Bærekraft er pop. I år som i fjor flokker studentene seg til deltidsstudiet «bærekraftig økonomi og ledelse» ved NMBU. Foto: Tommy Normann/NMBU

Søkertall:

Samordna opptak: Bærekraft og kunstig intelligens fenger

Søkertall:

Samordna opptak: Bærekraft og kunstig intelligens fenger

Av Lina Christensen

Publisert 26. april 2024 kl. 10:59

Studiestedene oppretter stadig flere nye kombinasjoner for å tiltrekke seg studentene.

– Det er fortsatt de store klassiske fagene som holder koken, sier Kaja Reegård, forskningsleder ved Fafo, der hun forsker på utdanning og arbeidsliv.

Hun viser til store profesjonsfag som rettsvitenskap og medisin. De siste årene har hun imidlertid merket seg en trend mot å søke seg til tverrfaglige emner knyttet til temaer som bærekraft, grønn omstilling og digitalisering. Parallelt oppretter studiestedene stadig flere studier med dette i tittelen, både på program- og emnenivå. Totalt – uavhengig av fag – er det opprettet 76 nye studier i år.

Slik presenterer universitetene og høyskolene tallene:

• NMBU: Det nettbaserte deltidsstudiet «Bærekraftig økonomi og ledelse» er for andre år på rad universitetets mest populære studie.
• Høgskolen i Innlandet. 171 personer har søkt på et nytt bachelorprogram i kunstig intelligens. Studiet har 50 studieplasser. 70 søkere har master i bærekraftig skogforvaltning som førstevalg. Studiet, som også er nytt, har 20 studieplasser.
• NHHs splitter nye bachelorprogram «Business, economics and data science» er et av landets mest populære studier med 1101 søkere.
• Universitetet i Oslo: Et av de mest populære tverrfaglige studieprogrammene er «Økonomi og datavitenskap» med 4,8 førstevalgsøkere per studieplass. Bachelorprogrammet ble opprettet i fjor.
• Universitetet i Stavanger: Et studie i byplanlegging og samfunnssikkerhet, som kombinerer teknologi og samfunnsvitenskap, er populært, med 30 prosent flere søkere enn i fjor.
• Universitetet i Bergen var det første universitetet i Norge som startet et bachelorprogram i kunstig intelligens, et tverrfaglig studium som har vært svært populært fra starten av. Programmet har 35 prosent flere søkere i år sammenlignet med i fjor.

– Slike studier har blitt populært blant ungdom de siste årene. Det er ikke sånn at alt er snudd på hodet, men det er kanskje en antydning mot å søke seg til det som er i vinden, og som de opplever som nyttig for fremtidens arbeidsmarked, sier Reegård. 

Se tabeller nederst i saken.

Oversøking

Kampen om studentene er stor, og studiestedene må være kreative, forteller Reegård. Popularitet måles etter hvor mange søkere det er per studieplass.

– Det er en typisk oversøking til planlagte studieplasser. Det kan gjøre at poenggrensen for opptak blir høy, sier hun, før hun legger til:

– Men det er vanskelig å dimensjonere utdanningssystemet. Det skal gjøres parallelt med behovet til arbeidslivet, sier Reegård.

Men det er ikke bare å opprette nye studieprogrammer uten videre. Universiteter og høyskoler er også prisgitt staben de allerede har, poengterer hun.

– Det er en treghet i systemet. De må seile med det mannskapet de har.

– Viktig at arbeidslivet kjenner igjen utdanningen

Hva med arbeidsgiver? Tiltrekkes arbeidslivet av kandidater med bærekraft eller kunstig intelligens i programtittelen?

– Det som er viktig, er at arbeidslivet kjenner igjen utdanningen, og at de vet hva de får av studenten. Deler av arbeidslivet, krever sertifisering, som en lege eller elektriker. Men for store deler av arbeidslivet signaliserer utdanningen også at man har fullført et studium og klarer å stå løpet ut og å tilegne seg kunnskap, sier Reegård, som legger til at handlingsrommet for kompetanseutvikling i arbeidslivet er størst ved at den eksisterende arbeidstokken videreutvikler kompetansen sin.

– Nyutdannede utgjør årlig kun en liten del av den samlede arbeidstokken, sier Reegård, som forteller at andelen nyutdannede utgjør litt under tre prosent årlig.

Bør dagens unge velge studieprogrammer som tilbys i år etter år? Eller er det trygt å velge et nytt program?

– Utdanningsinstitusjonene skal tilby fag i tråd med det arbeidsmarkedet etterspør. Det er sjeldent helt fjerne greier, sier Reegård, som likevel har ett godt råd til framtidige studenter:

– Velg ut fra interesse. Man skal ofte stå i lange utdanningsløp, som man ønsker å få bruk for i yrket.

Les også:

Når universitetet blir en merkevare

Samordna opptak