Publisert 13. februar 2025 kl. 12:53
Sist tirsdag ble Sigrun Aasland ny statsråd for forskning og høyere utdanning. Hun er den fjerde i denne stortingsperioden, men den første fra Arbeiderpartiet. Aasland har vært leder i miljøstiftelsen ZERO, nestleder i tenketanken Agenda og har en mastergrad i internasjonal økonomi og konflikthåndtering fra Johns Hopkins University i USA. Hun har vært statssekretær i Klima- og miljødepartementet siden i mai i fjor.
− I forrige uke la statsminister Jonas Gahr Støre fram en punktliste om hva regjeringen skal prioritere. Et av punktene var å støtte internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge innen klima, energi og global helse. Hva vil det bety i praksis?
− Det betyr egentlig akkurat det som står der. Hvilke miljøer det er og hvilke penger – det er det ennå litt for tidlig å si noe om. Dette er miljøer som allerede gjør det godt i EUs forskningsprogrammer. Vi har sterke fagmiljøer. Men vi er opptatt av å bruke tida nå på å løfte virkelige sterke fagmiljøer i Norge, og gjøre det også på noen av de store samfunnsoppgavene som vi er nødt til å løse.
− Hvorfor blinker dere ut disse temaene?
− Det er jo fordi vi vet vi har enormt store utfordringer. Klimaendringene er reelle og veldig tydelige og altoverskyggende. Utenriksministeren har sagt at det eneste som kan ødelegge mer enn enn klimaendringene er en atomkrig. Dette er en massiv trussel som vi er nødt til å gjøre noe med. Så har vi kjempegode kompetansemiljøer i Norge, både på å forutse og forholde seg til klimaendringer, og også på energi- og klimaløsninger. Vi mener forskningen har en veldig viktig rolle å spille her.
− Hvordan skal dere konkret gjøre denne satsingen, blir det for eksempel nye sentre eller nye utlysninger?
− Om det skal være nye sentre eller om det skal være økt satsing er det litt for tidlig å si noe om. Men det er i hvert fall et tydelig signal om at dette er noe vi har lyst til å prioritere opp.
− Dere har også pekt på forskning på global helse. Dette kommer samtidig som president Donald Trump trekker USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), og skjebnen til bistandsdirektoratet USAID er uviss. Hvordan henger dette sammen med den satsingen dere signaliserer?
− Jeg vil si at det kommer ut av en analyse av hva som er store utfordringer vi må løse, helt uavhengig av hva andre land nå finansierer. Dette er store oppgaver som lå der for et halvt år siden, og lang tid før det, som vi ser kommer til å trenge et solid kunnskapsgrunnlag og tydelige satsinger. Vi trenger sterke fagmiljøer i Norge som er koblet på sterke fagmiljøer internasjonalt, og som er koblet på næringsliv og vår framtidige konkurransekraft.
− Klimaforsking er bredt felt. Hvor er det du mener Norge bør sette inn støtet når det gjelder mer forskning?
− Det er et par steder vi har fortrinn, blant annet innen karbonfangst og lagring. Der har vi gode forskningsmiljøer og gode næringslivsmiljøer. Vi har mye kunnskap på og teknologi og gode forskere på energisystemer og alternativ energi. Så har vi veldig spennende forskningsmiljøer på energisystemer og fornybar energi. Vi har også ledende arktiske forskningsmiljøer, og forskningsstasjonen Troll i Antarktis som er kjempeviktig.
− Men du kjenner dette feltet godt med din bakgrunn. Hvor er det den norske innsatsen virkelig kan bidra og tette kunnskapshull?
− Jeg tror jeg skal kaste ballen til forskningsmiljøene, fordi det finnes så mange sterke miljøer som har god innsikt i hvor de hullene er. For oss er det viktig å sette av midler, satse og gi rammebetingelser og så må forskningsmiljøene også være med og peke ut dette.
− I fjor advarte du som leder i ZERO i en kronikk i Dagens Næringsliv mot at samfunnsøkonomene alene skal råde grunnen i debatten om klimatiltak, og viste til det såkalte «jerntriangelet» i norsk politikk av økonomer fra Finansdepartementet, SSB og Økonomisk institutt ved UiO. Mener du fortsatt at økonomene har hatt for mye makt i klimadebatten?
− Som jeg skrev i den kronikken så mener jeg også at økonomene har en utrolig viktig rolle å spille i norsk politikk, for eksempel med etableringen av handlingsregelen og hele Oljefondet. Så dette er ikke til forkleinelse for økonomifaget, som jeg selv er en del av. Men vi har veldig mange sterke fagmiljøer i Norge som jeg mener bør ha en enda større plass i den offentlige debatten. Det er for eksempel naturvitere, det er ingeniører og det er helsevitenskap. Det er et stort rom i offentlig debatt for flere fagområder. Men så trenger vi økonomene også.
− Regjeringen er også opptatt av forholdet mellom næringsliv og forskning. Hvordan skal Norge best utforme forholdet mellom offentlig forskning og styrking av norsk konkurranseevne? USAs satsing på grønn omstilling under Bidens presidentperiode er en modell, og den mye omtalte Draghi-rapporten utarbeidet under ledelse av EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi kan peke mot en annen?
− Jeg tror en styrke vi har i Norge er at vi har et veldig tillitsbasert samfunn. Vi har korte avstander. Når vi får til de uformelle, gode samarbeidsrelasjonene mellom akademia og næringsliv, så er vi på vårt beste. Og så har Draghi-rapporten pekt på den typen klynger hvor man ikke bare bestiller et forskningsprosjekt, men over lang tid samarbeider mellom næringsliv og akademia. Det er kanskje amerikanerne flinkere til enn europeerne. Og det må vi ta inn over oss og jobbe mer med.
− Hurdals-plattformen lovet en tillitsreform. Det har blitt færre konkurranseutsatte ordninger og færre tellekanter. Har du noe planer om nye initiativer på dette feltet?
− Jeg tror i hvert fall at det som er gjort har vært veldig viktig. Det skal brukes mindre tid på å telle og rapportere og mer tid på å tenke strategisk, forske og formidle. Det har vi gjort nå gjennom endringer i finansieringssystemet. Endringene gir universiteter og høgskoler mer tillit og strategisk handlingsrom til å innrette forskning og utdanning etter samfunnets behov og egne prioriteringer. Det er viktige grep, og det skal vi holde fast ved. Og så er jeg åpen for innspill fra sektoren om hvordan dette kan bli enda bedre.
− Din tante Tora Aasland hadde samme statsrådpost som du har nå fra 2007 til 2012. Får du noen gode råd?
− Jeg har sagt til henne at neste gang hun er i Oslo, hun bor jo på Jæren, må hun komme innom. Så kan vi ta en grundig prat om hvilke gode råd hun har til meg. Hun er i hvert fall en veldig viktig støttespiller og heiagjeng og det er veldig gøy å kunne ha henne i nær omgangskrets.
− Hun var den første som hadde denne statsrådposten med ansvar for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet?
− Ja, det var første gang man delte det. Så håper jeg at jeg ikke blir den siste da. Det er en viktig rolle å skille ut fordi det er et stort felt. Og så er det selvfølgelig et samspill med det som handler om grunnskole og videregående skoler, men også med alle andre deler av regjeringen.
Les også:
