Publisert 4. januar 2023 kl. 15:30
Da regjeringen presenterte en ny langtidsplan i høst, var det uten friske midler. I stedet skal planen håndteres gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende budsjetter og ikke med vekst, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), som oppga knappe tider som begrunnelse.
Nå har langtidsplanen vært på høring.
Regjeringen får skryt for å legge fram en ambisiøs langtidsplan og forskningsinstitutter som Simula og NIVA er begeistret for at «helse» og «samfunnssikkerhet og beredskap» trekkes fram som tematiske satsingsområder. Et flertall av organisasjonene som har svart på høringen mener likevel at fraværet av friske midler svekker langtidsplanen som budsjett- og styringsverktøy.
Universitets- og høgskolerådet (UHR), som er en interesseorganisasjon for universiteter og høyskoler, kaller planen vag og uforpliktende. Ifølge UHR hadde de to foregående langtidsplanene mye tydeligere budsjettprioriteringer. «Det har bidratt til en tydelig kurs og til mer forutsigbare rammer for kunnskapssektoren» skriver organisasjonen i sitt høringssvar. UHR er kritiske til at inneværende langtidsplan mangler konkrete koblinger til budsjettet.
Forskningsrådet har fått beskjed om å ikke opptre som en politisk aktør, men også de våger seg ut med noen kritiske anmerkninger. Det mangler ikke på ambisjoner i regjeringens første langtidsplan for forskning. Men Forskningsrådet mener det blir krevende å følge opp ambisjonene når det ikke kommer «konkrete økonomiske opptrappingsplaner eller anvisninger for hva som skal prioriteres ned».
Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, er kritiske til at de nye forskningsambisjonene innen helse, samfunnssikkerhet, tillit og beredskap skal løses gjennom omprioriteringer, ikke vekst. «Når omprioriteringane blir knytt til dei årlege budsjetta, som regjeringa har sagt skal bli strammare, fungerer ikkje langtidsplanen lenger som eit føreseieleg verktøy for forsking» skriver Unio.
Heller ikke Forskerforbundet mener planen er ambisiøs og forpliktende nok. Fagforeningen er særlig kritisk til at ansvaret med å følge opp målene i planen i stor grad legges på institusjonene, «som forventes å vri ressursbruken i retning planens mål og prioriteringer.» Det gjør at planen ikke oppfyller målet om å sikre forutsigbarhet når all oppfølging overlates til de årlige budsjettene, mener fagforeningen.
Forskerforbundet frykter konsekvensene av manglende investeringsvilje, og oppfordrer Stortinget til å inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til 1,5 prosent av BNP.
Uten forpliktende finansiering eller andre styringsverktøy som kan samordne forskningen på tvers av departementer og sektorer, risikerer man at planen blir et «et dokument med framtidsvyer, men liten reell effekt» skriver forskningsinstituttenes bransjeforening Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). De ber Stortinget legge fram økonomisk oppfølging av langtidsplanen i statsbudsjettet for 2024.
Samtidig som en ny langtidsplan for en ny fireårsperiode er på høring, jobber Kunnskapsdepartementet med en rapport om hvilke utdanninger Norge har mest behov for i framtiden, og hvordan universiteter og høyskoler skal finansieres. En stortingsmelding om profesjonsstudier kommer våren 2024. Mot slutten av stortingsperioden, altså før sommeren 2025, skal også hele forskningssystemet gjennomgås.
Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) mener langtidsplanen har begrenset verdi når den legges fram før disse planene. Det gjør rammevilkårene for å følge opp planen usikre, mener Tekna.
Les også:
