EU-suksess gir økonomisk trøbbel for Forskningsrådet
LUKK
Annonse
Annonse

EU-suksess gir økonomisk trøbbel for Forskningsrådet

Av Lina Christensen

Publisert 23. mai 2022

Forskningsinstituttene advarer mot å kutte i ordningen som gjør at de kan delta i EU-forskning. – Det blir som å la være å smøre skiene på den som vinner, sier konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv.

Over flere år har norske myndigheter oppfordret til økt deltagelse i EUs forskningssamarbeid. Det gjelder også nåværende regjering, som ifølge Hurdalserklæringen har som mål å «Halde fram med og utvikle Noregs utdannings- og forskingssamarbeid med Europa».

Forskningsinstituttene har tatt norske myndigheter på ordet:

  • Totalt 181,2 millioner euro (nesten 1,8 milliarder kroner) er så langt tildelt norske prosjektdeltakere i EUs forskningsprogram Horisont Europa.
  • Av dette har 68 millioner euro (cirka 700 millioner kroner) gått til forskningsinstituttene. Det utgjør 37 prosent av alle midlene til Norge så langt.

Men nå står Forskningsrådet i det regjeringen kaller «en økonomisk alvorlig situasjon». Eller som statssekretær Oddmund Hoel (Sp) har sagt til Forskerforum:

– Forskningsrådet dro kredittkortet og brukte mer penger enn de hadde. Nå kommer regningen.

Frykter slutten på norske EU-prosjekter

Forskningsrådet har derfor presentert en rekke tiltak for hvordan de skal rydde opp i økonomien. Et av dem er å justere den såkalte RES-EU-ordningen.

Det har fått forskningsinstituttene til å skjelve. Et unødvendige løftebrudd, omdømmetap og alvorlige konsekvenser for norsk omstillingsevne, advarer Norges største forskningsinstitutt, Sintef.

Fakta
RES-EU

EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsinstitutter har høyere grunnfinansieringen enn det norske institutter har.

For å sikre at norske institutter likevel har råd til å delta i EU-prosjekter, har norske myndigheter innført en ordning som kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader.

Ordningen er rettighetsbasert og utløses av instituttenes deltagelse i EUs rammeprogram.

Ordningen ble tidligere kalt STIM-EU.

Slik fungerer RES-EU:

Når norske forskningsinstitutter vinner EU-prosjekter, som beskrevet over, dekker EU bare opp mot seksti prosent av kostnadene. Men ettersom forskningsinstituttene mottar lav grunnbevilgning fra staten, har instituttene ikke råd til å dekke egenandelen på førti prosent.

Det er her RES-EU kommer inn: Ordningen har gjort at Forskningsrådet tar på seg tretti prosent av kostnadene for å gjennomføre EU-prosjekter.

– Hvis RES-EU blir borte, så må vi slutte å søke om EU-prosjekter, sier konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv.

Av alle norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, hentet Sintef inn aller mest penger i det forrige EU-programmet, Horisont 2020: 2,2 milliarder kroner via deltagelse i 300 prosjekter. Mange av prosjektene er samarbeidsprosjekter med næringsliv, kommuner og offentlige etater.

– Vi har lykkes fordi vi i Norge er langt fremme på grønn digital teknologi, og fordi vi i Sintef har lagt utrolig mye ressurser i å spille norske interesser gode i Brussel, der beslutninger om hvilke typer temaer som skal prioriteres tas, sier Gjørv.

Som å la være å smøre skiene på den som vinner

Det vil si at jo mer penger norske forskningsinstitutter klarer å vinne i EU, jo mer penger må Forskningsrådet ut med. Hittil har en krone investert i RES-EU gitt to kroner i prosjektfinansiering fra EU.

«Gitt tiltak med balansert utbetaling vil ordningen ha et udekket overforbruk fra tidligere år på 500 mill. kroner» skriver Forskningsrådet i notatet som ramser opp forslag til hvordan de skal komme seg ut av de økonomiske problemene.

Men hvordan havnet vi her?

– Det er fordi Norge har lykkes bedre enn myndighetene hadde trodd. Det som omtales som et overforbruk, er egentlig en overprestasjon. Vi har fått flere gullmedaljer enn vi hadde håpet. Det er en god nyhet, ikke en dårlig nyhet, sier Gjørv.

Den norske ambisjonen var å motta to prosent av midlene som ble utlyst gjennom Horisont 2020. Men norske institusjoner klarte å hente inn nærmere 2,5 prosent. Og hittil i Horisont Europa, er Norge oppe på 3,26 prosent. Ambisjonen er på 2,8 prosent.

Norges lykkes altså svært godt.

– Det er good news. Det betyr at vi har høy konkurransekraft i EU. Men det betyr også vi må legge inn penger i potten. Det er et spleiselag.

Norsk forskning uten RES-EU, beskriver Gjørv slik:

– Forskningsinstituttene har hentet inn 37 prosent av gullmedaljene. Det å kutte blir som å la være å smøre skiene på den som vinner.

– Hvis dette går skeis, ligger vi an til et kjempetap  

I Forskningsrådets forslag til kutt legges det opp til at RES-EU ikke utbetales for prosjekter vunnet verken i 2022 og 2023. «Da kan SINTEF ikke lenger ha som mål å vinne prosjekter i EU, og vi må søke å komme oss ut av allerede tildelte prosjekter» skriver instituttet i sitt høringssvar til revidert nasjonalbudsjett 2022.

Sintef mener de ikke har råd til å dekke en større egenandel enn i dag, som altså er ti prosent av prosjektkostnaden. Egenandelen på prosjektene Sintef antar de vil vinne i 2022, er 110 millioner kroner. Hvis RES-EU forsvinner, vil egenandelen for disse prosjektene øke til cirka 425 millioner kroner bare for prosjekter vunnet i 2022.

– Hvis dette går skeis, ligger vi an til et kjempetap, sier Gjørv, som også tror tallene kan bli enda høyere.

Forskningsinstituttene har ikke råd til å delta i EU-forskning hvis ikke Forskningsrådet dekker deler av egenandelen på 40 prosent, advarer Alexandra Bech Gjørv. Foto: Sintef

Tror myndighetene skjønner at de ikke kan kutte

Uten RES-EU, ingen deltagelse i EU-prosjekter for forskningsinstituttene, spår Sintef-sjefen.

– Det er veldig viktig for oss, men først og fremst er det ekstremt viktig for norsk næringsliv og offentlig sektor, som får kompetanse, nettverk og penger til omstilling. Det er dårlig samfunnsøkonomi, sier Gjørv.

– Kuttet i RES-EU vil jo føre til at mye større beløp enn kuttet går fra EU til forskning i andre land enn Norge.

Gjørv mener faktisk at de faglige argumentene for å beholde RES-EU er såpass sterke at hun har bedt sine ansatte om å ikke bekymre seg unødvendig.

– Jeg prøver å si til mine forskere at jeg tror myndighetene skjønner at de ikke bare kan kutte dette, sier hun og fortsetter:

– Derfor har jeg bedt min egen organisasjon om å ta det litt mer med ro. Dette er så ufornuftig. Statsråden har sagt at forskningspolitikken må ligge fast, og da antar jeg at det også må gjelde EU.

– Gir liten mening

Hun får støtte av direktørkollega Kristin Wallevik, som er konsernsjef i forskningsinstituttet Norce. Instituttet var på topp ti listen blant universiteter, høyskoler og institutter som hentet hjem mest penger i Horisont 2020: 271,5 millioner kroner.

– Endringer i RES-EU vil ha store konsekvenser for Norge, og vi er bekymret, skriver Wallevik i en e-post.

Hun mener deltagelse i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram krever «en forutsigbar nasjonal plan og rett dimensjonering».

– RES-EU er ordningen som sikrer at vi og resten av instituttsektoren kan delta i Horisont Europa og hente hjem forskningsprosjekter som styrker Norges konkurransekraft, tar ned klimagassutslipp og bidrar til å skape de 250 000 nye arbeidsplassene vi trenger fremover.

Hun viser til at EU gir norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige virksomheter tilgang til forskning til en verdi av flere milliarder kroner.

– Det gir lite mening at regjeringen Støre skal betale en så høy inngangsbillett, uten å ha en plan for å lykkes – og så straffer man sektoren som bidro til å hente hjem nesten tretti prosent av returandelen i forrige EU-program, sier Wallevik, som her refererer til millionkontingenten Norge betaler for å være med i EUs forskningssamarbeid.

Den direkte returen fra EU til instituttene vil øke til rundt 800 millioner kroner per år og samlet gi norske bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer tilgang til forskning til en verdi av åtte milliarder kroner per år, sier konsernsjef i Norce, Kristin Wallevik. Foto: privat

Har levert knallgodt

FFA – Forskningsinstituttenes fellesarena er en bransjeforening for forskningsinstitutter. I sitt høringssvar til revidert nasjonalbudsjett advarer de mot at stans i RES-EU i verste fall betyr at forskningsinstitutter må takke nei til EU-finansiering de allerede har vunnet.

Bransjeforeningen er også opptatt av at budsjettrammen i Horisont Europa er langt høyere enn i forrige program Horisont 2020. Problemet er at budsjettet til RES-EU verken har fulgt budsjettveksten eller tar høyde for suksessraten til forskningsinstituttene, mener FFA.

– Vi er sterkt bekymret, både fordi rammen til RES-EU ikke er økt i takt med budsjettvekst i Horisont Europa og regjeringens retur-ambisjoner, og for den usikkerheten som skapes nå, sier daglig leder, Agnes Landstad.

Landstad viser til at instituttene har blitt oppfordret til å delta mer, samarbeide mer og hente hjem mer penger. Det er villet politikk at Norge har overoppfylt regjeringens mål, poengterer hun.

– Det økte behovet for RES-EU er et resultat av at forskningsinstituttene har levert knallgodt og fått EU-finansiering til mange prosjekter, som igjen må utløse RES-EU hvis instituttene skal ha råd til å ta imot EU-bevilgningen.

Les også: