Publisert 20. juli 2023 kl. 20:12
Det har vært et mål i Norge at offentlige bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) skulle opp til 1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
Siden Norges BNP svinger når olje- og gassinntektene går opp eller ned, vil også BNP-andelen svinge selv om bevilgningene ikke kuttes. I 2022 fikk Norge store inntekter fra olje og gass, og det samme vil skje i 2023.
Pengestrømmen økte kraftig under Solberg-regjeringen mellom 2013 og 2017. Etter 2017 har veksten flatet ut, og i noen år det var nedgang i bevilgningene.
Helseforskning får mest penger fra det offentlige, etter sterk vekst siden 2005. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at bevilgningene til forskning doblet seg fra 2000 til 2021.
Regjeringen la i 2022 fram en ny langtidsplan for forskning. I motsetning til tidligere inneholder planen ingen forpliktende plan for hvor mye penger som skal følge med. På Stortinget gikk Høyre og Venstre inn for en slik plan, men fikk ikke med seg de andre partiene.
Samtidig har Norge hatt en sterk vekst i omfanget av publisert forskning, ifølge tall offentliggjort i 2022. I forhold til innbyggertall lå Norge på tredjeplass internasjonalt når det gjaldt antall publiserte forskningsartikler.
