, IKT og studier som bidrar til det grønne skiftet. For å gjøre det mer attraktivt å satse på disse områdene foreslår regjeringen å endre antallet finansieringskategorier fra seks til tre.
Arkitekthøgskolen og Musikkhøgskolen har sett på hva nye finansieringskategorier betyr for deres utdanninger. De er i dag plassert i kategori B som sammen med kategori A mottar høyest tilskudd. I den nye modellen er de plassert sammen med blant annet realfag, helse- og sosialfag og lærerutdanning som i dag får omlag halvparten så mye penger som kunstutdanningene (se faktaboks). Grunnfinansieringen per nye studieplass i kategori B er i dag 206 100 kroner. Ifølge Musikkhøgskolens egen beregning vil satsen i det nye systemet være cirka 93 000 kroner.
Det kan bety at kunstutdanninger bare får halvparten så mye i tilskudd hvis de oppretter nye studieplasser.
Rektor Lønne er mest bekymret for at AHO kommer i en situasjon der de ikke kan opprette nye studieplasser, selv om det er etterspørsel etter arkitekter og designere i arbeidsmarkedet.
– Det er en veldig farlig situasjon å bli satt i som institusjon. Vi blir fratatt insentiver og nye muligheter. Som en liten og spesialisert høyskole, blir vi satt i en stram, lukket situasjon.
AHO-rektoren mener regjeringen glemmer at de utdanner arkitekter og designere som bygger bygninger og designer løsninger egnet for grønn omstilling.
– Vi ser en form for nedprioritering av kunstfag. Men AHO er samtidig i en annerledes posisjon, vi utdanner til profesjoner som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Vi kan mer direkte svare på behov knyttet til det grønne skiftet.
– De fratar oss de facto muligheten for utvikling som kan være viktig for Norge i framtiden. Hvis vi skal opprette nye studieplasser, så vil det kreve særbevilgning, sier Lønne.
Hun peker på at det også er mange nordmenn som utdanner seg til arkitekt i utlandet. Men i utsynsmeldingen foreslår regjeringen også å fjerne indikatoren som belønner utveksling.
– Om noen år, så kan man kanskje forestille seg en arkitektmangel i Norge, sier Lønne.
– Ministeren står i fare for å låse feltet med for sterk nyttetenkning, sier rektor ved Musikkhøgskolen, Astrid Kvalbein.
Regjeringen vil som sagt at institusjonene skal prioritere å øke antallet studieplasser innen blant annet helse. Musikk er viktig både for folks mentale helse og i møte med eldrebølgen, påpeker Kvalbein. Rektoren bruker Demenskoret, det populære NRK-programmet, som eksempel.
– De vi utdanner på NMH jobber med musikk hele yrkeslivet. Det er fristende å si at det er verre med de lærerne og sykepleierne som ikke orker å bli i jobbene sine. Våre folk blir i bransjen, også pedagogene. Utdanningen er dermed en god investering, og den bidrar til mye mer enn «kunst for kunstens skyld» i samfunnet, sier Kvalbein.
I utsynsmeldingen står det at kunstutdanninger har vokst med 280 prosent de siste 20 årene. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har gjentatt det samme til Klassekampen, der han også har sagt at utdanningene ikke kan forvente den samme veksten de neste 20 årene. Kvalbein mener tallet er misvisende.
– Våre høyst kompetente folk har undersøkt tallet, men finner ikke belegg for det.
Ifølge Musikkhøgskolens egen gjennomgang har det trolig vært noe større økning i utdanningskapasiteten for kunstfagene enn gjennomsnittet for høyere utdanning, men på langt nær så mye som 280 prosent.
– Om det ikke er en måte å «ta oss» på, så er premisset og retorikken til Borten Moe en feil framstilling av hva som har skjedd, sier Kvalbein.
24. april skal utsynsmeldingen på høring i Stortinget. I regjeringens forslag til nye finansieringskategorier plasseres lege, odontologi og veterinær i kategori tre, der de beholder en særskilt høy sats. Kvalbein foretrekker at kunstutdanninger blir plassert i samme kategori.
– Det er et enkelt og billig grep å legge alle utdanninger i dagens kategori A og B til kategori tre. I praksis snakker vi om å flytte cirka fire prosent av dagens studieplasser. Det ville vært en politisk anerkjennelse av det faktisk koster så mye å utdanne musikere.
– Er musikkutdanninger like dyre som medisinutdanning?
– I dag ligger vi i kategori B, mens de ligger i kategori A, så fullt så dyre er vi ikke. Men én til én undervisning er helt nødvendig for å utdanne gode utøvere i musikk, sier hun.
Irene Alma Lønne ved AHO foreslår at det blir satt av en tilleggsbevilgning til nye studieplasser for institusjoner som ikke kan omdisponere midlene.
– Primært vil vi foreslå fire kategorier i stedet for tre, slik vi har foreslått i flere høringer. Men vi vurderer også om en tilleggsbevilgning til nye studieplasser innenfor arkitektur og design kan være en løsning, sier Lønne.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) har tidligere avvist at endringene er en innstramming av kunstutdanninger. Før påske sa han til Forskerforum at endringene skal bidra til å forenkle og gi mer rom og ansvar til institusjonene for å disponere bevilgningen mellom ulike utdanninger.
Det får rektoren ved Arkitekthøgskolen til å stusse.
– En liten høyskole som oss har ikke mulighet til å omdisponere midlene internt, sier Lønne.
Mens universitetene tilbyr studier innenfor alt fra bachelor i historie til profesjonsstudiet i psykologi, tilbyr AHO tre masterprogrammer: arkitektur, design og landskapsarkitektur.
– Det er forskjell på oss og de store universitetene, sier Lønne.
Hun får støtte fra Kvalbein.
– Vi har bare dyre utdanninger. Ettfag-institusjoner som vår har knapt mulighet til å omdisponere, sier Kvalbein.
Les også:
