Publisert 20. juni 2022 kl. 13:08
Staten gir hvert år store summer både til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i offentlig sektor, og til FoU i næringslivet, via ulike støtteordninger.
De statlige forskningsbevilgningene doblet seg fra 2000 til 2021, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene er basert på de årlige statsbudsjettene og andre budsjettdokumenter fra regjeringen.
Dette gjelder særlig finansieringen av helseforskning, som har mer enn firedoblet seg i løpet av de to siste tiårene. Bevilgningene til energi- og miljøforskning ble nesten doblet fra 2000 til 2021 (se figur 1).
Dette er mye sammenlignet med hva som har gått til for eksempel forsvar og industriproduksjon og -teknologi som kun har økt med rundt 23-24 prosent på 20 år.
I figur to ser vi hvilke sosioøkonomiske områder staten har prioritert i perioden 2000 til 2021, målt i i faste 2017-priser. I starten av 2000-årene ble andre temaer prioritert sammenlignet med i dag: Industriproduksjon og- teknologi hadde høyere bevilgninger enn helse for 20 år siden, mens forsvarsforskning hadde noe høyere bevilgninger i 2000-årene enn i 2010-årene. Statlige bevilgninger til miljøforskning har økt stabilt gjennom hele perioden, mens bevilgninger til forskning på helse økte trinnvis fra 2003 med betydelige løft i noen år. FoU til energi økte frem til 2010, og har ligget ganske stabilt siden.
Årets kontingent for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon har økt med 30 prosent i løpende priser sammenlignet med budsjettet for 2021.
Ellers ligger kategoriene «transport, telekommunikasjon og annen infrastruktur» og «industriproduksjon og -teknologi» på topp tre når det gjelder mest økning i statlige bevilgninger fra i fjor til i år.
Helse, energi, forsvar og miljø får en økning på rundt fire til fem prosent i løpende priser i 2022.
Les også:
