Publisert 14. februar 2024 kl. 11:18
Den nye strategien skal komme etter påske. To departementer, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, har ansvaret i fellesskap.
Målet er at norsk næringsliv skal øke sin innsats innen forskning og utvikling (FoU) til to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2030. Det vil kreve en dobling fra dagens nivå.
Regjeringen vil blant annet gå gjennom dagens virkemidler. Et at de sentrale virkemidlene i dag er ordningen Skattefunn. Den gir skattefradrag til bedrifter som utfører FoU og kostet i 2021 3,5 milliarder kroner. Det utgjør til sammenligning omtrent en tredel av de samlede årlige bevilgningene til Forskningsrådet.
Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en paraplyorganisasjon for instituttsektoren. De ønsker endringer i Skattefunn-ordningen.
− Det er i dag mange signaler som tyder på at det ikke kommer mer penger inn i FoU-sektoren, sier styreleder Anne Strømmen Lycke i FFA.
Hun mener at man derfor bør se på om dagens virkemidler kan brukes på en annen måte.
− Vi vil gjerne ha en endring i Skattefunn-ordningen som gjør det til et krav at forskningsmiljøer skal med, sier Lycke.
Hun mener dette vil gi bedre avkastning på de offentlige kronene som investeres, ikke minst gjennom spredning av kunnskap som skapes gjennom prosjektene.
Skattefunn-ordningen er i dag slik at bedriftene selv bestemmer hvem som skal utføre forsknings- eller utviklingsarbeidet. Det kan være bedriften selv, eller de kan kjøpe inn tjenester fra andre. Det er heller ikke noe krav om å gjøre resultatene tilgjengelige for andre.
Det er Forskningsrådet som godkjenner søknader om prosjekter til Skattefunn, og bedriftene kan få skattefradrag for 19 prosent av kostnadene. Ordningen er rettighetsbasert, det vil si at det ikke er satt opp noen begrensninger i årlige budsjett for hvor mye som kan refunderes. Prosjekter som tilfredsstiller kriteriene skal få støtte uansett.
Argumentet for å endre ordningen underbygges av Anders Hanneborg, seniorrådgiver for forskningspolitisk analyse i SINTEF.
Han sier at retningslinjene for Skattefunn har blitt endret flere ganger, og at tendensen har gått i retning av reduserte krav til samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner.
− Mellom 2002 og 2010 var det en økende andel innkjøp fra forskningsinstitusjoner i Skattefunn-prosjekter. Fra 2010 har det falt jevnt og trutt, sier han.
Det tyder på at ordningen ikke bidrar til økt samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner. Samtidig er Skattefunn-ordningen en ubyråkratisk ordning som når bredt, også til bedrifter uten omfattende FoU-kompetanse. NHO vil helst beholde ordningen omtrent som i dag.
− Mitt budskap på vegne av NHO er at vi er åpne for at Skattefunn kan justeres på, eller finpusses litt. Men da må man ta utgangspunkt i behovene i næringslivet. Dette er en ordning som er opprettet for å få flere bedrifter inn i FoU-sporet, sier avdelingsdirektør Rebekka Borsch i NHO.
Hun mener Skattefunn-ordningen er viktig slik den er i dag, som en ordning som er tilgjengelig for mange typer bedrifter. Flere av landsforeningene, bransjeforeningene som utgjør NHO, ønsker ikke større endringer i ordningen.
På den årlige samarbeidskonferansen i regi av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) tidligere i måneden sa statssekretær Tore Sandvik i Næringsdepartementet at han har merket seg at det er diskusjon rundt Skattefunn-ordningene.
Sandvik sa at regjeringens nye strategi også vil ta for seg virkemidlene det offentlige har for å bidra til økt FoU i næringslivet. I en post til Forskerforum vil Sandvik ikke si noe om hva regjeringen vil ende på når det gjelder Skattefunn.
På konferansen sa han at den nye strategien vil se på hva som kan gjøres for å gi næringslivet bedre tilgang på kompetanse. Sandvik viste til nedgang i antall avlagte doktorgrader på fagområder som matematikk og naturvitenskap, som trengs for det grønne skiftet.
− Regjeringen vil på bakgrunn av dette utrede mulige insentiver og betingelser for norsk næringsliv til å tiltrekke seg og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere, sa han.
Sandvik varslet også at det vil komme tiltak rettet mot å bruke det offentliges innkjøpsmakt til å fremme innovative løsninger og nevnte samferdsel som et eksempel.
