Publisert 4. februar 2025 kl. 20:47
Tirsdag fikk hun nøkkelkortet til statsrådskontoret fra avtroppende statsråd Oddmund Hoel. Det var et vennlig skifte der begge hadde bare gode ord å si om hverandre. Den nye regjeringen skal styre videre på mye av den samme politikken som den avgåtte Ap/Sp-regjeringen.
Samtidig lover Aasland at det skal merkes at det har skjedd et skifte i statsrådstolen. Aasland blir den første Ap-statsråden på feltet på 24 år.
Forskning for å løse klimautfordringer, global helse og behovet for internasjonalt samarbeid var noen av sakene hun flagget på første dag.
– Du har omtrent åtte måneder til valget. Det er kort tid. Hva kan man rekke å gjøre på den tida?
– Man må i hvert fall velge seg noen saker å jobbe med. Men jeg håper at vi skal få gjort mye og jeg lover å holde et høyt arbeidstempo. Jeg har lyst til å snakke med og besøke mange nå i den første tiden og så skal jeg komme raskt i fart. Vi skal få gjort mye på åtte måneder, sa hun til Forskerforum.
På sin første dag snakket hun hyppig om behovet for internasjonalisering og internasjonalt samarbeid, på en annen måte enn de tre Sp-statsrådene som kom før henne har gjort.
– Det har vært en bekymring i sektoren at det har vært for sterk betoning av det nasjonale. Vil du ha mer vekt på internasjonalisering?
– Jeg vil ha mer internasjonalisering. Og så skal jeg ikke si nå hva som har vært feil og ikke feil, sa Aasland.
Hun ville ikke ta stilling til konkrete saker som innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS og norskkrav for utenlandske stipendiater.
Aasland sa at utfallet i disse sakene var et resultat av vanskelige avveininger, og ville sette seg grundig inn i dem. Samtidig sa hun også at hun var åpen for at politikken «må videreutvikles og justeres hele tiden», og utelukket dermed ikke endringer.
Den nye statsråden la stor vekt på behovet for internasjonalt samarbeid innen forskning og høyere utdanning.
– Vi er et lite land. Vi har masse sterke forskningsmiljøer. Men skal de fortsette å være sterke og ikke minst ha betydning for de store internasjonale oppgavene som vi må løse, så er det sånn i forskningen som i alle de andre problemene vi skal løse nå, at vi er nødt til å ha godt samarbeid på tvers av landegrenser. Det må vi legge til rette for så godt vi kan, sa Aasland.
Aasland har utdanning fra Universitetet i Bergen, franske Université de Perpignan og Johns Hopkins University i Washington D.C. Hun ble i fjor konstituert som statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Fram til det var hun leder i miljøstiftelsen ZERO, som arbeider med praktiske løsninger på klimautfordringene.
I tillegg har Aasland vært nestleder i Tankesmien Agenda, som er en tankesmie med sosialdemokratisk tilsnitt. Hun har tidligere også arbeidet som rådgiver for SVs stortingsgruppe og vært leder for Norsk studentunion.
Den nye statsråden er niese av Tora Aasland, som var statsråd for forskning og høyere utdanning fra 2007 til 2012 i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.
Den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet er blant sakene som ligger i departementet og venter på den nye statsråden. Det kan ligge an til at denne meldingen får et tydelig politisk stempel fra henne. Aasland understreket overfor Forskerforum at meldingen ikke er ferdig.
– Jeg skal også være med å ferdigstille den og sørge for at den blir god. Det samme gjelder fagskolemeldingen. Så det kommer to viktige meldinger i løpet av våren, sa hun.
– Hva tar du med deg av klimabiten av det du har gjort tidligere inn i stillingen som statsråd?
– For det første så er det helt åpenbart at skal vi løse klimautfordringene som en av mange store oppgaver så er vi helt avhengig av utvikling, kunnskap, innovasjon og forskning. For det andre så er det viktig at vi hegner om den kunnskapsbaserte debatten. Der har forskningsmiljøene også en kjempeviktig rolle å spille.
– Kan vi vente mer penger til klimateknologi?
– Jeg tror ikke jeg skal love noen forskningsmidler i verken den ene eller andre retningen. Men vi skal se på hele innretningen, både forskningssystemet og forskningsfinansieringen. Forskningen skal løse viktige samfunnsoppgaver. Statsministeren sa også veldig tydelig i dag at klima og miljø er en av de store og viktige samfunnsutfordringene som vi ikke glemmer selv om det ikke står like høyt oppe på dagsordenen hele tiden. Og der trenger vi forskning, som vi trenger på mange andre områder.
Oddmund Hoel hadde sin siste arbeidsdag som statsråd for forskning og høyere utdanning tirsdag, med overlevering av nøkkelkort som en av oppgavene. Han sa at han var glad for at det var nettopp Aasland som tok over statsrådposten:
– Det var så kjekt at det ble du!
Deretter gikk han rett over på å understreke hvor viktig denne jobben er:
– Du kommer til et departement som er det departementet som må tenke mest langsiktig, fordi vi driver med det aller viktigste landet har, nemlig folk. De folkene som skal drive samfunnet, drive næringslivet og drive verdiskapning om flere tiår. De må vi tenke på i dag, sa han.
I likhet med Aasland gikk også Hoel fra å være statssekretær til å være statsråd. Denne erfaringen mente han ville komme godt med.
Hoel pekte på at en viktig oppgave for Sp har vært innsats for møte mangelen på kompetent arbeidskraft i samfunnet. Han mente at det vil bli en enda viktigere utfordring for høyere utdanning i tida som kommer.
– Vi har gjennom de årene vi har styrt, fra Senterpartiet sin side, hatt noen store samfunnsutfordringer vi har måttet møte. Og noen av dem har du jobbet mye med selv. Det viktigste vi har å tilby i møtet med de samfunnsutfordringene er forskning og kunnskap, sa Hoel.
Les også: