Publisert 3. januar 2023 kl. 15:28
I fjor ble styret i Forskningsrådet sparket, nybygg-budsjettene kuttet og universitetssektoren fikk streng beskjed om å få ned andelen midlertidige tilsatte. 2023 kan bli like hektisk, skal vi tro ansvarlig statsråd Ola Borten Moe (Sp), som mener ressursene til forskning kan utnyttes bedre.
Borten Moe har varslet en gjennomgang av hele forskningssystemet i løpet av stortingsperioden, men han legger ikke skjul på at han akter å gripe inn fortløpende.
– Vi må dra til hardt nok, sa han til Forskerforum før jul.
Høye priser, krig og klimaendringer gjør inngangen til det nye året usikker. Men her er noe av det Kunnskapsdepartementet har sagt at kommer til å skje i løpet av 2023.
Norges forskningsråd har lagt et turbulent år bak seg, og idet de går inn i sitt 30. år som forvalter av pengepotten for norsk forskning, skal det både kuttes og endres. Med et virksomhetskutt på 63 millioner kroner hengende over seg må rådet fjerne mellom 80 og 100 årsverk for å komme i budsjettbalanse innen utgangen av året. Ifølge direktør Mari Sundli Tveit, som karakteriserer prosessen som «tøff og krevende», går kuttet utover kjernevirksomheten.
Samtidig som de må håndtere kuttet, har Borten Moe beordret minst 25 prosent innvilgelssrate på søknader om frie forskningsmidler. I forrige runde var tilslagsprosenten helt nede i fem prosent.
Forskningsrådet sier til Forskerforum at de diskuterer 12 ulike forslag for å få opp tilslagsraten, deriblant karantene etter svake søknader og en totrinnsprosess, der noen søknader blir silt ut i første runde. De har lovt at endringene skal være på plass i god tid før neste søknadsfrist.
Det som i hvert fall er klart, er at høyere tilslagsrate ikke betyr mer penger. Dermed ligger det an til at norske forskere enten må sende færre søknader i tiden som kommer, eller at de må lete etter andre finansieringskilder enn Forskningsrådet.
Den høye andelen midlertidige ansatte ved universiteter og høyskoler har fått økt politisk oppmerksomhet etter at Borten Moe ba universitetssektoren redusere andelen til nivå med resten av arbeidslivet, altså fra rundt 14 til 8 prosent.
Nå tyr regjeringen til lovverket for å innskrenke muligheten til å ansette midlertidig. Kunnskapsdepartementet skal etter planen legge fram forslag til ny universitets- og høyskolelov for Stortinget i løpet av våren. I tillegg jobber de med å endre ansettelsesforskriftene.
Ambisjonen har høstet lovord, særlig fra fagforeninger og yngre forskere. De har imidlertid vært påpasselige med å påpeke at endringene må innebære reell reduksjon av midlertidigheten, det vil si at man ikke må glemme postdoktorer og «faste midlertidige» som må finansiere sin egen stilling. Diverse rektorer har på sin side forsvart retten til å ansette i usikre stillinger, fordi de mener at en viss andel midlertidighet må til for å kunne posisjonere seg som verdensledende forskningsuniversiteter.
Hvor stort behov er det for folk med høyere utdanning om ti, tjue og tretti år? Det står på agendaen når regjeringen før påske skal presentere det de har kalt Utsynsmeldingen. Der skal de peile ut hva de mener arbeidslivet roper mest på.
Skal vi tro Borten Moes signaler, er det mest prekært å få på plass studietilbud der folk bor og som man kan ta ved siden av jobb og familie. Regjeringen har allerede satt profesjonsutdanninger som lærer- og helseutdanninger på den politiske dagordenen.
Hva regjeringen lander på som «framtidens kompetansebehov» får sannsynligvis betydning for finansieringen av sektoren. Det kan tenkes at regjeringen ser til Danmark. Der satses det tungt på yrkesrettede utdanninger, noe mange frykter skal gå utover «unyttige» humaniora-studier. Danskenes ferske sentrumsregjering går for eksempel inn for at opp mot halvparten av landets masterutdanninger skal forkortes fra to år til ett år. Målet er at studietilbudene skal være nyttige for arbeidsmarkedet.
Finansieringsutvalget, ledet av Siri Hatlen, foreslo for et års tid siden å redusere antallet resultatbaserte indikatorer, for eksempel at institusjonene ikke skal få penger ut fra hvor mye deres ansatte publiserer. I tillegg foreslo de å redusere antallet finansieringskategorier i høyere utdanning, som går ut på hvor mye penger institusjonene får for ulike studier og uteksaminerte kandidater.
Endringene skulle egentlig komme i statsbudsjettet for 2023, men dette ble utsatt. Innen 9. januar har institusjonene fått i oppgave å vurdere ulike innretninger av finansieringskategoriene.
Kunnskapsdepartementet opplyser om at endringene i finansieringssystemet skal gjøres kjent i løpet av våren.
Rett før jul leverte et ekspertutvalg sine anbefalinger til hva som skal til for å bli et universitet. Høyskolene med universitetsambisjoner er nok ekstra spente på forslagene som offentliggjøres neste uke.
Etter et avslag og flere utsettelser, sendte Høgskolen i Innlandet (HINN) inn universitetssøknaden i desember. Rektor Peer Jacob Svenkerud sa til Forskerforum i april at han håper på universitetsstatus i løpet av 2023.
Også Høgskulen på Vestlandet (HVL) har universitetsplaner og har sagt at de skal sende søknaden i år. Ambisjon er å bli «det nye profesjons- og arbeidslivsrettede Universitetet på Vestlandet».
Hvis HINN og HVL lykkes med planene gjenstår tre statlige norske høyskoler: Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold og Samisk høgskole.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning setter kursen for hva som prioriteres innen forskning for fire år av gangen og er at av de viktigste strategiske virkemidlene for kunnskapspolitikken. Vanligvis sier den noe om hvor det skal puttes inn penger, men da regjeringen presenterte den nye langtidsplanen i høst, var det uten friske midler. Men det ligger an til noen nye vyer: satsing på bærekraftig fôr og inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Langtidsplanen behandles i Stortinget 14. februar.
Les også:
