Publisert 7. februar 2023 kl. 13:00
Høyre og Venstre går inn for en slik opptrappingsplan, men får ikke støtte fra de andre partiene i Stortingets utdannings- og forskningskomité.
Komiteen la tirsdag fram sine merknader til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Kari-Anne Jønnes er forskningspolitiske talsperson for Høyre. Hun viser til at Solberg-regjeringen la fram flere langtidsplaner for forskning og høyere utdanning, og at det fulgte penger med.
− Den forrige regjeringen vedtok to langtidsplaner med forpliktende opptrapping. Nå har vi en regjering som ikke har en plan for finansieringen, sier Jønnes.
Sammen med Venstre ønsket Høyre at en slik opptrappingsplan skulle legges fram allerede sammen med revidert nasjonalbudsjett i vår.
Støre-regjeringens langtidsplan har blitt kritisert for å være lite forpliktende når det gjelder økonomiske rammer, og heller ikke prioritere mellom ulike formål. Jønnes mener at planen som blir vedtatt av Stortinget neste uke verken vil være langsiktig eller forpliktende.
Samtidig går komiteen enstemmig inn for at offentlige bevilgninger skal tilbake til 1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
Ifølge den siste budsjettanalysen fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) falt forskning og utvikling (FoU) som andel av BNP under 1 prosent i 2021, og har ligget under siden da. I 2022 er anslaget at andelen blir 0,76 prosent. Årsaken er særlig at BNP øker som følge av høye olje- og gasspriser.
Også i 2023 er det anslått at offentlig FoU som andel av BNP blir godt under 1 prosent.
SV innkasserer komiteens uttalelse som en seier. Partiets forskningspolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård, mener at komiteen gir klare retningslinjer til regjeringen.
− Vi slår fast at finansiering skal opp til 1 prosent av BNP, sier Øvstegård.
− Dette har vært et politisk mål lenge?
− Det har det. Men nå slår vi fast at regjeringen er nødt til å trappe opp for å nå det målet. Tidligere har det vært ulne mål. Nå forplikter vi regjeringen, sier han.
Øvstegård mener at 1 prosent-målet skal gjelde uansett om det er høye inntekter fra olje og gass eller ikke.
Komiteen understreker også koblingen mellom forskning og det grønne skiftet.
− Vi skjerper planens klima- og miljøprofil tydelig. Blant annet sier vi at satsingen på klima skal gjelde alternativ energi, sier Øvstegård.
Sps Maren Grøthe er saksordfører for langtidsplanen. Hun er glad for at det er enstemmighet på mange punkter.
− I stort er jeg glad for at komiteen er enige om de lange linjene, og ikke minst at vi peker i samme retning, sier Grøthe.
Regjeringen har i langtidsplanen lagt mer vekt på planer om å øke næringslivets FoU til 2 prosent av BNP enn størrelsen på de offentlige bevilgingene. Grøthe sier at komiteen støtter ambisjonene for næringslivets FoU.
Hun sier at målet om den offentlige andelen av FoU-finansiering også er med i langtidsplanen. Både Sp og Ap er med på uttalelsen om at offentlig finansiert FoU skal være 1 prosent av BNP.
− Planen er tydelig på dette i utgangspunktet, men jeg er glad for at komiteen også kan understreke det. Det handler om forutsigbarhet, sier Grøthe.
BNP-andel er ikke den eneste måten å måle hvor mye vi bruker av offentlige kroner på forskning og utvikling. Et annet mål er FoU som andel av statsbudsjettets samlede utgifter. Forskerforum har sett nærmere på disse tallene. Ifølge NIFU økte FoU-utgifter som andel av statsbudsjettet fra 3,4 prosent i 2005 til 4,3 prosent i 2018. Så har imidlertid andelen falt.
I 2023 er denne andelen anslått til å bli 3,8 prosent, eller tilbake på nivået i 2013.
Årsaken til nedgangen er delvis at statsbudsjettets utgifter øker som følge av strømstøtteordningen. Men selv om strømstøtte holdes utenfor vil FoU på statsbudsjettet kun utgjøre 3,9 prosent i 2023. Det vil tilsvare det laveste på ti år, ifølge NIFU.
Ikke bare den samlede pengebruken, men også innretningen av forskningen er omstridt. Flere av opposisjonspartiene ønsket å gjøre om på et av regjeringens foreslåtte satsingsområder i langtidsplanen, nemlig et av de såkalte samfunnsoppdragene om forskning på utvikling av bærekraftig fôr.
Høyre var blant partiene som gikk inn for å utvide dette til å omfatte både fornybar energi, bærekraftig fôr for landbruk og oppdrett og digitalisering. Dette vil heller ikke få flertall i Stortinget.
− Vi ønsket oss et samfunnsoppdrag som vi kalte grønn vekst og omstilling, sier Høyres Kari-Anne Jønnes.
Hun mener regjeringen burde tenkt langsiktig og prøvd å samle et bredt flertall slik at det kom et tydelig signal til forskerne om langsiktige prioriteringer.
Jønnes viser til kommentarene som har kommet til langtidsplanen fra en rekke ulike aktører.
− Vi er ikke alene om å mene at samfunnsoppdraget var for smalt. Det er bakgrunnen for at vi ønsket et større og bredere samfunnsoppdrag, sier hun.
Et flertall i komiteen ønsker at det i løpet av perioden som langtidsplanen gjelder for, skal utvikles nye målrettede samfunnsoppdrag innenfor grønn omstilling og vekst. Et av disse skal være rettet mot sirkulære løsninger og mer bærekraftig bruk av naturen.
Planen gjelder for tiårsperioden 2023-2032, men stortingspolitikerne vil at planleggingen av det tredje samfunnsoppdraget skal settes i gang så tidlig som mulig i planperioden.
Les også:
