Publisert 16. januar 2023 kl. 09:14
Klimaforlik, flyktningforlik og barnehageforlik. Flere ganger har partiene på Stortinget samlet seg til brede forlik.
– Det er en rekke eksempler fra tidligere der brede flertall på Stortinget har satt mål som handler om økonomien i årene som kommer. Det kan vi også gjøre i behandlingen av langtidsplanen, sier Freddy André Øvstegård i SV.
Nå har Øvstegård initiert et møte med partiene i Stortingets utdannings- og forskningskomité, der de skal diskutere langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Møtet finner sted på tirsdag.
– Vi skal snakke om merknader, og det vi har lyst skal inn i langtidsplanen. Da kan forlik bli endelig resultat, sier Øvstegård.
– Tror du det er realistisk å få med de andre partiene?
– Ja, absolutt. Jeg tror at alle partier ønsker å bidra til forutsigbar og langsiktig styring av sektoren, og da åpner det seg en mulighet for brede flertall på Stortinget, sier Øvstegård.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal debatteres i Stortinget 14. februar.
Etter at regjeringen la fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for de neste fire årene i høst, har de fått kritikk for at den er uten forpliktende opptrappingsplaner. Beskjeden fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) er at planen må løses innenfor eksisterende budsjetter. Tidligere langtidsplaner har derimot gitt signaler om hvilke områder Kunnskapsdepartementet skal prioritere framover, og så har dette blitt fulgt opp i de årlige budsjettene.
Øvstegård mener at Stortinget kan bli enige om noe tilsvarende nå.
– Stortinget kan si at det må gjøres nå også, og at det må følges opp i de årlige budsjettene.
Ifølge Øvstegård kan et bredt forlik gjennomføres ved at flertall av partiene mener at det skal være en opptrappingsplan for de neste fire årene langtidsplanen varer, slik at man når et av målene i planen.
– Da vil SV si at det er klokt å utvide med et samfunnsoppdrag til, som handler om hvordan forskning og høyere utdanning skal bidra inn i et grønt og et rettferdig skifte, sier Øvstegård, som legger til at et slikt mål må utnytte det tilsvarende målet til EU.
– Mitt mål er å gjøre planen mer forpliktende, og med tydeligere prioriteringer, som legger mer til rette for omstilling, både mot et grønt og et rettferdig skifte, sier Øvstegård.
Et bredt forlik er nødt til å inkludere regjeringspartiene og resten av opposisjonen, sier han.
– Hvis dette skal være et bredt forlik, må alle være med. Det er ikke aktuelt å lage et alternativt flertall med høyresiden, sier Øvstegård.
– Regjeringen har vært standhaftige på at nå må det spares og brukes innenfor budsjettmidlene. Hvordan skal dere få med dere regjeringen?
– For det første fra å prioritere midler fra et område til et annet.
– Og så tror jeg det er større engasjement for forskning jevnt over på Stortinget, som kan utløse et bredt forlik. Jeg tror det er fullt mulig å si noe om hva som skal prioriteres framover, sier Øvstegård og viser til at SV og regjeringen nylig ble enige om å gi 1,6 milliarder kroner Forskningsrådet.
De andre partiene Forskerforum har snakket med, sier bred enighet avhenger av regjeringspartiene.
– Det kommer an på. Brede forlik innebærer at alle partier gir og tar, sier Kari-Anne Jønnes i Høyre på spørsmål om hvordan de stiller seg til et bredt forlik.
– Tror du det er realistisk?
– Det kommer an på regjeringspartiene. Vi har sagt i mange saker – Erna sier det også – at vi er åpne for brede forlik. Men det krever vilje fra regjeringspartiene til å snakke med oss på ordentlig vis.
– I store saker er det klokt med brede politiske forlik. Forskning og utdanning er sånn sett en viktig sak der langsiktighet og forutsigbarhet er nødvendig for å oppnå gode resultater. Jeg håper derfor det er politisk flertall for høye ambisjoner og forutsigbarhet i langtidsplanen.
Høyre jobber med sine innspill til langtidsplanen nå. Ifølge Jønnes ser de blant annet på utformingen av samfunnsoppdragene, og hvordan planen kan bli grønnere og mer ambisiøs.
– Det er fint hvis regjeringspartiene ønsker å ta del i seriøse samtaler for å gjøre planen til et bedre styringsverktøy, sier Jønnes.
Venstres posisjon avhenger av viljen til regjeringen.
– Venstre er åpne for å snakke med alle som ønsker å forbedre langtidsplanen, men regjeringen må være villig til å komme med forpliktelser og penger, skriver Abid Raja i en sms, via sin rådgiver.
Når Forskerforum tar kontakt med Himanshu Gulati, FrPs representant i utdannings- og forskningskomiteen, forteller han at Frp er interessert i å finne løsninger på tvers av partier, men at de så langt ikke er ferdig med sine egne forslag til langtidsplanen.
– Men det som generelt er viktig for oss er at forskningen gjøres mer næringsrettet, og at vi får mer relevant forskning ut av hver kroner som brukes, sier Gulati som mener regjeringens langtidsplan fokuserer for lite på hva som kan føre til mer verdiskapning i årene som kommer.
Regjeringen har som mål at utgiftene til forskning skal utgjøre tre prosent av BNP. Det samme hadde regjeringen Solberg. Hvor stor andel tenker FrP er riktig?
– Vi ønsker heller en debatt på hva vi bruker penger på, sier Gulati.
– Så du vil ikke gi noen konkrete anslag?
– Nei, jeg mener det er på tide å endre debatten fra kvantitet til kvalitet.
– Kan ikke forskning være viktig selv om det ikke fører til konkret verdiskapning?
– Absolutt. Målet med forskning er å finne ut av det man ikke vet, der resultatet ikke er gitt. Men det må likevel være en balansegang der. Forskningen skal bidra til samfunnsutvikling. Vi mener at det tidligere har vært en for ukritisk pengebruk uten tydelige mål.
– Har du noen eksempler?
– Det er flere eksempler vi kunne ha dratt fram, men i stedet for å henge oss opp i enkelteksempler, så trenger vi en tydelig holdningsendring om hva vi bruker penger på, og hva vi ønsker i den andre enden, sier Gulati.
Lise Selnes, representant for Ap i utdannings- og forskningskomiteen, mener det er vanskelig å svare på SVs oppfordring om bredt forlik. Men hun er heller ikke helt avvisende.
– Det kommer an på hva de ønsker å ta med inn i forliket, i tillegg til det som allerede står der, sier Selnes.
– Vil det ikke uansett være nyttig for forskning og høyere utdanning med en plan som hele Stortinget stiller seg bak?
– For meg er ikke dette en motsetning. Formålet med langtidsplanen er forutsigbar finansiering og langsiktighet, og det er bra hvis vi klarer å samle oss om noen prinsipper. Sektoren har ikke godt av raske skifter og endringer, sier Selnes, som peker på at langtidsplanen ikke er et budsjettdokument.
– Hva tenker du om at langtidsplanen har fått kritikk for det motsatte, at den verken er langsiktig eller forutsigbar?
– Jeg forstår godt kritikken om at opptrappingsplaner med økonomi ikke ligger i langtidsplanen. Den særskilte situasjonen i fjor, som fortsatt er der, gjorde at vi måtte bruke penger på andre ting, sier Selnes.
Målene formuleres i langtidsplanen, men pengene blir bevilget i statsbudsjettet. Men nå gjør høye strømpriser og krigen i Ukraina at regjeringen må prioritere annerledes. Det er vanskelig å lage opptrappingsplaner når vi skal bruke mindre offentlige penger, argumenterer Ap-politikeren.
– Det har gjort at opptrappingsplanene ikke ligger inne i planen, og som gjør den mindre forpliktende og forutsigbar, sier Selnes.
Les også:
