Publisert 27. februar 2024 kl. 11:03
Maria Strømme er opprinnelig fra Svolvær, men det er i Sverige hun har en lang karriere som forsker bak seg. Hun er professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet, og har markert seg med klare synspunkter innen forskningspolitikk. I årets første møte i styret ved Universitetet i Oslo (UiO), der Strømme er eksternt styremedlem, gikk hun hardt ut mot premissene for den norske debatten om midlertidighet i akademia. UiO ligger dårligst an blant norske universiteter når det gjelder hvor stor andel av de ansatte som har fast ansettelse, ifølge Forskerforums artikkel. Strømme har også tidligere, som styremedlem ved NTNU, kritisert debatten om midlertidighet ved norske universiteter.
Originally from Svolvær, Maria Strømme (pictured) is a professor at Uppsala University and a board member at the University of Oslo (UiO). She is critical of the Norwegian debate about temporary employment in academia.
Why is it a problem that the focus is on permanent employment at Norwegian universities?
I’m not against job security, but our mission at UiO isn’t to reduce temporary staff to a minimum, it’s excellence in research and education. We need to do an analysis. Is it best to have as many permanent employees as possible, or do we need more flexibility? Think of the Ivy League universities. They have a large mobile group of researchers that bring in new ideas, then move on. We’ve never even discussed this. We’ve just decided that temporary employment must go down.
You also claim that scientific university staff are not a vulnerable group?
I understand the problem, but if they’ve been employed at UiO, even temporarily, they are among the best. They won’t have trouble finding another job.
− Hvorfor er det så uheldig at det legges vekt på fast ansettelse ved norske universiteter?
− Jeg er ikke uenig i at alle skal ha det trygt, og at folk skal ha fast ansettelse. Det jeg er uenig i, er at vi optimaliserer ut fra hensynet til midlertidighet, og det mener jeg er horribelt feil. UiO skal være eksellent. Vi er ikke best i verden, men vi har et ønske om å være det. Vårt oppdrag er ikke: «Universitetet i Oslo, oppdraget er å få så lite midlertidighet som mulig.» Vårt oppdrag er å være eksellente i forskning, utdanning og samspill med samfunnet.
− Hva er det som mangler i debatten?
− Vi må gjøre en analyse. Er det best at vi har flest mulig fast ansatte, eller kan det være slik at vi trenger et regelverk som gjør det enkelt å få inn nytt blod kontinuerlig? En åpen kanal der folk kan være en stund i Oslo og dra til Harvard, eller komme fra Stanford og være tre år i Oslo. Kan det være slik at vi trenger en ganske stor og fleksibel arbeidsmasse for at vi skal bli eksellente på det som er vårt oppdrag? Den debatten har vi ikke i det hele tatt. Vi har liksom bare bestemt at midlertidigheten skal ned.
− Hvordan mener du dette kan gå ut over kvaliteten?
− Jeg stiller spørsmål ved om det virkelig er slik at om vi tar midlertidigheten enda mer ned, at vi da blir bedre på å gjennomføre oppdraget vårt. Ta Ivy League-universitetene (åtte toppuniversiteter, journ. anm.) i USA. Der har du en ganske stor bevegelig masse av forskere som kommer inn med nye ideer til en eksisterende forskningsgruppe og får den gruppa til å utvikle seg, for deretter å reise videre til andre universiteter.
− Du sier også at vitenskapelig ansatte på universitetene ikke er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet?
− Jeg jobber på et universitet og har en forskergruppe. Jeg ser hva det gjør med individet å ikke føle seg helt trygg. Har jeg jobb om ett eller to år? Jeg er i denne verdenen, så jeg forstår problemet. Men når det er sagt: De personene som er midlertidig ansatt på et universitet – er de noen middelmådigheter som ikke har sjanse til å få seg en annen jobb? Mitt svar er nei. De som har fått jobb ved UiO eller NTNU, selv om det er midlertidig, tilhører de beste. Det er de skarpeste og beste hjernene. De har ikke noe problem med å få seg en annen jobb om det skulle vise seg at de ikke får fast stilling ved universitetet.
− Tror du at amerikanske eliteuniversiteter er gode fordi de har mange midlertidig ansatte de kan trekke på, eller kan det være at de har mer ressurser og generelt helt andre forutsetninger enn skandinaviske universiteter?
− Det kan jeg selvfølgelig ikke svare på, for jeg har ikke sett noen studier på det. Det som for meg framstår ganske tydelig, er at når du får folk med en annen bakgrunn inn i din gruppe, da kommer de med ny kunnskap. Dette tror jeg alle på norske universiteter også opplever. Om du blander de med de som er i gruppa, får du noe nytt. Om vi derimot stenger oss inne for mye, om vi går ned til null i midlertidighet, så struper vi mobiliteten.
− Regjeringen vil at midlertidigheten ved universiteter og høgskoler skal ned mot nivået i resten av arbeidslivet, rundt åtte prosent.
− Det mener jeg er helt vanvittig. Om man hadde gjort en analyse og den viste at midlertidighet på linje med det øvrige arbeidslivet gjør universitetene bedre, hadde man hatt et vitenskapelig grunnlag. Men det har de ikke. Hvorfor vil man optimalisere ut fra parameteren midlertidighet og ikke parameteren å være eksellent?
− Tall som ble lagt fram for styret ved UiO, viste 17 prosent midlertidighet, og da var stipendiater og postdoktorer ikke med. Det er ganske høyt?
− Vet du hva, jeg kan ikke kommentere de tallene. For da ville jeg implisitt sagt at jeg vet hva som er det beste. Og det har jeg ikke noen anelse om. Jeg tror ikke noen i Norge har det. Det hadde vært veldig fint om vi kunne hatt en debatt om dette, med de rette forutsetningene. I en dialog med Kunnskapsdepartementet hadde det gått an å få etablert et ekspertpanel fra universiteter rundt i verden, med sikte på å samle erfaringer og ta de rette valgene.
− De gangene du har tatt opp dette, føler du at du får gehør?
− Folk hører hva jeg sier. Enkelte er veldig uenige med meg. Det er veldig fint at vi kan ha debatt om det. Men jeg hadde syntes det var enda finere om vi kunne tatt debatten på et høyere nivå, altså på regjeringsnivå.
− I din forskergruppe i Uppsala, hva skal til for at du anbefaler fast ansettelse?
− Det gjør jeg veldig ofte! Det er mange ting som må til. Den personen må for det første være eksellent i det han eller hun gjør. Og jeg må vite at det er finansiering for vedkommende i et visst antall år framover. Da gjør jeg alt jeg kan for å fremme den personen. Dette innebærer at vi har en gruppe med fast ansatte. Men vi har også en del postdoktorer og forskere som ikke er fast ansatt. Og som kommer og går fra ulike land.
− Hva er dine egne erfaringer med ikke å være fast ansatt?
− Jeg har vært midlertidig ansatt i mange år, så jeg vet hvordan det er. Jeg husker ikke hvilket år jeg fikk fast ansettelse, men tror det var i 2003 eller 2004. Men vet du hva, jeg tenkte ikke på det. Jeg tror ikke jeg hadde fokus på det. Jeg hadde fokus på jobb.
− Når vi snakker nå, er klokka nærmere fem en fredag ettermiddag. Som journalist er det vanskelig å få tak i professorer på norske universiteter på dette tidspunktet. Jeg tør ikke ringe engang. Spesielt nå som det er godt skiføre og alt.
− Ja, hehe. Okei.
− Hvordan er det i Sverige, er det folk på universitetene på dette tidspunktet? Skal du tilbake på jobb nå?
− Nei, jeg skal ikke på jobb etter dette. Jeg holder på å skrive en stor rapport som jeg skal fortsette med i helga. Jeg skal jobbe en time til i kveld, og så skal jeg ha fredagsfri. Og så fortsetter jeg. Men når det gjelder det du sier, så har jeg mange kollegaer som er professorer på ulike universiteter i Norge. Og de jeg kjenner, jobber kjempehardt. Så jeg tror ikke professorer i Norge er noe latere enn professorer i Sverige. De jobber hardt alle sammen.
Les også:
