Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad
Publisert 9. november 2021 kl. 16:18
– Jeg ser ingen grunn til at andelen midlertidighet skal være særlig høyere her enn i arbeidslivet ellers, der midlertidigheten er på cirka åtte prosent, sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) da han talte på Forskerforbundets Forskningspolitisk seminar 9. november.
I dag er andelen midlertidige ved statlige universiteter og høyskoler på rundt 14 prosent, hvis man ikke medregner ph.d.-er og postdoktorer.
Institusjonene må være forberedt på å skjerpe seg i årene som kommer. Borten Moe vil ha universitetene og høyskolene på nivå med resten av arbeidslivet, altså på rundt 8 prosent. Og det skal skje ganske raskt.
– Nå kommer målformuleringen: Mitt mål er at dette skal nås i løpet av de neste fire årene, sa han.
– Vi skal dukke ned i tallene og detaljene. Jeg kommer til å følge opp dette i tildelingsbrevene til universitets- og høyskoleinstitusjonene allerede nå før jul.
I en paneldebatt etter talen var statsråden tydelig på at universiteter og høyskoler kan møte strengere tiltak hvis ikke noe gjøres med andelen midlertidige stillinger.
Han viste til at arbeidet med ny universitets- og høyskolelov er i gang.
– Det som kommer til å være gangen i dette, er at vi kommer til å gi et tydelig styringssignal til universitetene og høyskolene gjennom tildelingsbrevene. Og hvis det ikke lykkes, så kommer det til å komme mye kjipere innstramminger i forskrift og regelverk i neste omgang, sa han.
– Det er en slags ansvarserklæring, også til sektoren. Enten får man dette til gjennom dialog, eller så er man nødt til å se på lovverk og forskrifter, sa han.
Til Forskerforum gjentar han at departementet i første omgang vil konsentrere seg om å gi tydeligere styringssignaler.
– Og hvis det ikke går, så vil vi uansett gjennomgå lov og forskrift i forbindelse med arbeidet med ny universitets- og høyskolelov. Den skal etter planen behandles våren 2023. Så det er tiden og veien fram til det. Det er det tidsrommet vi har å spille på, sier han.
Borten Moe skylder på kulturen i akademia.
– Det er grunn til å tro at det i en del tilfeller er praktiseringen av regelverket, og ikke regelverket i seg selv, som gjør at mange ansettes midlertidig. For å si det i klartekst: Midlertidighet er i stor grad et spørsmål om kultur og ledelse, sa han i talen sin.
– Både Forskerforbundet og andre har lenge jobbet for å få ned midlertidigheten. Men det har gått sakte framover og nedgangen har stagnert. Nå er det på tide å skru til noen ekstra hakk og sette konkrete mål.
Stor grad av ekstern finansiering er heller ingen unnskyldning, mener Borten Moe.
– Her kan universitetene og høyskolene ha mye å lære av instituttsektoren, som er langt mer prosjektfinansierte enn i univeristets- og høyskolesektoren.
I en debatt etter Borten Moes tale advarte Kari-Anne Jønnes, som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité for Høyre, mot å forhaste seg.
– Jeg er veldig opptatt at vi har tillit til at institusjonene gjør gode valg. Vi mener det ligger handlingsrom i lover og regelverk, som i dag. Vi mener det er klokt at det er institusjonene som detaljstyrer. Jeg håper at dere lar det gå litt tid, før dere finner fram risen for å ikke ha nådd målene. Ting tar tid. Denne sektoren er helt avhengig av en viss konkurranse kontinuerlig, sa Jønnes.
Hun la vekt på at norsk forskning er avhengig av en viss konkurranse for å tiltrekke de beste hodene, og at det da må være rom for noe midlertidighet.
– Så skal vi ikke være en sektor med løsarbeidere, det er ikke det jeg mener, men vi er opptatt av frihet. Det er greit med tillitsreform, men først og fremst må vi ha tillit til dem som styrer den faglige utviklingen i sektoren. Jeg har ikke tro på at det styres best fra Stortinget og regjeringen. Jeg har tro på at det styres i samhandling, og med fokus på kloke avgjørelser. Jeg mener institusjonene vet best hvem som skal ansettes fast, sa hun og viste til regjeringens målsetting om en tillitsreform i offentlig sektor.
Borten Moe klarte ikke å overbevise alle med sine ambisjoner om å redusere midlertidigheten.
– Vi skal nok et stykke videre, men om åtte prosent er et riktig mål, kan jeg godt tenke meg å diskutere. Det er rom for å redusere noe, men jeg er usikker på åtte prosent, sa rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.
På Forskningspolitisk seminar representerte han Universitets- og høgskolerådet (UHR), der han er nestleder.
– Jeg tenker det er utfordrende hvis vi skal ha ambisjoner om å hente så mye ressurser fra EU, for eksempel, som vi sier vi skal. Dersom vi skal ha ambisjoner om å være verdensledende på forskning, så er en viss midlertidighet påkrevd, som i denne sektoren internasjonalt. Spørsmålet er selvsagt på hvilket nivå, men jeg tror at det er behov for noe høyere grad av midlertidighet i denne sektoren enn snittet i arbeidslivet generelt, utdyper han til Forskerforum.
– Hvorfor kan ikke den norske forskningssektoren jobbe med midlertidighet, selv om andre europeiske land ikke nødvendigvis gjør det?
– Absolutt, og det gjør vi. Men vi har et mål om å være verdensledende innen forskning. Hva er ambisjonene for forskningen, er vel det jeg spør om? Vi kan ikke se hver enkelt problemstilling uavhengig av hverandre. Det er helheten som jeg mener må være institusjonsledelsen ansvar. Det handler om balanser.
– Men instituttsektoren får det til, sa de på scenen?
– Instituttsektoren har en annen rolle i forskningssystemet. De har ikke de samme små fagområdene uten jevn ekstern finansiering. Hvis vi skal konkurrere med instituttsektoren, og bare drive med det som samfunnet har mest interesse av, så har vi en hel annen situasjon. Men det er andre forventinger til universitetene.
